Til Stortinget
Ifølge Dokument nr. 15 (2004-2005) spørsmål
nr. 810, datert 25. mai 2005 besvarte fiskeri- og kystminister
Svein Ludvigsen følgende:
"Den tyske ubåten "U-864" ble senket 9. februar 1945
av en britisk ubåt utenfor Fedje i Hordaland. Hele besetningen
omkom. Vraket av "U-864" ble funnet av Sjøforsvaret i mars
2003 på ca. 150 meters dyp. Vraket er delt i to, og de
to delene synes å være relativt intakte. Midtpartiet
er imidlertid ikke funnet, og kan være helt ødelagt.
Kystverket ble som ansvarlig etat for håndtering av
fare for akutt forurensning informert om funnet av vraket. Kystverket
ble også informert om at vraket bl.a. kunne inneholde så mye
som 1 857 stålbeholdere med metallisk (flytende)
kvikksølv. Dette tilsier at det var 65-70 tonn metallisk
kvikksølv i ubåten da den ble senket. Kystverket
startet derfor allerede høsten 2003 undersøkelser
av forurensningsfaren fra vraket. Siden sjøbunnen ved vraket
allerede kunne være forurenset, er Statens forurensningstilsyn,
som er ansvarlig etat i forhold til håndtering av forurensede
sedimenter, holdt orientert om undersøkelsene. Undersøkelsene
som er gjennomført og nå gjennomføres
kan grovt sett deles i tre trinn.
Første trinn var å påvise/avkrefte
tilstedeværelse av kvikksølv ved vraket. Høsten
2003 ble det tatt prøver fra bunnsedimenter ved vraket.
Det ble påvist høye konsentrasjoner av kvikksølv
i noen av disse. Det ble ikke funnet noen annen sannsynlig kilde
til disse funnene enn vraket av "U-864".
Som trinn 2 ble det utført undersøkelse av
levende organismer for å bekrefte/avkrefte opptak
av kvikksølv. Høsten 2003 ble det tatt prøver
av fisk fra oppdrettsvirksomhet ved Fedje. Det ble ikke påvist
unormalt høye verdier av kvikksølv. I januar 2004
ble det tatt prøver av frittlevende fisk og krabber fra
området ved vraket. Sammenlignet med EUs øvre
grenseverdier viste analysene lave verdier for alle fiskearter som
ble undersøkt. Gjennomsnittsverdiene for alle artene som
ble undersøkt lå også godt under EUs øvre
grenseverdier.
For krabbe var en prøveverdi av 25 prøver lik
EUs øvre grenseverdi. Mattilsynet ble holdt orientert om dette
arbeidet og resultatene. Mattilsynet fant ikke grunn til å gi
ut kostholdsråd knyttet til fisk eller skalldyr fra området
ved Fedje. Tredje trinn er å gjennomføre en miljørisikovurdering
av forurensningsfaren.
Kystverket har engasjert Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
for å vurdere miljørisikoen ved forurensningsfaren
fra vraket. Det understrekes at det i denne sammenheng legges det
til grunn at det befinner seg 65-70 tonn metallisk kvikksølv
i vraket. Kystverket vil på bakgrunn av NIVAs rapport,
og i samråd med SFT og andre fagetater og tekniske eksperter
vurdere hvilke tiltak som må iverksettes for å beskytte
miljøet. Det er i denne sammenheng avgjørende
at iverksettelse av tiltak ikke medfører fare for ytterligere
forurensning fra vraket. Selv om man per i dag ikke kan konkludere
med hvilke tiltak som må gjennomføres, må det
legges til grunn at gjennomføring av tiltak mot forurensning
fra vraket vil innebære betydelige kostnader.
Vraket av "U-864" er i henhold til lov om kirkegårder,
kremasjon og gravferd (gravferdsloven) av 7. juni 1996
nr. 32, en naturlig grav for mannskapet som var om bord da den ble
senket. Dette er det tatt hensyn til og vil bli tatt hensyn til
i det videre arbeidet med vraket."
Befolkningen på Fedje og i de nærliggende områder
føler seg utrygge for at det kan utvikle seg en katastrofe
om kvikksølvet lekker ut i sjøen. Ubåten
ligger også i et område hvor det er betydelig
fangst av fisk og skalldyr. Etter forslagstillernes mening bør det
omgående settes inn ressurser for å fjerne kvikksølvet,
slik at befolkningen i nærområdene kan føle seg
trygge, og at fisk og skalldyr kan spises uten at mennesker og dyr
kan ta skade av å innta dette.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen sette i gang strakstiltak for å fjerne 65-70 tonn kvikksølv om bord i ubåtvrak U-864 utenfor Fedje i Hordaland.
8. juni 2005