Til Stortinget
Etter en storstilt ubyggingssatsing etter andre verdenskrig ble
landsdekkende vann- og avløpsnett (VA) i Norge ferdigstilt
rundt 1970, og utvides stadig til nye utbyggingsområder.
Bakgrunnen for utbyggingen av denne infrastrukturen var synet på at
rent vann var nødvendig for å få bukt
med ulike sykdommer, samt å forbedre den tekniske infrastrukturen
for bosted i tettbygde strøk. Vann- og avløpsnettet
er del av den fundamentale basisinfrastruktur som må være på plass
for å danne gode livsvilkår for innbyggerne. Tilstanden
til det norske VA-nettet bygd før 1970 er til dels dårlig,
men også rør etter 1970 kan ha svakheter, med
utette rør som gir vanntap med risiko for forurensning
(Kilde: Vannledningsnettet i Norge - På bedringens vei?
VANN 2006: 41: 23-31). Beregnet kostnad for å skifte ut
denne delen (ca. 28 pst.) av vannrørene er ifølge
Folkehelseinstituttet om lag 50 mrd. kroner. NORVAR, kommunenes
ledende og samlende interesseorganisasjon innenfor VA-teknikk, har
beregnet at det vil koste 500 mrd. kroner dersom man skulle skifte
ut all VA-infrastruktur i dag.
En tilfredsstillende vannforsyning og avløpshåndtering
er en forutsetning for det moderne samfunnet, både private
og offentlige virksomheter er avhengige av dens kvalitet for å kunne
fungere godt. Bortfall av vanntilførsel gir store hygieniske
problemer, der byer/tettsteder, sykehus, hotell og næringsmiddelindustri
vil få de største problemene.
NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst beskriver VA-infrastrukturen
i dag og anbefaler enstemmig å sikre offentlig eierskap
av denne. VA-sektoren er kjennetegnet ved sterk synergi mellom infrastrukturvirksomheten
(tekniske anlegg) og konkurransevirksomheten (leveranse av vann
og borttransportering av avløp). Av økonomiske årsaker
er vertikal integrasjon av slike virksomheter det beste. Konkurranseutsetting
av vann som ressurs går dårlig hvis man på den
ene siden vurderer vann som et kommersielt produkt og på den
andre siden vurderer vann som en basistjeneste befolkningen har
krav på. Høyest mulig overskudd lar seg dårlig
forene med best mulig ivaretakelse av ressursforvaltning, samt helse
og sikkerhet for innbyggerne. Hensynet til helse, sikkerhet og ressursforvaltning,
mener forslagsstillerne må komme i første rekke
for å lage en god VA-infrastruktur. Utbygging av parallell
infrastruktur er ikke samfunnstjenlig, og VA-tjenestene framstår
derfor som naturlige, fysiske monopoler. Det blir altså ingen
reell konkurranse om disse tjenestene ved eventuell privatisering.
Rundt 90 pst. av befolkningen i Norge er tilknyttet vannverk
(Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB), Naturressurser og
miljø 2005)). Av disse får 95 pst. drikkevannet
fra et vannverk eid av det offentlige, mens de resterende 5 pst.
får vannet fra vannverk organisert som private andelslag
eid av abonnementene. Avløpssektoren har om lag tilsvarende
eierstruktur.
Hendelser eller generelt forfall på avløpsnettet med
forurensning som resultat vil som følge av at vann- og
avløpsledninger av praktiske og økonomiske grunner
ligger i samme grøft, kunne påvirke drikkevannskvaliteten.
Ifølge Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport
for 2005, utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
(DSB), har det norske vannforsyningssystemet en lekkasjeprosent
på hele 45 prosent. Forslagsstillerne ser det derfor som svært
viktig å styrke og sikre det offentlige ansvaret og ikke
minst koordinere en helhetlig samfunnsplanlegging for å bedre
vannforsyningsnettene. Den samme rapporten påpeker at det
er for treg utskifting av rør i vannledningsnettet, slik
at forurensningsfaren øker.
De aller fleste vannverkene har overflatevann som kilde. Totalt
forsynes 90 pst. av befolkningen med drikkevann fra overflatekilder
(Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt, Vannforsyningens ABC). Det
er derfor svært viktig med offentlig planlegging av tiltak
og sikkerhet i tilknytning til overflatevannkilder, slik at disse
ikke blir forurenset, jamfør utbruddet av parasitten Giardia
i Bergen i 2004. I tillegg er overflatevann per definisjon en integrert
del av et økosystem der forvaltning krever folkevalgt kontroll.
Flere kommuner har endret organiseringsform for sin VA-virksomhet,
slik at denne nå er organisert som et interkommunalt selskap
(iks), kommunalt foretak eller kommunalt eid aksjeselskap. Gjennom å sikre
at kommunene, uansett organiseringsform, driver VA-virksomheten
i egenregi, vil man understreke rettighets- og miljøperspektivet
for VA-sektoren.
Staten kan gjennom lovgivning sikre at sikkerhet og kvalitet
på kritisk infrastruktur blir ivaretatt i VA-sektoren.
Sikkerhetshensyn både på kort og lang sikt, henholdsvis
sikkerhetsmarginer teknisk og organisatorisk til enhver tid, og
tilstrekkelige fornyelser for å ivareta sikkerheten i framtida,
taler imidlertid for at VA-infrastrukturen bør være
offentlig eid.
Den norske VA-sektoren er heterogen og sammensatt av svært
mange enheter. Dagens fornyelsestakt på VA-ledningsnettet
tilsier en levetid på om lag 200 år, mens den
tekniske levetiden er mellom 50 og 100 år. Det er derfor
et stort behov for raskere fornyelse av VA-ledningsnettet. Bare
det offentlige, uavhengig av investeringshorisont, har kapasitet
og investeringskraft til å ivareta et helhetlig forvaltningsperspektiv
på VA-sektoren. Vann i springen bør så langt
som mulig være en ressurs som stilles til disposisjon for
hele befolkningen gjennom selvkostbetaling.
Private eiere vil investere med investeringsperspektiv på betydelig
mindre enn 50 år. Det er selvkostprinsippet som er forskriftsfestet
og derfor har vært det vanlige i norske kommuner, slik
at vann- og avløpsgebyret avspeiler kommunens totale kostnader til
VA-tjenestene. I en beredskapssituasjon vil det være selvsagt
at det offentlige har det fulle ansvar, oversikten over og planleggingen
av vern av vannressursene. Dette taler for at VA-sektoren bør
være i offentlig eie i all framtid.
Forslagsstillerne mener, med bakgrunn i synet på vann
som en basistjeneste og rettighet for befolkningen, sikkerhetshensyn,
synergi mellom infrastrukturvirksomheten, forvaltning og investeringshorisonten, at
det offentlige eierskapet til VA-infrastrukturen må sikres
gjennom utarbeidelse av ny lov.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme en ny lov som sikrer at vann-
og avløpsinfrastrukturen forblir heleid av det offentlige
i all framtid. Loven gir unntak fra offentlig eie av de vann- og
avløpsvirksomheter som i dag er organisert som ikke-kommersielle
private andelslag eid av abonnentene, slik at dagens eierorganisering
for disse kan videreføres under denne lov.
16. mai 2007