Til Stortinget
Enhver skal ha rett til et liv uten å frykte eller erfare
vold. Vold mot kvinner er et alvorlig samfunnsproblem. 98 pst. av
dem som oppsøker krisesentre er kvinner og barn.
Krisesentrene representerer et tilbud som gir trygghet for mange
som har det utrygt. Derfor er krisesentrene et så viktig
tilbud.
Det første krisesentret ble åpnet i Oslo i
1978. Krisesentrene er et lavterskeltilbud som drives i tillegg
til det offentlige hjelpeapparatet. Det finnes ca. 50 krisesentre
i landet, der flesteparten er drevet av frivillige organisasjoner.
Mange krisesentre sliter hardt og bruker mye tid på å skaffe
nok penger til å dekke driftskostnader.
Mange steder står nå krisesentertilbudet i
fare for å bli nedlagt. Krisesentrene er ikke et lovpålagt
tilbud. Dessuten fører dagens finansieringsordning til at
framtiden for krisesentrene er uforutsigbar. I dag får
krisesentrene dekket 50 pst. av driftskostnadene fra kommunene og
de øvrige 50 pst. dekkes av staten. Grunnet den dårlige
kommuneøkonomien er det mange av kommunene som har problemer
med å yte sin del av tilskuddet. Det er derfor behov for å sikre tilbud
om krisesentre gjennom en lovfesting av tilbudet, og en mer forutsigbar økonomi
for krisesentrene.
Samfunnet må ta ansvar for å gi voldsutsatte
kvinner og barn nødvendig hjelp og trygghet. Det er derfor
nødvendig at staten tar et større økonomisk
ansvar for å sikre krisesentertilbud over hele landet og at
tilbudet lovfestes.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et lovfestet tilbud
om krisesenter. Lovforslaget må følges opp av
en helhetlig finansieringsplan der 80 pst. er statlig tilskudd og
20 pst. dekkes av kommunene. Regjeringen bes fremme forslag i tråd
med dette senest samtidig med forslaget til kommuneøkonomi
for 2005.
16. desember 2003