Til Stortinget
Det er betydelige problemer i deler av norsk fiskerinæring.
Dette skyldes dels de generelle problemene for konkurranseutsatt
næringsliv som blant annet skyldes høy rente og
høy valutakurs. Samtidig skyldes det de særskilte
problemene som følge av ressurssituasjonen i fiskerinæringen
og de derav følgende lave fiskekvotene. Problemene har
resultert i at en rekke fiskeindustribedrifter har måttet
innstille virksomheten.
Mottak av fisk er en nødvendig forutsetning for både
utøvelsen av selve fisket og for videre bearbeiding. Det
meldes nå om flere tilfeller hvor mottak må stoppes
som følge av manglende driftskreditt gjennom det private
bankvesenet. Problemet antas å øke utover våren.
Tildeling av driftskreditt må selvsagt vurderes i forhold
til risiko for tap. Det er imidlertid et problem dersom den generelle
situasjonen i næringen og andre utfordringer i bankvesenet
gjør at kravet til sikkerhet økes utover det som
ellers ville vært lagt til grunn.
Inntil 2001 var det en ordning med statsgaranterte fiskelån
i Norges Bank. Dette var en ordning med lån i Norges Bank
av statsgaranterte midler til tilvirking og omsetning av fisk. Formålet
med ordningen var å bidra til at det ble tilført
driftskapital til bedrifter som var kredittverdige, men som av ulike årsaker
ikke fikk kreditt i det private bankvesen. Ordningen ble etablert
i 1921. Statsbankutvalget (NOU 1995:11) foreslo at ordningen ble
avviklet. Ordningen ble som helhet avviklet fra 2001. Det var da
kun to gjenværende engasjementer i ordningen.
Som et beredskapstiltak for å sikre mottaket av fisk
er det nødvendig å etablere tiltak som sikrer
tilgang på driftskreditt til fiskerinæringen.
Tilgang på driftskreditt antas å kunne sikres
i private banker dersom staten avlaster risikoen. Det foreslås
derfor en ordning hvor staten stiller garanti for deler av driftskreditten.
Ordningen foreslås ikke geografisk avgrenset. Det forutsettes
at kreditt gis der bedriftene er kredittverdige, men likevel ikke
oppnår lån i private banker. Det skal ikke være
statlige subsidier knyttet til ordningen.
Det antas mer hensiktsmessig at forvaltningen av ordningen legges
til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND),
og ikke til Norges Bank som tidligere.
Ordningen må iverksettes straks. Det foreslås
at staten kan gi inntil 50 pst. garanti. Det foreslås en
garantiramme på 200 mill. kroner. Dette vil således kunne
utløse inntil 400 mill. kroner i kreditt. Eventuelle tap
forutsettes dekket gjennom SNDs tapsfond for risikolån.
Det bevilges 50 mill. kroner til tapsfondet for å møte økende
risiko for tap.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Det innføres en ordning
med statlig garanti for driftskreditt i fiskerinæringen.
2. Ordningen administreres av Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond ved at SND gis adgang til å gi
slike garantier.
3. Garantirammen for 2003 settes til 200 mill. kroner.
4. Det bevilges 50 mill. kroner til SNDs tapsfond for risikolån
på kap. 2420/55.
5. Ordningen trer i kraft straks.
28. januar 2003