Til Odelstinget.
Undertegnede stortingsrepresentanter gjør fremlegg om endring av § 46 i straffeloven om kriminell lavalder, om endring i straffeprosesslovens § 172 om rettshåndhevelsesarrest og skadeserstatningslovens § 1-2 nr. 2 om foreldres økonomiske ansvar for skadeforvolding.
Trygghet mot overgrep og vold er en forutsetning for frihet og
livsutfoldelse. Kriminalitet begynner ofte i det små, men
kan ende i alvorlig kriminalitet. Spesielt alvorlig er den tendens
at stadig yngre personer begår alvorlig kriminalitet.
Statistikken for kriminaliteten i første halvdel av 1998
viser en stigning på fem pst. Samtidig viser statistikken
at halvparten av alle ran i Oslo begås av ungdom under
20 år, og at ofrene ofte er annen ungdom. (Aftenposten
4. og 5. august 1998.)
Et særlig problem synes å være kriminelle
gjenger som hovedsakelig består av personer av utenlandsk
opprinnelse. Disse voldelige gjengene eller subkulturene finner
vi i storbyene, og spesielt i Oslo. De kjemper om dominans med hensyn
til makt og ære, samtidig som de forsøker å skaffe
seg størst mulig kontroll over det kriminelle markedet.
Svært få nordmenn er involvert i disse miljøene,
hvor det utøves rå vold og hvor mange av medlemmene
er unge.
Kripos beskriver situasjonen slik:
«I senere år har vi imidlertid sett
en utvikling i retning av at profesjonelle kriminelle, i større
utstrekning enn tidligere, benytter seg av grov vold og/eller trusler
for å oppnå profitt. Grove forbrytelser som narkotika,
ran med gisseltaking, trusler om vold, våpenbruk m.v. er
blitt et mer vanlig innslag i vår hverdag ...
De kriminelle organiserer seg ofte i gjenger, der en stor del
av aktiviteten er knyttet til kriminell virksomhet. Gjengkulturen
har blitt et problem ved at miljøene er svært
lukkede, og en ofte svært hard indre justis gjør
det vanskelig å trenge inn i dem. Gjengene beskyttes av
voldsutøvelse og trusler både innad og utad.»
Årsakene til kriminalitet er sammensatte og kompliserte,
og spesielt for unge lovbrytere er det viktig med forebyggende tiltak,
i form av en skikkelig familie- og skolepolitikk. Men dette er dessverre
ikke alltid nok. For hver gang en forbryter slipper unna fordi en
forbrytelse er for liten, eller vedkommende er for ung, kan en gjerningsmann
bevege seg nærmere en permanent kriminell løpebane.
Derfor er det avgjørende at enhver forseelse og forbrytelse
blir møtt med rask etterforskning, avgjørelse,
eventuelt dom, og reaksjon.
Regjeringens tiltaksplan mot vold har dessverre alt for lite
konkret innhold til å løse dagens problemer. Så vel
Riksadvokaten som Barnevernsvakten, Ungdom mot Vold, Oslo Politikammer
og flere politimestre har foreslått konkrete virkemidler
ut over dette. Høyre mener at det nå er behov
for konkret handling, og fremmer derfor en rekke forskjellige forslag
for å ta tak i voldsproblemet.
Dessverre ser vi i dag at det er mange unge under den kriminelle
lavalder som begår alvorlig kriminalitet. Utviklingen de
siste årene har dessverre vist at dagens reaksjonsmuligheter
ikke er tilstrekkelige overfor kriminalitet i denne aldersgruppen.
Endog er det enkelte kriminelle miljøer som spekulerer
i denne aldersgrensen. Høyre tror derfor det er riktig å senke lavalderen
til 14 år. Formålet er ikke å få anledning til å sette
14-åringer i fengsel. Andre alternativer som samfunnstjeneste,
betinget dom med tilsyn og elektronisk husarrest, er mer nærliggende.
