Til Stortinget
Det foreslås å be Regjeringen fremme forslag
om lovendring slik at det blir straffbart å foreslå seksuelle
aktiviteter med personer under den seksuelle lavalder, eller personer
som man tror er under den seksuelle lavalder, samt å gjøre
det straffbart å gjøre avtaler om å møte
personer under den seksuelle lavalder, eller som man tror er under
den seksuelle lavalder, i den hensikt å begå seksuelle
overgrep.
I en større artikkel i Dagbladets bilag, Magasinet, 7. mai
2005, avsløres det at pedofile overgripere ofte bruker
chattekanaler for barn til å sjekke opp ofre. Det foregår
ved at en voksen person går inn på en chattekanal
f.eks. for 13-18-åringer og gir seg ut for å være
under 18 år selv, eksempelvis ved å ta chattenavnet
"Jonas15år". I virkeligheten kan det være en voksen
mann i 50-årene. Etter noen relativt hyggelige samtaler
kan samtalen komme inn på sex, og det kan avtales et møte.
Barnet, som nå har fått tillit til sin nye venn,
møter opp, og blir møtt av en voksen som forteller
at han er faren til Jonas, og at han skal kjøre jenta hjem
til sin sønn. Det er heller ikke uvanlig at mannlige pedofile
oppgir riktig alder, og forsøker å avtale seksuelle
aktiviteter ved å tilby penger. Andre gjør seg
fortrolig med barnet, opptrer som en snill onkel, unngår
helt å snakke om sex, men avtaler til slutt et møte,
hvor hensikten er å foreta et seksuelt overgrep.
Det er vanskelig å vite med sikkerhet hvor stort omfang
denne virksomheten har, men det er et faktum at norske domstoler
de siste årene gjentatte ganger har fått saker
til pådømmelse der barnet har møtt overgriper
på nettet. Ifølge Magasinet har svenske eksperter
beregnet antallet menn som regelmessig surfer på nettet
for å komme i kontakt med barn, til å være
rundt 4 000. Og det er mange barn å finne. De fleste
norske barn mellom 9 og 16 år bruker pc. For foreldrene
er det nesten umulig å fullt ut kontrollere denne bruken.
De kan ikke til enhver tid stå over sine barn og kontrollere
hvem barnet snakker med. Barn bruker sannsynligvis Internett hyppigere
enn mange foreldre er klar over. I en undersøkelse utført
av MMI i 2003 sa 83 pst. av foreldrene at de ofte eller noen ganger
satt sammen med barna sine ved datamaskinen. 23 pst. av barna svarte
det samme.
Spørsmålet er hva som kan gjøres for å forhindre at
barn blir utsatt for seksuelle overgrep fra pedofile nettsurfere.
I dag er det tvilsomt om en overgriper kan straffes før
han har forsøkt å utføre eller har utført
et overgrep. Den eneste lovparagrafen som muligens kan brukes mot
personer som avtaler seksuelle tjenester med barn på nettet,
er straffeloven § 201. Den har følgende
ordlyd:
"Den som i ord eller handling utviser seksuelt krenkende
eller annen uanstendig atferd
a) på offentlig sted
b) i nærvær av eller overfor noen som
ikke har samtykket til det, eller
c) i nærvær av eller overfor barn under
16 år,
straffes med bøter eller med fengsel inntil 1 år."
Det er mulig at denne lovbestemmelsen kan brukes. Spørsmålet
er om kommunikasjon som har seksuelt preg rammes av bestemmelsen
når kommunikasjonen foregår via Internett. I en
høyesterettsdom i 1952 ble en 19 år gammel mann
dømt for utuktig atferd i ord i telefonen overfor en rekke
kvinner. Chatting kan sammenliknes med en telefonsamtale på tekst.
Når kvalifiserte seksuelle ytringer i telefon er straffbart,
bør også slike uttalelser via Internett være det.
Det er derfor mulig at denne paragrafen i en viss grad kan brukes.
Det er ønskelig å få en avklaring av rettstilstanden
på dette området.
