Til Stortinget
Iddefjorden er en grensefjord mellom Norge og Sverige. Den strekker
seg fra herregården Berby i sør til Halden i nord, der den går over
i Ringdalsfjorden. Iddefjorden er en av Sveriges to terskelfjorder.
En terskelfjord er grunnere ytterst enn lenger inn i fjorden. Seilingsleden
har tre trange og grunnere terskler fra Hummerholmegrunn (Sponvikaskansen)
gjennom Svinesund og Bjällvarpet/Seläter som er 2,9 km lang, mens
resten av seilingsleden på 8,1 km er dyp og bred. I de tre områdene
ønsker Halden havnevesen og Kystverket å øke seilingsdybden fra
9 til 12 meter.
Grensen for skip som kan gå inn fjorden til Halden er nådd. Trenden
innen store offshore- og energiprosjekter er bygging og bruk av
større skip. I Norge er sjøveien inn til Halden klassifisert som
skipsled av nasjonal betydning (hovedled). For å sikre konkurranseevnen
og utviklingsmulighetene for de store industribedriftene i Halden,
er det nødvendig å utdype tre terskler i Ringdalsfjorden både av
sikkerhetsmessige grunner og slik at det er mulig å ta imot større skip
som kan utnytte sin lasteevne. Det vil også være av betydning for
Halden havn generelt. Spesielt bekymringsfullt er situasjonen for
bedriften Nexans Norway AS (tidligere Alcatel) som med sine nærmere
600 ansatte blant annet produserer sjøkabler. Bedriften har i dag
en omsetning på godt over 2 mrd. kroner. Det blir stadig vanskeligere
for bedriften å få fraktet disse kablene ut sjøveien på de spesialfartøyene
som kunden stiller opp med. Det kreves i dag dispensasjon nesten
for hvert skip som skal inn til bedriften og en ser stadig større
fartøy, spesielt for prosjekter i USA. I perioden 1995–1999 økte gjennomsnittsstørrelsen
på skip som passerte Svinesund med 100 pst., og bruttotonnasjen
økte med 500 pst. Skipsstørrelsen har for lengst nådd den maksimale
tonnasjen som kan bruke farleden. Norske Skog Saugbrugs lenger inne
i Iddefjorden er også en bedrift som vil nyte godt av en dypere
farled, ved at fartøyenes lasteevne kan utnyttes bedre, og at bedriften dermed
får reduserte transportkostnader. Hvis disse to hjørnesteinsbedriftene
i Halden taper i konkurransen, vil det få dramatiske konsekvenser
for kommunen, Østfold fylkes industrinæring og også norsk eksportindustri.
Den produksjon og utviklingsvirksomhet som foregår ved Nexans gjør
bedriften til en av Østfolds største og viktigste høyteknologibedrifter innen
industrivirksomhet.
Det går nesten ikke en uke mellom hver gang en hører om at Nexans
har halt i land en ny stor kontrakt i land verden rundt. Nexans
produserer flere hundre kilometer sjøkabler og umbilicals til offshoreindustrien
årlig, og skipene som henter ferdig kabel på Knivsø i Halden blir
stadig større. Hittil har ikke bedriften tapt oppdrag på grunn av
dette, men bedriften frykter at hvis den skal bli nødt til å foreta
omlasting et annet sted, vil det svekke dens konkurranseevne.
Kystverket 1. distrikt, Halden havnevesen og industribedriftene
i Halden arbeidet allerede på slutten av 1990-tallet med planer
om å utdype tersklene i Ringdalsfjorden for å få større skip inn
til Halden. Det ble gjennomført en konsekvensutredning etter plan-
og bygningsloven med daværende Kystverket 1. disktrikt som tiltakshaver.
Selve konsekvensutredningen var på høring i 2002.
I samråd med svenske myndigheter og i samsvar med FNECE-konvensjonen
om konsekvensutredninger i grenseoverskridende sammenheng (Espoo-konvensjonen),
ble det bestemt at konsekvensutredningen også skulle omfatte miljøvirkninger
på svensk side av grensen. Kystdirektoratet la i samarbeid med Naturvårdsverket
i Sverige opp til en utredningsprosess som skulle oppfylle både
svensk og norsk lovverks krav til miljøutredninger.