Det viktige er at man har en straffetrussel også overfor
denne aldersgruppen, og at samfunnet har anledning til å gi
en konkret reaksjon. Spesielt viktig synes dette å være overfor
gruppene av hardkokte unge gjengkriminelle.
Barnevernet er en viktig instans for å forebygge og
stoppe pågående kriminell aktivitet blant mindreårige
og unge lovbrytere, men Barnevernet føler i dag at de har
for begrenset myndighet. Regjeringen bør vurdere om det
skal legges inn en hjemmel som gir barnevernet anledning til å vurdere
samfunnets hensyn, i tillegg til hva som er barnets beste. I enkelte situasjoner
med ekstremt vanskelige unge lovbrytere må samfunnet ha
anledning til å beskytte potensielle ofre for nye overgrep
på bekostning av hva som isolert sett kan være
det beste for barnet i den gitte situasjon. Høyre mener
at barnevernet i alle fall må kunne brukes til å forebygge
og bekjempe kriminalitet, og fremmer forslag i tråd med
dette.
Et tredje forslag som bør vurderes, er om det skal opprettes
en egen forvaringsordning/institusjon for harde ungdomskriminelle
som sorterer under barnevernet.
Ledende personer innenfor Oslo Barnevernsvakt har tatt til orde
for at det skal nedsettes en kommisjon for å utrede tiltak
for å bekjempe barnekriminalitet. Høyre støtter
et slikt forslag og ber Regjeringen snarest nedsette et hurtigarbeidende
utvalg som kan bestå av fagpersoner innenfor barnevernet,
pedagogikk og politi, for å se på nødvendige
tiltak innenfor barnevernet. Et annet forslag som har vært
fremmet, er at det opprettes en egen «barnevernsdomstol» som kan
ta akuttvedtak om tvangsinngrep. Dette forslaget bør et
slikt utvalg også vurdere.
Etter dagens straffeprosesslov § 172 kan retten ilegge
rettshåndhevelsesarrest for å forhindre at publikum
kan møte forøvere av meget grov kriminalitet som
ikke oppfyller de vanlige vilkårene for varetekt. Høyre
mener at dette er en riktig og viktig bestemmelse, fordi den motvirker
følelsen av utrygghet hos tidligere ofre ved å møte
gjerningsmenn som er på frifot mens saken er under domstolsbehandling. Høyre ønsker
derfor at bestemmelsen får utvidet bruk også overfor
andre typer alvorlig kriminalitet som legemsbeskadigelse, utpressing
og ran. Derfor foreslås grensen for bruk av rettshåndhevelsesarrest redusert
til strafferamme på minst 5 år.
Etter påtaleinstruksen § 9-2 bør
ikke personer under 18 år pågripes eller varetektsfengsles
dersom det ikke er særlig påkrevet. Høyre
har det inntrykk at denne bestemmelsen nærmest praktiseres
som et forbud mot varetektsfengsling av mindreårige. Dessverre
er det slik at det er en liten gruppe med alvorlige gjengangerkriminelle
under 18 år. For denne gruppen bør det i enkelte
tilfeller benyttes varetektsfengsling rett og slett for at samfunnet
skal ha anledning til å beskytte seg mot nye overgrep.
Høyre ønsker derfor at regelen mykes opp f.eks.
ved at hele første ledd fjernes eller kravet om «særlig» årsak
fjernes.
Høyre vil understreke at barnevernet fortsatt vil ha
en viktig oppgave, og skal derfor kobles inn i disse sakene.
For å ransake en person kreves det etter straffeprosessloven
skjellig grunn til mistanke om en straffbar handling. I forbindelse
med at stadig flere ungdomsgjenger bærer våpen
på offentlig sted, har påtalemyndigheten ved Riksadvokaten
tatt til orde for at kravet om mistanke skal lempes slik at man
lettere kan få tatt beslag i ulovlige våpen. Høyre
mener at den ulempe som den enkelte kan bli utsatt for ved en ransaking
nøye må veies opp mot den fare ulovlig våpenbesittelse
kan medføre. I dette tilfellet bør sikkerheten
til de som kan bli utsatt for tilfeldig vold og ran veie tyngst.
