Til Stortinget
Mixed Oxide Fuel (MOX) er et kjernereaktorbrensel som er produsert
av reprosessert uran og plutonium. Dette atombrenselet er kontroversielt,
fordi produksjon og salg av MOX i dag danner det økonomiske
grunnlaget for fortsatt reprosessering. Brenselstypen produseres
i hovedsak ved det britiske reprosesseringsverket Sellafield og
det franske reprosesseringsverket La Hague.
Reprosessering er en måte å håndtere
brukt reaktorbrensel på. Sverige, Finland og USA har valgt å lagre
sitt brukte reaktorbrensel i påvente av framtidig deponering,
mens blant andre Storbritannia og Frankrike har valgt å reprosessere
sitt brensel. Reprosessering innebærer å løse
det brukte brenselet opp i syre, slik at en kan utvinne uran og
plutonium fra det brukte brenselet, som deretter kan brukes på nytt
i MOX-brensel. Denne teknologien ble i første rekke utviklet
for å framstille uran og plutonium til atomvåpen,
og reprosessering er fremdeles bærebjelken i en rekke lands
atomvåpenprogram.
I tillegg til at man utvinner plutoniumet som er dannet i det
brukte brenselet, medfører reprosessering at alle de andre
radioaktive produktene som finnes i det brukte brenselet blir omdannet
til flytende avfall. Til tross for rensing blir store mengder radioaktivitet,
i lav- og mellomaktive konsentrasjoner, sluppet ut i omgivelsene.
Utslippene fra Sellafield og La Hague kan spores langs hele Norskekysten,
og helt opp til Barentshavet. Mange land, deriblant Irland og Norge,
har derfor protestert kraftig mot de radioaktive utslippene.
Heller ikke bruk av MOX-brensel er uproblematisk. Slikt brensel
gir økt ustabilitet i atomreaktorene, det brukte brenselet
blir vanskeligere å håndtere, og framfor alt;
skulle det skje en alvorlig ulykke, vil utslippet av plutonium føre
til langt mer alvorlige konsekvenser for helse og miljø.
Dette har blant annet vært sentralt i den svenske debatten
om hvorvidt en skulle tillate bruk av MOX-brensel eller ikke.
I desember 2001 åpnet Storbritannia verdens største
fabrikk for produksjon av MOX. Fabrikken som årlig kan
produsere 120 tonn MOX-brensel, møtte kraftig kritikk fra
irske myndigheter. Årsaken er at den nye MOX-fabrikken
vil føre til en kraftig økning i transporter av
MOX inn og ut av Irskesjøen. Selskapet som eier og driver
Sellafield-anlegget, British Nuclear Fuels, Ltd. (BNFL) har selv
uttalt at det i framtiden kan bli ca. åtte transporter
i året. En av rutene som er under vurdering, går
med skip langs Norskekysten, via Nordøst-passasjen
til Japan.
I tillegg mener irske myndigheter at fabrikken vil bidra til å øke
de radioaktive utslippene fra Sellafield, fordi økt MOX-produksjon
vil føre til fortsatt reprosessering ved Sellafield, og
dermed vedvarende utslipp.
Den 21. oktober 2002 startet Irlands rettssak mot den
britiske MOX-fabrikken i den Permanente Voldgiftsdomstolen i Haag.
Irlands miljøvernminister Martin Cullen har gitt uttrykk
for at dette er ett av initiativene landet tar for å få stengt
hele Sellafield-anlegget.
I Norge eksperimenteres det med MOX-brensel i Haldenreaktoren.
Reaktoren eies og drives av Institutt for Energiteknikk (IFE), og
er en del av et internasjonalt OECD-prosjekt. Hele 40 pst. av eksperimentene
som foretas i Haldenreaktoren gjøres med MOX-brensel. En
av oppdragsgiverne er BNFL.
Den forrige miljøvernministeren, Siri Bjerke, var bekymret
for disse eksperimentene, og ga Norsk Utenrikspolitisk Institutt
(NUPI) i ansvar å utrede konsekvensene av virksomheten.
Den ferdige utredningsrapporten ble overlevert til Miljøverndepartementet
i april 2002, og konklusjonene var klar: MOX-forskningen i Haldenreaktoren
strider imot en rekke miljø- og ikke-spredningshensyn som
Norge tidligere har kjempet for.
St.meld. nr. 24 (2000-2001) om Regjeringens miljøvernpolitikk
og rikets miljøtilstand, slår fast at Norge skal
arbeide for at brukt kjernebrensel på sikt lagres direkte
i stedet for å reprosesseres. En slik politikk er det vanskelig å se
at forskningen i Haldenreaktoren bidrar til. Framtidig salg av MOX
er den viktigste årsaken til at det fremdeles drives reprosessering
i Sellafield. Får eierne av Sellafield-anlegget fortsette å forske
på hvordan dette brenselet kan gjøres mest mulig økonomisk
i drift, vil reprosesseringen ved Sellafield fortsette i flere tiår
til.
Enkelte har forsøkt å framstille MOX som en framtidig
metode for håndtering av overskuddslagrene med våpenplutonium
som har hopet seg opp etter den kalde krigen. Tanken er å produsere
MOX av våpenplutonium. En slik bruk av MOX vil imidlertid kunne
føre til enda flere transporter av plutoniumsbrenselet
og en distribusjon av fissilt materiale.
Hvorvidt MOX er en effektiv måte å kvitte seg med
våpenplutonium på, er dessuten blitt behandlet
i NUPI sin rapport om eksperimentene i Haldenreaktoren. Her heter
det: "Å presentere MOX-brensel og MOX-teknologi
som en ferdig og endelig ’løsning’ på plutoniumsproblemet
er derfor i beste fall prematurt." Det gjøres heller
ikke forskning på militært plutonium i Haldenreaktoren.
Det er derfor et brudd med norske miljøpolitiske målsetninger å tilrettelegge
for økt bruk av MOX. Et øyeblikkelig forbud mot
flere MOX-eksperimenter i Haldenreaktoren vil være en sterk
støtteerklæring til Irland, i deres viktige sak
i den Permanente Voldgiftsdomstolen i Haag.
På bakgrunn av dette fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen om øyeblikkelig å stanse
all framtidig eksperimentering med og testing av Mixed Oxide Fuel
(MOX) i Haldenreaktoren.
6. februar 2003