Til Stortinget
Forslaget fremmes på bakgrunn av forslagene fremsatt
i Dokument nr. 12:1 (2003-2004) - grunnlovsforslag fra Jørgen
Kosmo, Inge Lønning, Lodve Solholm, Ågot Valle,
Odd Holten, Berit Brørby og Carl I. Hagen om endringer
i Grunnloven §§ 20, 30, 86, 87 og nye §§ 15
og 82 (Riksretten). Forslaget bygger videre på forslagene
fremsatt i Dokument nr. 19 (2003-2004) fra utvalget til å utrede
alternativer til riksrettsordningen.
Utvalget ble nedsatt den 5. juni 2003 etter vedtak fattet
av Stortingets presidentskap og fikk følgende mandat:
"Utvalget skal utrede alternativer til riksrettsordningen og
formulere alternative grunnlovsforslag. Utredningen skal bygge videre
på kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader i Innst.
S. nr. 210 (2002-2003), rapporten fra utvalget til å utrede
Stortingets kontrollfunksjon (Dokument nr. 14 (2002-2003)) og debatten
i Stortingets møte 28. mai 2003."
Som interne medlemmer i utvalget ble oppnevnt stortingspresident
Jørgen Kosmo (leder) og stortingsrepresentant Carl I. Hagen.
Som ekspertmedlemmer ble oppnevnt sivilombudsmann Arne Fliflet,
professor Bjørn Erik Rasch og høyesterettsjustitiarius
Carsten Smith.
Utvalget foreslår å beholde riksrettsordningen, men
det legges vekt på å bygge ned de sider ved dagens
ordning som åpner for en utpreget politisk skjønnsutøvelse,
og styrke den rettslige dimensjonen. Riksretten videreføres
som en særdomstol for et avgrenset, konstitusjonelt ansvar,
men det foreslås endringer i dagens ordning både
når det gjelder organisering og ansvarsgrunnlag.
Det presiseres i Grunnloven § 86 og i ansvarlighetsloven
at det konstitusjonelle ansvar avgrenses til brudd på konstitusjonelle
plikter som påhviler statsråder, stortingsrepresentanter
og høyesterettsdommere. Riksrettens kompetanse utvides
for øvrig til også å omfatte erstatningssaker
- uavhengig av om det anlegges straffesak og av om tiltalte i en
konkret sak idømmes straff.
Ansvarlighetsloven foreslås beholdt, men bestemmelser
som knytter straffansvaret til svært vidtfavnende og utpreget
politiske vurderingstemaer foreslås ikke videreført.
Grunnloven § 30 tredje ledd foreslås
endret i samsvar med dette. Det foreslås videre å endre
Grunnloven § 20 slik at det skal være
adgang til å benåde en som domfelles av Riksretten
dersom Stortinget samtykker.
Regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget og plikt til å søke
avskjed etter mistillitsvotum foreslås grunnlovsfestet,
jf. forslag til nye bestemmelser i Grunnloven §§ 82
og 15.
Etter dagens ordning består Riksretten av dommere fra
Høyesterett og medlemmene i Lagtinget. Høyesterettsdommere
skal fortsatt inngå i Riksretten, men lagtingsmedlemmene
erstattes av et Riksrettsutvalg - legdommere som velges av Stortinget
for en periode på 6 år. Møtende stortingsrepresentanter
skal ikke lenger kunne være medlemmer av Riksretten. I henhold
til den foreslåtte Grunnloven § 86 skal
Riksretten bestå av 11 medlemmer - 5 dommere fra Høyesterett
og 6 medlemmer valgt av Stortinget. Høyesterettsjustitiarius
skal være Riksrettens president.
Av den foreslåtte Grunnloven § 86
fremgår det videre at Stortinget i plenum erstatter Odelstinget som
påtalemyndighet i riksrettssaker.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen forutsettes å overta
protokollkomiteens funksjon som forberedende organ, og komiteens
funksjon foreslås regulert i Stortingets forretningsorden.
Det foreslås også at Stortinget, med tilslutning
fra en tredjedel av representantene, skal kunne vedta at et nytt,
uavhengig særorgan - kalt Stortingets ansvarskommisjon
- skal innlede undersøkelser med sikte på å avklare
om det er grunnlag for å gjøre konstitusjonelt
ansvar gjeldende mot noen. Kommisjonen skal bestå av 5
medlemmer oppnevnt av Stortinget for en 6-års periode, og
medlemmene skal blant annet ha påtale- og etterforskningskompetanse.
