Til Stortinget
En mer sårbar kraftforsyning de senere årene
der forbruket av elektrisk kraft har økt betydelig mer
enn kraftproduksjonen, har ført til en betydelig underbalanse
i kraftforsyningen i deler av landet. Dette gjelder særlig
Midt-Norge, som kan stå overfor en svært anstrengt
forsyningssituasjon om noen år, men også for eksempel
Bergensområdet. En strammere kraftbalanse har ført
til økt behov for kraftoverføring mellom ulike
deler av landet, så vel som mellom Norge og utlandet. Økt
utbygging av overføringsnettet for elektrisk kraft innenlands
og i overføringene til utlandet er helt nødvendig
for å sikre et godt fungerende kraftmarked og en sikker
kraftforsyning i årene fremover.
Samtidig skaper planer om bygging av nye kraftlinjer konflikter
i forhold til lokalbefolkningen mange steder, blant annet på Sunnmøre,
i Sogn og Fjordane, langs Hardangerfjorden og i Setesdalen. Her
er det planlagt kraftlinjer gjennom verdifulle, ofte vernede, naturlandskap,
blant annet i nærheten av Nærøyfjorden
og Geirangerfjorden, som begge to er innlemmet i FNs eksklusive
verdensarvliste. Norges fjordlandskap har dermed både nasjonal
og internasjonal interesse, noe som skulle tilsi ekstra vern av disse
områdene. Det reageres mot bygging av mange store master
gjennom naturskjønne områder som er populære
for både tilreisende og lokalbefolkningen. Mastene vil
være 25-45 meter høye, og gå i ca. 40 meter
brede kraftgater hvor vegetasjonen er ryddet vekk. Bare i Sogn og
Fjordane og i sørlige deler av Sunnmøre vil dette
til sammen dreie seg om noe slikt som 300 km høyspentmast.
Turistnæringen, lokalbefolkningen, friluftsutøvere,
hytteeiere og naturvernere er imot.
Det er derfor svært viktig å komme frem til
en god strategi som kan forene behovet for en sikker kraftforsyning
med å ta vare på verdifulle naturverdier, og som
har bred forankring i befolkningen i de berørte områdene.
Viktige avveininger her er trasévalg, kabel under jorden
eller på sjøbunnen, fremfor kraftlinjer i høyspentmaster
over bakken, og valg av lokalisering av kraftproduksjon som kan
begrense behovet for kraftoverføring mellom ulike deler
av landet.
Behovet for kraftlinjer mellom ulike landsdeler hadde blitt redusert
dersom flere prosjekter for lokal kraftproduksjon var blitt realisert.
Ett eller flere gasskraftverk i Midt-Norge hadde redusert behovet
for kraftlinjer til denne regionen fra andre deler av landet. Lokal
produksjon av fornybar energi, slik som småskala vannkraft
eller vindkraft kunne ha redusert behovet for nye kraftlinjer. Dessverre
har Regjeringen hittil ikke maktet å løse ubalansen
i kraftforsyningen i Midt-Norge, og har stanset planene om et moderne
gasskraftverk på Tjeldbergodden i Møre og Romsdal.
Regjeringen har videre vraket grønne sertifikater, og i
stedet innført en alternativ støtteordning med
et beløp som har vist seg ikke å være
tilstrekkelig til å utløse det potensialet forslagsstillerne
vet finnes innen bl.a. småskala vannkraft og vindkraft.
Regjeringen har heller ikke maktet å fjerne de byråkratiske
hindringene i forhold til småskala vannkraft, slik som
en uakseptabelt lang behandlingstid for søknader om utbygging
hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Derfor har så langt
veldig mange fornybare prosjekter i Distrikts-Norge ikke blitt realisert,
og behovet for nye kraftlinjer har økt.
Det er store verdier for samfunnet som vil bli berørt
ved valg av ulike alternativer, både i økonomisk og
miljømessig forstand. Kabling under jorden eller på sjøbunnen
fremfor kraftlinjer vil kunne øke utbyggingskostnadene
betydelig, opp mot 10 ganger. Kabling kan også medføre
naturinngrep i form av grøfter og anleggsveier. Samtidig
vil flere av de planlagte kraftlinjene gå gjennom våre
mest verdifulle naturverdier, med bl.a. stor økonomisk
verdi for turistnæringen. Disse miljøverdiene
må innarbeides i de totale kostnadene ved valg mellom ulike
alternativer.
Det er derfor viktig at Stortinget får anledning til en
bred debatt om ulike strategier for en sikker og kostnadseffektiv
kraftforsyning i alle deler av landet, samtidig som verdifulle miljøverdier
ivaretas. Ikke minst er det viktig på bakgrunn av det omfattende
engasjementet planene om nye kraftlinjer har utløst i befolkningen
i flere deler av landet.
Energiforvaltningen har i samarbeid med miljøforvaltningen
utarbeidet gjeldende forvaltningsstrategi for miljø og
estetikk i kraftledningssaker. Forrige gang Stortinget behandlet
miljø og estetiske hensyn ved bygging av kraftlinjer, var
under behandlingen av St.meld. nr. 19 (2000-2001) Om endringar av
løyvingar på statsbudsjettet for 2000 m.m. under
Olje- og energidepartementet i desember 2000. Stortinget vedtok
den gang en strategi som gikk ut på at bruken av kabling
på høyere spenninger skal være restriktiv,
men kabling utelukkes ikke på delstrekninger hvis sterke
miljøhensyn taler for det. Med de nye planene for omfattende
utbygging av kraftnettet og det betydelige engasjement dette har ført
til lokalt, er det på tide at Stortinget på nytt
tar en strategisk debatt om utbyggingen av kraftnettet her i landet.
Forslagsstillerne anmoder derfor Stortinget om å be Regjeringen
så snart som mulig legge frem en sak for Stortinget om
dette.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen senest i vårsesjonen 2008
fremme egen sak for Stortinget om hvordan en kan øke lokal
kraftproduksjon for å redusere behovet for store naturinngrep
ved høyspentledninger, samt alternative løsninger
med kabling / sjøkabel i spesielt utsatte områder.
5. oktober 2007