Til Stortinget
Ivo Caprino døde den 8. februar 2001, 80 år
gammel. Caprino er kjent av barn i alle aldre for sin produksjon
av dukkefilmer, helt fra debuten i 1948 og fram til sin død,
med Norges største internasjonale filmsuksess; Flåklypa
Grand Prix som kronen på verket i 1975. Caprinos første
helaftens spillefilm var «Ugler i mosen» fra 1958,
mens han i tillegg har laget en rekke kortfilmer med dukker i hovedrollene, med
temaer fra norske folkeeventyr («Askeladden og de gode
hjelperne», «Reveenka» m.m.), eventyr
av H.C. Andersen («Den standhaftige tinnsoldat»)
og filmatiseringen av «Karius og Baktus» av Torbjørn Egner.
Caprino har også laget flere panoramafilmer med bilder
fra norsk natur, blant annet for visning på Nordkapplatået
og i Hunderfossen Nasjonalpark, basert på hans egen teknikk
for visning av filmene i supervidvinkelformat.
I henhold til et oppslag i Aftenposten Aften den 13. februar
2001 er to av Ivo Caprinos første fargefilmer så ødelagt
at de bare kan vises i sort/hvitt, fordi selve filmmaterialet
er i ferd med å tæres i stykker gjennom kjemiske
prosesser, som krever omfattende restaurering for å kunne
stanses. Det gjelder filmene «Musikk på loftet» og «Dukkedrøm».
Digital teknikk kan bidra til å redde disse filmene fra
1951, men kostnadene er anslått til 2 mill. kroner, mens
Norsk Filminstitutts samlede årsbudsjett til restaurering
av film er på 3,8 mill. kroner. Instituttet har bedt Kulturdepartementet
om 10 mill. kroner, utfra en samlet plan om restaurering av norske
fargefilmer fram til 1970.
Også «Den standhaftige tinnsoldat»,
vist en rekke ganger i barne-TV på norsk fjernsyn, og en
av klassikerne i Caprinos kortfilmproduksjon, er i faresonen. Det
samme gjelder «Ugler i mosen» fra 1958, og som
det med digital teknikk utfra opplysninger fra filmarkivleder Håvard
Oppøyen ved Norsk Filminstitutt (jf. artikkelen i Aftenposten
Aften den 13. februar 2001) vil koste mellom 8 og 10 mill. kroner å restaurere.
Det mangler midler til å ivareta og restaurere norske
fargefilmer, som utgjør en vesentlig del av nyere norsk
kulturhistorie. Helt fremst i dette kulturbildet står Ivo
Caprinos samlede produksjon, fordi den har holdt seg levende for
stadig nye generasjoner av nordmenn, også et halvt århundre
etter at de første filmene ble skapt. Caprinos plass i
norsk kulturhistorie er så ubestridt at det vil framstå som
utilgivelig dersom hans kulturskatter skulle gå tapt som
en konsekvens av manglende ressurser til ivaretakelse av filmene.
Nødvendige midler bør dermed stilles til rådighet
for at en ivaretakelse av Caprinos filmer kan finne sted.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en bevilgning til
ivaretakelse og istandsetting av Ivo Caprinos filmproduksjon.
14. februar 2001