Kommisjonen skal avgi sin tilråding til Stortinget, og
saken forberedes deretter i kontroll- og konstitusjonskomiteen,
som avgir innstilling i påtalespørsmålet
til Stortinget.
Henvendelser med påstand om brudd på konstitusjonelle
plikter som Stortinget mottar fra privatpersoner forberedes også i
kontroll- og konstitusjonskomiteen. Komiteen får myndighet
til å overføre en slik henvendelse til den ordinære
påtalemyndighet dersom den finner at saken ikke hører
under riksrett, og til å vedta at en henvendelse med krav
om riksrett som klart ikke kan føre frem, ikke skal fremlegges
for Stortinget i plenum. Regler om ansvarskommisjonen forutsettes
gitt i riksrettergangsloven. Det foreslås at kommisjonens
sammensetning, arbeidsmåte og administrative spørsmål
presiseres nærmere i instruks eller retningslinjer gitt
av Stortinget eller Stortingets presidentskap.
Om den nærmere begrunnelsen for forslagene vises det
til Dokument nr. 19 (2003-2004).
Forslagene til endringer i Stortingets forretningsorden tar utgangspunkt
i at Grunnloven endres på den måte som er foreslått
i Dokument nr. 19 (2003-2004) og Dokument nr. 12:1 (2003-2004).
Endringene i lov om straff for handlinger som påtales ved
riksrett og lov om rettergangsmåten i riksrettssaker, fremmes
i et eget representantforslag, jf. Dokument nr. 8:22 (2006-2007).
Riksrettstiltale vil normalt bare kunne besluttes etter at omfattende
undersøkelser er gjort i forkant. Informasjon om klanderverdig
embetsførsel kan fremkomme på mange måter.
Den kan eksempelvis bli fanget opp av pressen, bli fremsatt i form
av henvendelse fra privatpersoner, fremkomme via Riksrevisjonen
eller Sivilombudsmannen, eller bringes frem i lyset som resultat
av at Stortingets egne kontrollmidler benyttes. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
har initiativrett i kontrollsaker, og vil ofte ha forestått
den innledende behandling av en kontrollsak som kan ende opp i en
vurdering av riksrettsspørsmålet. Etter gjeldende
bestemmelse i Stortingets forretningsorden § 12
annet ledd nr. 10 fjerde ledd, kan komiteen foreta de undersøkelser
i forvaltningen den anser nødvendig for Stortingets kontroll med
forvaltningen. Slik beslutning fattes av en tredjedel av komiteens
medlemmer.
Det foreslås at det gis regler for kontroll- og konstitusjonskomiteens
behandling av saker om konstitusjonelt ansvar - herunder spørsmål
om etterforskning skal innledes av Stortingets ansvarskommisjon
- i Stortingets forretningsorden § 12 nr. 10.
På samme måte som ved andre kontrollsaker, skal
en tredjedel av komiteens medlemmer kunne beslutte å ta
en sak om konstitusjonelt ansvar opp til behandling på eget initiativ.
Dersom det besluttes at en sak skal tas opp til behandling, skal
komiteen avgi innstilling til Stortinget. Hvis spørsmål
om slikt ansvar oppstår i en sak komiteen allerede har
til behandling, vil forslag om å reise tiltale eller be
Stortingets ansvarskommisjon om å innlede etterforskning
på vanlig måte bli fremsatt i komiteens innstilling
til den aktuelle saken.
Stortinget kan avgjøre påtalespørsmålet
ved å reise riksrettstiltale eller henlegge saken med vanlig flertall.
Alternativt kan Stortinget med tilslutning fra en tredjedel av representantene,
vedta å be Stortingets ansvarskommisjon iverksette undersøkelser
med sikte på å avklare om det er grunnlag for å gjøre
konstitusjonelt ansvar gjeldende mot noen. De nærmere reglene
om Stortingets ansvarskommisjon fremgår av forslaget til
et nytt kapittel i lov om rettergangsmåten i riksrettssaker,
jf. Dokument nr. 19 (2003-2004) og Dokument nr. 8:22 (2006-2007).
