Til Stortinget
I løpet av våren 2002 fikk Norsk Pasientskadeerstatning
stadig henvendelser fra pasienter og pårørende
om erstatning etter bruk av munnpenselen Dent-O-Sept. Ifølge
fagrådgiver Thor Foyn i NPE, sitert i Dagbladet den 13.
april 2002, beskrev de fleste som hadde tatt kontakt om saken sykdomsforløpet med
klare fellestrekk etter bruk av Dent-O-Sept; akutt lungebetennelse
og blodforgiftning, i noen tilfeller med døden til følge.
Det har, ifølge Aftenposten den 27. juni 2000, vist seg
at munnpenselen, helt siden 1995, har vært infisert med
en annen potensielt farlig bakterie enn den som ble funnet i år.
Flere pasienter enn de som ble kjent i vår kan derfor være
smittet tidligere. Det er også mulig at noen er døde
og at pårørende ennå ikke er klar over årsaken
og en eventuell rett til erstatning.
Den 25. april 2002 redegjorde helseminister Dagfinn Høybråten
i Stortinget om funn av smittsom bakterie på produktet
Dent-O-Sept. I sin redegjørelse viste helseministeren til
at det her dreide seg om Pseudomonas-bakterien - en bakterie som
sjelden forårsaker sykdom hos friske personer, men som
kan gi alvorlige infeksjoner hos personer med nedsatt immunforsvar.
Smitte fra Dent-O-Sept var på dette tidspunkt funnet i
13 sykehus, og 134 personer var blitt smittet. Noen av disse pasientene
døde, uten at det i april 2002 var kjent om dette skyldtes
denne smitten eller andre årsaker. Helseministeren regnet
den 25. april 2002 med at flere tilfeller ville bli meldt.
Produsenten av munnpenselen har, ifølge helseministerens
redegjørelse, hatt reklamasjoner på produktet
Dent-O-Sept mange ganger i året på grunn av misfarging
og utette pakninger helt tilbake til 1990. I 1999 kontaktet produsenten,
Snøgg Industrier A/S, Næringsmiddeltilsynet
på grunn av misfargede munnpensler og mottok informasjon
om bakteriefunn og råd om hvordan forurensningen kunne
stoppes. Verken produsenten eller Næringsmiddeltilsynet
meldte fra til helsemyndighetene.
Helseministeren ga i sin redegjørelse uttrykk for at
tilsynet med produsenter av medisinsk utstyr bør styrkes
og at ressursser vil bli tilført i den grad det er behov
for dette. Han ga videre uttrykk for at han vil inkludere Næringsmiddeltilsynet
i meldeplikten knyttet til feil ved medisinsk utstyr. Forslagsstillerne mener
at dette er en riktig utvikling og regner med at dette vil bli fulgt
opp.
Helseministeren ga også den 25. april 2002 uttrykk for
at Norsk Pasientskadeerstatning skulle ivareta pasientens behov
for erstatning i denne saken, og det ble i Revidert Nasjonalbudsjett
for 2002 gitt en utvidelse av den midlertidige erstatningsordningen, som
gjelder for sykehus, til også å gjelde pasienter
i aldershjem, sykehjem og i hjemmesykepleien. Den nye loven om pasientskader
trer i kraft 1. januar 2003. Av helseminister Høybråtens
uttalelser den 25. april i Stortinget mener forslagsstillerne det
kan forståes en vilje til å sørge for
at de pasientene som er blitt skadelidende i Dent-O-Sept-skandalen
skal få ivaretatt sitt behov for erstatning i denne saken.
Sommeren 2002 ble det offentliggjort at en pasient, som to ganger
var blitt smittet av Dent-O-Sept og hadde fått blodforgiftning,
ville få en erstatning på kr 5 000. Stortingsrepresentantene
Olav Gunnar Ballo (SV) og John I. Alvheim ga i mediene uttrykk for frustrasjon
over beløpets størrelse og over at det ikke var
mulig å gi erstatning ut over dette beløpet. Forslagsstillerne
kan vanskelig akseptere at pasienter med flere alvorlige lidelser,
som i tillegg to ganger blir påført alvorlig blodforgiftning
av helsevesenet, ikke skal ha krav på en erstatning som
gjenspeiler samfunnets plikt til å gjøre det som
er mulig for å kompensere for lidelser og angst. Et beløp
på kr 5 000 må i denne sammenheng
nærmest virke som en provokasjon.