Dersom denne paragrafen kan brukes, vil den uansett ikke være
spesielt effektiv. Bevisførselen vil være vanskelig.
Det dreier seg om hva som blir sagt i en privat samtale, og den
voksne personen må kunne oppspores og arresteres.
Det foreslås derfor at det gjøres uttrykkelig
straffbart å foreslå seksuelle aktiviteter ikke
bare med barn som er under den seksuelle lavalder, men også med personer
som den voksne personen tror er under den seksuelle lavalder. Det
forutsettes at politiet har anledning til å delvis provosere
frem slike situasjoner. Det må være adgang for
en polititjenestemann til å gå inn på nettsidene
under dekke av å være mindreårig, f.eks.
som "Jonas13år", og komme i prat med pedofile nettsurfere.
Polititjenestemannen bør ikke selv ha anledning til å spore
samtalen inn på sex, men bør kunne reagere dersom
den pedofile nettsurferen selv tar initiativet. I en slik situasjon
kan politiet godta en avtale med surferen og arrestere vedkommende
når han kommer til møtet. En slik ordning, vil
når den fører til arrestasjoner og avisoppslag,
virke avskrekkende. De pedofile nettsurferne vil aldri kunne føle seg
trygge. Snakker de med en ung jente, eller med en politietterforsker?
Det vil utvilsomt føre til en utrygghet som kan virke forebyggende.
Også i Storbritannia bruker et stort antall barn chattekanalene
på Internett. I 2003 hadde 4,8 millioner britiske barn
tilgang til Internett. Mer enn 1 million av disse var under 14 år.
23 pst. av alle barna mellom 7 og 16 år bruker chatterom.
Pedofiles bruk av Internett har vært et så stort
problem at Storbritannia i 2003 vedtok en ny lov mot såkalt
"grooming". "Grooming" betyr at voksne går inn på chattekanalene
og sjekker opp barn i den hensikt å foreta et seksuelt
overgrep. Selve samtalene med barna trenger ikke nødvendigvis
handle om sex. Det dreier seg ofte om å bygge opp tillit
nok til å lokke et barn til et privat møte på et
senere tidspunkt. Den britiske loven setter forbud for en voksen
over 18 år til å møte eller reise for å møte
et barn under 16 år, der hensikten er å foreta
en alvorlig forbrytelse, dersom den voksne har møtt eller
kommunisert med barnet ved i alle fall to tidligere anledninger.
Forbrytelsen er foretatt idet vedkommende reiser for å møte
barnet, eller faktisk møter barnet. Det er ikke lenger
et krav for domfellelse at et planlagt overgrep har skjedd. Hensikten
må selvsagt bevises ut over enhver rimelig og fornuftig
tvil. Det kan gjøres blant annet ved å se på de
omkringliggende faktorene. Kommunikasjonen som har vært
i forkant av møtet vil kunne fungere som bevis. Har eksempelvis
kommunikasjonen hatt et seksuelt preg, eller har den voksne utgitt
seg for å være et barn? Har de voksne mailet pornografisk
materiale til barnet? Svar på slike spørsmål
kan indikere skyld. Skyldkravet i den britiske loven er forsett.
Den voksne personen må ha forstått at barnet var
under 16 år, og påtalemyndigheten har bevisbyrden.
Maksimumsstraffen for brudd på denne loven er satt til
10 års fengsel.
Det foreslås at det innføres en lovbestemmelse også i
den norske straffeloven, som samsvarer med intensjonene i den britiske
lovgivningen. Spørsmålet er: Skal vi stoppe en
overgriper før barnet er misbrukt og kanskje drept, eller
vente til etterpå?
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om lovendring slik
at det blir straffbart å foreslå seksuelle aktiviteter
med personer som er, eller som man tror er, under den seksuelle
lavalder, samt å gjøre det straffbart å gjøre
avtaler om å møte personer som er, eller som man
tror er, under den seksuelle lavalder, i den hensikt å begå et
seksuelt overgrep.
9. mai 2005