I saker der Stortingets ansvarskommisjon iverksetter undersøkelse,
avgir den sin tilråding til Stortinget. Saken forberedes
deretter i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Komiteen gjennomgår
kommisjonens rapport og avgir innstilling i påtalespørsmålet
til Stortinget. En tilråding fra kommisjonen vil ikke være
bindende for Stortinget eller for kontroll- og konstitusjonskomiteen,
men kommisjonens standpunkt vil være et viktig innspill
til Stortinget når den endelige påtalevurderingen
skal foretas.
Dersom Stortinget fatter en beslutning om å reise tiltale
for riksrett, skal saken etter forslaget sendes tilbake til kontroll-
og konstitusjonskomiteen som handler på Stortingets vegne
under forberedelsen og utførelsen av riksrettssaken.
Eksterne henvendelser med påstand om brudd på konstitusjonelle
plikter som Stortinget mottar, skal etter forslaget behandles av
kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det bør ikke være
slik at enhver ekstern henvendelse med krav om riksrett må forelegges
Stortinget i plenum. Etter nåværende praksis blir slike
henvendelser forelagt Stortingets presidentskap til avgjørelse
om den videre fremgangsmåte etter forberedelse av Stortingets
administrasjon. Dersom Presidentskapet finner at det åpenbart
ikke er grunnlag for å gjøre konstitusjonelt ansvar
gjeldende, orienteres avsenderen om at Presidentskapet ikke ser
grunn til ytterligere forføyninger i saken. I siste omgang
er det likevel Odelstinget som henlegger saken. Etter forslaget
til en revidert riksrettsordning, gis kontroll- og konstitusjonskomiteen
myndighet til ikke å fremlegge et eksternt krav om riksrett
for Stortinget der det er åpenbart at den ikke kan føre
frem. Komiteen gis videre myndighet til å avvise slike
henvendelser som gjelder forhold som ikke hører inn under
riksrettsordningen. I sistnevnte tilfeller skal saken oversendes
rette påtalemyndighet. Avsender skal i så fall underrettes
om sakens utfall. En henvendelse med krav om riksrett kan besluttes
fremlagt for Stortinget dersom en tredjedel av komiteens medlemmer
krever det. Dersom komiteen mener at det er substans i saken, eller
det er tvil om saken hører under Riksretten eller de ordinære
domstoler, skal saken fremlegges for Stortinget til avgjørelse
- eventuelt med en innstilling om henleggelse.
Forslaget til en revidert riksrettsordning innebærer
at det ikke lenger skal velges en egen aksjonskomité som
skal handle på Stortingets vegne under forberedelsen og
utførelsen av saken etter at Stortinget har vedtatt å ta
ut tiltale, jf. riksrettergangsloven § 14. Det
foreslås at kontroll- og konstitusjonskomiteen overtar
aksjonskomiteens oppgaver, og at dette fremgår av forslaget
til nytt fjerde ledd i Stortingets forretningsorden § 12
annet ledd nr. 10. Aksjonskomiteens oppgave har i første
rekke vært å assistere den aktor som pekes ut,
og til dels delta som en del av aktoratet, jf. riksrettergangsloven § 23.
Etter forslaget til ny riksrettsordning anses det mest hensiktsmessig
at aktoratet under rettsforhandlingene utføres av profesjonelle
aktører. Kontroll- og konstitusjonskomiteen forutsettes å være
et konsultativt organ for aktoratet underveis i forberedelsen og
under behandlingen av saken, heller enn en aktiv del av det. Det antas
etter dette at medlemmer av kontroll- og konstitusjonskomiteen ikke
som aksjonskomiteen skal kunne delta direkte i rettsforhandlingene.
Det pekes ellers på at aktoratet opptrer på vegne
av Stortinget, og det forutsettes at den/de som antas til
denne oppgaven legger opp arbeidet i saken i nært samarbeid
med kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av rapportene
fra de eksterne kontrollorganer er etter endringene i 2005 nedfelt
i Stortingets forretningsorden § 12 nr. 10 bokstavene
a til f.
Bokstav f gjelder rapporter fra stortingsoppnevnte granskingskommisjoner.