Professor Aslak Syse uttalte til Aftenposten den 23. juli 2002
følgende:
"Politikerne kjenner regelverket godt etter en grundig gjennomgang
av lovverket de siste årene. De har selv vært
med på å vedta en ny lov om pasientskadeerstatning
så sent som den 15. juni 2001. Loven trer i kraft 1. januar
2003, og ingen har foreslått endringer som kunne gitt pasientene
andre erstatningssummer - for eksempel forslag om at vanlige erstatningsregler ikke
skulle gjelde for selve utmålingen. Nå ber politikerne
om at det i alle fall skal gis erstatning for "tort og svie", det
som kalles oppreisning. Det er det i sjeldne tilfeller adgang til
etter dagens regler, men Stortinget vedtok å fjerne denne
muligheten i tråd med det fremlagte forslaget".
Ifølge Aftenpostens nettavis den 23. juli 2002 mener
professor Syse at lovverket er "klokke klart" i slike saker og at
kun økonomisk tap, for eksempel tapt arbeidsinntekt, tap
av fremtidig arbeidsinntekt eller kostnader forbundet med forlenget
sykeleie på grunn av smitte fra Dent-O-Sept-penselen kan
dekkes. Professor Syse uttaler i samme avis følgende:
"NPE har ingen mulighet til å gi erstatning for tort og
svie, dersom det ikke kan påvises at enkelte personer i
helsevesenet har opptrådt grovt uaktsomt, noe som i denne
sammenheng betyr sterkt klanderverdig".
Han anser det som lite sannsynlig at helsepersonell i disse tilfellene
har handlet grovt uaktsomt.
Etter forslagsstillernes mening må helseinstitusjonene
ha et selvstendig ansvar for at de hjelpemidler som tas i bruk i
behandling og pleie ikke gir muligheter for overføring
av smitte til pasientene. Dent-O-Sept-saken er en av de største
helseskandaler i nyere tid etter forslagsstillernes mening, og det
må være klanderverdig og uforsvarlig å bruke
usterile hjelpemidler til munnpleie av alvorlig syke intensivpasienter.
Også helseminister Dagfinn Høybråten
uttaler til Aftenpostens nettavis den 23. juli 2002 at han ikke vurderer
andre erstatningsordninger enn NPE i denne saken.
Forslagsstillerne viser til uttalelser fra Den norske Lægeforening,
bl.a. i Aftenpostens nettavis den 26. april 2002, om at det er påkrevet å gjennomgå kvalitetssikringen
i sykehus og at tilsynsmyndighetene må styrkes og gis mer
maktmidler.
"Når tilsynsmyndigheten ved fylkeslegen har påvist
feil og mangler, får det lite konsekvenser".
Legeforeningens president, Hans Kristian Bakke, mener ifølge
Aftenposten at Dent-O-Sept-skandalen med all mulig tydelighet viser
at tilsynet av helsevesenet må styrkes. Dette må følges
opp av sykehuseier, og pasientenes sikkerhet må legges
til grunn for innskjerping av regelverk og instrukser på dette
området.
Svært mange pasienter ble, etter forslagsstillernes mening,
berørt av skandalen med Dent-O-Sept. Mange fikk betydelige
og gjentatte plager og enkelte har, slik det ser ut, avgått
ved døden. Det er ikke akseptabelt med en erstatning som
begrenses oppad til kr. 5 000 i slike tilfeller.
Forslagsstillerne mener det må gis muligheter til erstatning
for tort og svie i tilfeller der det økonomiske tapet ikke
nødvendigvis er det største, men der de lidelser
og problemer som påføres pasienten som følge
av feil, mangler eller uhell i helsevesenet medfører ulemper
som det er naturlig å kompensere for. Saken om Dent-O-Sept
er et godt eksempel på tilfeller som kan oppstå.
Det er forslagsstillernes intensjon at en endring i lov om pasientskader,
slik forslagsstillerne her går inn for, også skal
omfatte ofrene etter Dent-O-Sept-skandalen.
Det fremmes derfor følgende
forslag:
I
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om lov om endring
i lov 15. juni 2001 nr. 53 om pasientskader slik at NPE i fremtiden
kan gi erstatning for tort og svie der det er påkrevet.
II
Stortinget ber Regjeringen sørge for at ofrene etter
Dent-O-Sept-skandalen blir tilkjent erstatning slik innholdet i
Dokument nr. 8:1 (2002-2003) legger opp til.
1. oktober 2002