Det er ikke slik at en lemping av beviskravene vil føre
til en praksis med tilfeldig ransaking og kontroller etter innfallsmetoden
fra politiet. Men kravet vil ikke lenger være at det er
sannsynlighetsovervekt for at man finner våpen, men i stedet
f.eks. at det er sannsynlig å finne våpen.
I forhold til den preventive effekt av straffen for en forbrytelse,
er det avgjørende at forbrytelsen raskt blir oppklart og
blir møtt av en reaksjon. Spesielt er dette viktig overfor
unge lovbrytere. Derfor skaper køer i domstolsapparatet
en uheldig avstand hos gjerningsmannen mellom handling og konsekvens.
Derfor ønsker Høyre at en sal ved Oslo byrett
reserveres til «hurtigsaker» som politiet anser
det er spesielt viktig å skaffe en rask reaksjon. Dette
vil typisk gjelde unge lovbrytere som ikke må rekke å utføre
nye kriminelle handlinger før de får en reaksjon
for deres første overtramp. Det vil også med fordel
kunne benyttes overfor «gjengangere» som ikke
skal få anledning til å samle opp en så stor
straffereduksjon ved pådømmelse av straff for
flere lovbrudd.
I dag har politiet etter skadeserstatningsloven § 1-2
nr. 2 mulighet til å ilegge foreldre til umyndige barn økonomisk
ansvar for hærverk o.l. for inntil kr 5 000.
Høyre mener at denne regelen bør brukes i større
utstrekning og at dette ansvaret bør kunne utvides. Ofte
vil en reaksjon på lommeboken kunne vekke enkelte foreldre.
Politiets myndighet til å ilegge bøter (forenklede
forelegg) må utnyttes langt bedre enn i dag. Høyre ønsker
derfor å heve grensen for foreldres mulige økonomiske
ansvar til kr 20 000.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
A.
Vedtak til lov
om endringer i lov av 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig
Straffelov, i lov av 22. mai 1981 nr. 25
om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven),
og i lov av 13. juni 1969
nr. 26 om skadeserstatning.
I.
I lov av 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov
(straffeloven), gjøres følgende endring:
§ 46 skal lyde:
Ingen kan straffes for handling foretatt før det fylte
14 år.
II.
I lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i
straffesaker (Straffeprosessloven), gjøres følgende endring:
§ 172 første punktum skal lyde:
Når noen mistenkes for en forbrytelse som kan medføre
fengsel i 5 år eller mer, eller forsøk på en slik
forbrytelse, kan han pågripes såfremt det foreligger
tilståelse eller andre forhold som i særlig grad styrker
mistanken, selv om vilkårene i § 171
ikke er til stede.
III.
I lov av 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning, gjøres
følgende endring:
§ 1-2 nr. 2 skal lyde:
Uansett egen skyld svarer foreldre for skade voldt forsettlig
eller uaktsomt av deres barn under 18 år som de bor sammen
med og/eller har omsorg for, med inntil 20 000
kroner for hver enkelt skadevolding.
IV.
Denne lov trer i kraft straks.
B.
1. Stortinget ber Regjeringen opprette
et hurtigarbeidende «Barnekrimutvalg», der målet
er å lage en tiltaksliste som kan brukes mot ungdomsgjengene.
2. Stortinget ber Regjeringen endre påtaleinstruksen
slik at grov kriminalitet utført av ungdommer gir grunnlag
for å begjære varetekt i større grad.
3. Stortinget ber Regjeringen fremme lovendringsforslag
som reduserer kravet til mistanke for å kunne foreta ransaking
etter våpen.
4. Stortinget ber Regjeringen innføre en prøveordning
hvor det reserveres en sal ved Oslo byrett til saker som påtalemyndigheten/politiet ønsker
en særlig rask behandling av ut fra preventive hensyn,
for eksempel for unge lovbrytere eller gjengangerkriminelle.
1. desember 1998.