Til Stortinget
Stortinget har vedtatt klare og omfattende regler for offentlighet
og innsyn i forvaltningen. Til grunn for disse reglene ligger at
borgerne i all hovedsak skal ha tilgang til den informasjon som
forvaltningen og politiske organer har, og at denne informasjonen ikke
er den enkelte saksbehandlers eller folkevalgtes eiendom.
På et viktig område går ikke regelverket
langt nok i å ivareta åpenhet og innsyn. Det gjelder
ulike former for lobbyvirksomhet, det vil si personer som på vegne
av seg selv, en organisasjon eller klient oppsøker Stortinget
eller departementene for politisk å påvirke en
sak som er til behandling.
Det har tidligere vært foreslått å opprette
et lobbyregister for Stortinget, jf. Dokument nr. 8:31 (2000-2001)
og Dokument nr. 8:5 (2003-2004). Forslagsstillerne vil understreke
at det i dag er enda større behov for åpenhet
rundt politiske prosesser, og viser til at lobbyvirksomhet har blitt
en stadig viktigere del av politiske beslutningsprosesser. Lobbyvirksomhet
har også utviklet seg til å bli mer profesjonell
med årene. Større åpenhet rundt denne
virksomheten vil bidra til at borgerne får bedre innsyn
i viktige deler av den politiske beslutningsprosessen og derigjennom økt
tillit til at politiske beslutninger tas på rett grunnlag.
Forslagsstillerne vil understreke at møter mellom politikere
og lobbyister er helt legitimt og at lobbyisme åpenbart
har positive sider. Gjennom å bidra med sin kunnskap og
sine innfallsvinkler til aktuelle politiske saker, kan lobbyister
være en demokratisk viktig kilde til supplerende informasjon
ut over det som opplyses i saksdokumenter. Et godt samspill mellom beslutningstakerne
og dem beslutningene angår, er viktig i et levende demokrati.
På den annen side er det politiske systemet under stadig økende
press av sterke profesjonsinteresser, ulike former for organiserte
særinteresser og maktkonsentrasjon i næringslivet.
Utstrakt lobbyisme vil gi størst påvirkningskraft til økonomisk
sterke og velorganiserte særinteresser på bekostning
av andre viktige interesser. Dette er uheldig sett fra et demokratisk
synspunkt. Det vil være svært uheldig dersom bestemte
aktører i et marked, eller en bransje, skaffer seg skreddersydde
rammevilkår gjennom lukket kontakt. At det de siste årene
har blitt stadig flere profesjonelle lobbyister og informasjonsbyråer
som opptrer på vegne av slike klienter, forsterker dette
problemet ytterligere.
Forslagsstillerne viser til at flere andre land har systemer
for registrering av lobbyister. Europaparlamentet har hatt en registreringsordning
for lobbyister i mange år. Det foreligger nå et
forslag om å utvide de eksisterende lobbyreglene i Europaparlamentet slik
at også finansiell informasjon og mer informasjon om hvem
lobbyistene representerer, blir offentlig. EU-kommisjonen har nylig
vedtatt å innføre et offentlig lobbyregister.
Etter en prøveordning med et frivillig register fra våren
2008 til våren 2009 skal Kommisjonen evaluere ordningen,
for så å vurdere om registreringsordningen skal
gjøres obligatorisk.
Lobbyister som skal møte i Kongressen i USA, må registrere
seg i et lobbyregister samt respektere en "Code of conduct ". Kongressen
i USA har også regler som har til hensikt å avdekke
det økonomiske omfanget av lobbyvirksomheten. I Canada
er det også obligatorisk for lobbyister å registrere
seg i et register dersom de skal lobbe overfor regjeringen, og et
forslag om lobbyregister i parlamentet er under behandling. Målsettingen
med denne registreringen - som er allment tilgjengelig - er først
og fremst å sikre åpenhet omkring lobbyvirksomheten.
Et offentlig tilgjengelig lobbyregister bør inneholde
informasjon om hvem som er i kontakt med hvem, hvilken sak det gjelder,
og hvem lobbyisten representerer. Forslagsstillerne mener dette
er informasjon som bør være tilgjengelig for borgerne,
både når det gjelder stortingsrepresentanter og
den politiske ledelse i departementene, og på Statsministerens kontor.
Skillet mellom personer som opptrer som lobbyister og de som
oppsøker stortingsrepresentanter som borger som ikke er
ute etter å påvirke en spesiell sak, er ikke entydig.
Det må være en klar forutsetning for nye lovregler
at det ikke legges hindringer i veien for slik kontakt direkte mellom
borger og folkevalgt. Både Europaparlamentet og Kongressen
i USA har funnet fram til regler som ivaretar begge hensyn, og dette
burde også være fullt mulig å løse
i Norge.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortingets presidentskap anmodes om å utarbeide forslag
til en registreringsordning for dem som oppsøker Stortinget
på vegne av seg selv eller andre, for å påvirke
Stortinget i saker som er til behandling.
II
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en registreringsordning
for dem som oppsøker den politiske ledelsen i departementene
eller på Statsministerens kontor på vegne av seg
selv eller andre, for å påvirke regjeringen i
saker som er til behandling.
5. desember 2007