Når utredningsplikten var oppfylt, skulle beslutning om man skulle
gi tillatelse til utvidelsen i Norge, fattes i henhold til havne-
og farvannsloven (under fiskeriministerens myndighetsområde). I
brev av 20. januar 2000 fra den svenske miljøministeren til den
norske miljøvernministeren kom det fram at den svenske regjeringen
hadde besluttet at spørsmålet om tillatelse til utvidelse av farleden
i Iddefjorden skulle avgjøres av regjeringen i
medhold av kap. 17 i den svenske miljöbalken (miljøloven). Svenske
myndigheter har i planprosessen vært kritiske til tiltaket og ment
at det ville kunne ha negative konsekvenser for miljøet. Kystverket
og alle norske høringsinstanser har gitt uttrykk for at det er både
samfunnsøkonomisk og miljømessig riktig å gjøre noe med farleden.
I Kystverkets handlingsprogram 2002–2011 ble utbedringen av innseilingen
til Halden omtalt. Målet med prosjektet var blant annet at fartøy
som seiler inn til Halden skulle kunne øke sitt dyptgående fra 7,3 meter
til 10,3 meter. Drøyt halvparten av de påtenkte inngrepene ville
måtte gjennomføres på svensk grunn, ettersom riksgrensen mellom
Sverige og Norge går midt i sundet. Kystdirektoratet vurderte det slik
at svenske myndigheter ikke ville gå inn for prosjektet og at en
videreføring av prosessen ville kreve store ressurser. På den bakgrunn
anbefalte Kystdirektoratet at prosjektet og planarbeidet er stoppet
fra Kystverkets side. Kystverket har ikke tiltaket med som prioritert
tiltak i Kystverkets handlingsprogram 2006–2015.
Østfold fylkeskommune har gjennom behandlingen av konsekvensutredningen
anbefalt at farleden blir utvidet slik Kystverket 1. distrikt har
foreslått. Østfold fylkeskommune har tatt opp saken ved flere anledninger
i dokumenter og også i møter med enkelte statsråder i den senere
tid. Etter det forslagsstillerne erfarer, er ikke saken behandlet
politisk av den nye regjeringen.
Transportøkonomisk institutt (TØI) har gjennom sin nytte-/kostanalyse
påvist flere nyttegevinster ved å gjøre farleden dypere. Foruten
å sikre utviklingen av de to eksisterende bedriftene Norske Skog
Saugbrugs og Nexans som benytter sjøtransport i dag, pekes det på
nye bedriftsetableringer som vil benytte sjøtransport i godstransport
til eller fra bedriften, og Halden havns muligheter som avlastningshavn
for Oslo havn når det gjelder importvarer.
Iddefjorden var i mange år sterkt forurenset av utslipp fra Norske
Skog Saugbrugsforeningen i Halden. Fjorden var i 1970-årene biologisk
død. Rensetiltak ble først satt i gang i 1980-årene, og fjorden fikk
livet tilbake etter at celluloseproduksjonen ble stanset på Saugbrugs
tidlig på 1990-tallet. Svenske politikere har ikke vært villige
til å fjerne tersklene under havoverflaten av frykt for at forurensningen skulle
spre seg langs svenskekysten og til skjærgården.
Ifølge konsekvensutredningen fra 2002 vil tiltaket sannsynligvis
være et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt, med store positive
konsekvenser for næringslivet i Halden; først og fremst Nexans Norway
og Norske Skog Saugbrugs, men også for næringslivet for øvrig og
for Halden kommune. Tiltaket vil også ha stor betydning for sjøverts
ferdsel og vil innebære en bedring av sikkerheten i farleden.
De viktigste negative konsekvensene er trolig knyttet til bunnfaunaen
i fjorden, strømhastighet i naturmiljø, og oppvirvling av sedimenter
i Halden havn. I tillegg vil det være ulemper for sjøørret inntil beitemuligheter
er reetablert, samtidig som det er usikkert hvordan bedrede oksygenforhold
vil virke på eksisterende miljøgifter som finnes (på dypet) i fjorden.
De negative konsekvensene er først og fremst knyttet til anleggsfasen
og noen år deretter. Sverige vil ikke ha særlige fordeler av tiltaket.