Det foreslås at bestemmelsen utvides til også å omfatte
rapporter fra Stortingets ansvarskommisjon.
Det foreslås inntatt et nytt fjerde ledd i § 12
annet ledd nr. 10 om komiteens behandling av saker om konstitusjonelt
ansvar, herunder om Stortingets ansvarskommisjon skal anmodes om å foreta
nødvendige undersøkelser for å klarlegge
grunnlaget for slikt ansvar.
Som følge av forslaget om et nytt fjerde ledd i § 12
annet ledd nr. 10, blir nåværende fjerde til sjette ledd
femte til syvende ledd.
Någjeldende Forretningsorden § 14 a
om oppnevning av en protokollkomité, foreslås
opphevet som følge av forslaget til en ny riksrettsordning.
Det foreslås en ny Forretningsorden § 45 a
om at Stortinget, med tilslutning fra en tredjedel av representantene,
kan vedta at Stortingets ansvarskommisjon skal innlede undersøkelser
med sikte på å avklare om det er grunnlag for å gjøre
konstitusjonelt ansvar gjeldende mot noen. Dette gjelder likevel
ikke dersom Stortinget i samme sak vedtar at det ikke skal tas ut
tiltale mot den eller de personer undersøkelsene vil være
rettet mot for de forhold som omfattes av anmodningen.
Bestemmelsen innebærer at mindretallets adgang til å be
om etterforskning, vil måtte stå tilbake for flertallets
rett til å henlegge saken. Det vil ikke være hensiktsmessig å iverksette
nærmere undersøkelser i en sak dersom et flertall
på Stortinget på dette tidspunkt har tatt stilling
til påtalespørsmålet og mener det ikke
er grunnlag for å reise sak.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
I Stortingets forretningsorden gjøres følgende endringer:
§ 12 annet ledd nr. 10 første ledd bokstav f skal lyde:
rapporter fra Stortingets ansvarskommisjon og stortingsoppnevnte granskingskommisjoner
§ 12 annet ledd nr. 10 nytt fjerde ledd skal lyde:
Komiteen behandler også saker der Stortinget skal ta stilling til hvorvidt konstitusjonelt ansvar skal gjøres gjeldende. En tredjedel av komiteens medlemmer kan kreve at komiteen av eget tiltak skal ta en slik sak opp til behandling, herunder om Stortingets ansvarskommisjon skal anmodes om å foreta nødvendige undersøkelser for å klarlegge grunnlaget for slikt ansvar, jf. lov om rettergangsmåten i riksrettssaker av 5. februar 1932 nr. 2. Komiteen skal avgi innstilling om de saker den tar opp til behandling. Dersom komiteen finner at forhold i en ekstern henvendelse vedrørende brudd på konstitusjonelle plikter ikke kan påtales ved riksrett, skal henvendelsen oversendes rette påtalemyndighet. Komiteen kan dessuten vedta at en henvendelse ikke skal fremlegges for Stortinget når de forhold den omhandler åpenbart ikke kan føre til noe. Henvendelsen skal legges frem for Stortinget ved innstilling dersom en tredjedel av komiteens medlemmer krever det. Den som har fremmet henvendelsen skal underrettes om utfallet av behandlingen. Når beslutning om tiltale for riksrett er fattet, handler komiteen på Stortingets vegne under forberedelsen og utførelsen av saken.
Nåværende fjerde til sjette ledd blir femte til syvende ledd.
§ 14 a oppheves.
Ny § 45 a skal lyde:
Ved beslutning som krever tilslutning fra en tredjedel av Stortingets medlemmer, kan Stortinget anmode Stortingets ansvarskommisjon om å iverksette undersøkelser for å klarlegge om det er grunnlag for å ta ut tiltale for riksrett i henhold til Grunnloven § 86. Dette gjelder likevel ikke dersom Stortinget i samme sak vedtar at det ikke skal tas ut tiltale mot den eller de personer undersøkelsene vil være rettet mot for de forhold som omfattes av anmodningen.
II
Endringene trer i kraft samtidig med endringene i lov 5. februar 1932 nr. 1 om straff for handlinger som påtales ved riksrett og lov 5. februar 1932 nr. 2 om rettergangsmåten i riksrettssaker omhandlet i Dokument nr. 8:22 (2006-2007).
30. november 2006