Til Odelstinget
Lov om ferie 29. april 1988 gjelder alle som utfører
arbeid i annens tjeneste, med unntak av sjøfart og fiske,
som er regulert i egne forskrifter. Loven gir bestemmelser om feriens
lengde, og når den skal avvikles. Her heter det
i § 5 at
"Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker gis feriefritid
på 25 virkedager hvert ferieår."
Dette tilsvarer 4 uker og én dag lovfestet ferie.
Lovens § 15 gir Kongen adgang til å innføre
rett til feriefritid i inntil 5 virkedager ut over feriefritiden etter § 5.
Denne adgang er ikke benyttet.
Ved tariffoppgjøret 2000-2001 fikk mange grupper en
5. ferieuke. Denne ekstra ferien (med tilsvarende forhøyelse
av feriepengesatsen) er per i dag en del av lønnsoppgjøret
mellom partene, og ikke en del av lov om ferie. Den 5. uken er altså ikke
lovbestemt, og om arbeidstakere har krav på denne ferieuken,
avhenger av hvorvidt en er omfattet av tariffavtalen eller ikke.
I dag er det slik at bare et fåtall arbeidstakere ikke har
rett til 5 ukers ferie, ettersom de fleste arbeidsplasser som ikke
er omfattet av tariffområdet, også har innført
ferie på lik linje med det øvrige arbeidslivet.
Det er derfor blitt en vanlig oppfatning at 5 ukers ferie er innført
som en rettighet for alle arbeidstakere i Norge. Denne misoppfatningen
kan gi grunnlag for uenighet og dårlig arbeidsmiljø på de
få arbeidsplasser der ansatte ikke får lengre
ferie enn det som er lovfestet. Det er derfor naturlig å lovfeste
retten til 5 ukers ferie.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Vedtak til lov
om endringer i lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie
I
I lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie gjøres
følgende endringer:
§ 5 (1) skal lyde:
Arbeidsgiver
skal sørge for at arbeidstaker gis feriefritid på 30 virkedager hvert ferieår.
§ 10 (2) skal lyde:
Arbeidstaker
har rett til feriepenger fra arbeidsgiver med 12,3
pst. av feriepengegrunnlaget (jf. nr. 1).
§ 15
oppheves.
II
Loven trer i kraft straks.
30. mars 2004