Fra svensk side er det også knyttet usikkerhet til noen av de naturfaglige
forholdene, spesielt hvilken virkning endret strømhastighet vil
kunne få for trekantmark (på revene) og for forurensning.
Iddefjorden er en av Sveriges to terskelfjorder. Svenske miljøvernmyndigheter
har på denne bakgrunn uttrykt sterk motstand mot ethvert fysisk
inngrep.
I forbindelse med konsekvensutredningen i 2002 ble det lagt til
grunn mudringsarbeider i størrelsesorden 40 000 m³ og sprengningsarbeider
i størrelsesorden 38 000 m³. Massene er planlagt deponert ved Nexans
fabrikker. Senere er det utviklet ny teknologi som kanskje gjør
det mulig å unngå bruk av sprengstoff. Ved å benytte wire- og diamantsaging
over og under vann vil massene kunne fjernes på en mer skånsom og
langt mer miljømessig god måte.
Fra norsk side har det vært reagert på at svenske myndigheter
har båndlagt betydelige land- og sjøområder langs riksgrensen, uten
at norske myndigheter og interessenter for øvrig er rådført eller
orientert underveis. Mens det fra svensk hold rettes kritikk mot at
norske myndigheter overhodet kan finne på å ville tillate planlagte
farledsutvidelser, når det tilsynelatende er knyttet så stor usikkerhet
til fremtidige livsvilkår for marinbiologi og marinfauna.
I Norge er sjøveien inn til Halden klassifisert som hovedled,
og utdypingstiltaket er ikke vurdert som et ekstraordinært prosjekt.
I Sverige er det derimot sjøbunnen som er underlagt mest oppmerksomhet,
ved at enkelte forekomster vurderes å ha riksinteresse.
I Norge er det regionale sektormyndigheter som gjennom særskilt
behandling med hensyn til de respektive sektorlover gir nødvendig
godkjenning. I Sverige skal derimot regjeringen foreta en totalvurdering
av tiltaket i første instans.
Basert på ovennevnte er det ingen overraskelse at norske myndigheter
i hovedsak finner at foreliggende konsekvensutredning er tilfredsstillende,
mens svenske myndigheter har pekt på flere forhold som må rettes
opp før utredningen danner nødvendig beslutningsgrunnlag. Med bakgrunn
i svensk utredningsplikt er det derfor mest hensiktsmessig at en forholder
seg til de respektive lands myndigheter når det gjelder utarbeidelse
av et forbedret beslutningsgrunnlag.
Det vil være nødvendig med godkjenning i tråd med svensk lovgivning.
I første instans betyr det "laglighetsprovning" av den svenske regjeringen,
jf. kap. 17 § 3 i miljøbalken. Omfanget av behov for justeringer/tilleggsvurderinger
er ikke klarlagt i detalj eller vektlagt, men oppsummert i Kystdirektoratets sluttdokument
gjennom en ikke uttømmende liste.
Forslagsstillerne har merket seg at fiskeri- og kystministeren
i svar til skriftlig spørsmål fra representanten Arne Sortevik den
21. mai 2008 uttalte at prosjektet ville bli vurdert i forbindelse
med utarbeidelsen av stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan
2010–2019. Forslagsstillerne er imidlertid av den oppfatning at
dette er en så spesiell sak at den krever særskilt behandling. Tiltaket
har tidligere inngått i nasjonalt planverk, men ble tatt ut fordi
det hadde store grenseoverskridende effekter, og at videreføring
av prosessen på den bakgrunn ville kreve betydelige ressurser. Det
er derfor ingen garanti for at tiltaket vil bli prioritert eller
gjennomført selv om det skulle inngå som en del av den varslede
stortingsmeldingen.
Kystverket anser at saken er ferdig utredet i henhold til norsk
lovgivning, og har ikke gjort noe med saken i forbindelse med Nasjonal
transportplan. Ifølge Kystverket er dette nå en politisk sak, og
hvis Kystverket skal jobbe videre med saken, må dette skje etter
politisk påtrykk.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen foreta de nødvendige konsekvensutredninger
og sikre et beslutningsgrunnlag som trengs for å tilfredsstille
norske og svenske krav, slik at nødvendige utbedringer kan gjennomføres
i farleden i Ringdalsfjorden inn til Halden havn.
12. desember 2008