Til Stortinget
Befalsordningen for Forsvaret fastsettes av Kongen med Stortingets
samtykke. Forslagsstillerne mener at gjeldende befalsordning for
Forsvaret er svært uoversiktlig og lite tilgjengelig, noe som skaper uklarhet
og utfordringer knyttet til etterlevelsen av Stortingets intensjon
og føringer, samt forvaltningen av befal i tråd med disse. Forslagsstillerne
anmoder derfor Stortinget om å be regjeringen fremme forslag til
en ny helhetlig befalsordning for Forsvaret.
I 1957 vedtok Stortinget Det utvidete beordringssystemet. Den
første befalsordningen ble fastsatt 3. desember 1965 (iverksatt
1. desember 1966), jf. St.prp. nr. 4 (1964–1965) og St.prp. nr.
34 (1965–1966) Avansement og tjeneste, alders- og avgangsbestemmelser
for stadig tjenestegjørende befal i Forsvaret. Elementer av denne
ordningen ble gjennom 1970-tallet endret og justert gjennom en rekke
stortingsproposisjoner, før det tidlig på 1980-tallet ble iverksatt
en helhetlig revisjon. Den reviderte befalsordningen ble fastsatt
i St.prp. nr. 76 (1982–1983) Om revisjon av befalsordningen i Forsvaret,
og iverksatt 1. november 1984. Den reviderte befalsordningen ble
igjen justert, blant annet i St.prp. nr. 4 (1987–1988) Om justeringer
av den reviderte befalsordningen, før nok en ny ordning ble fastsatt
i St.prp. nr. 38 (1995–1996) Om ny befalsordning i Forsvaret. Denne
ordningen er siden endret flere ganger, bl.a. i St.prp. nr. 42 (2003–2004),
jf. Innst. S. nr. 234 (2003–2004), St.prp. nr. 48 (2007–2008), jf.
Innst. S. nr. 318 (2007–2008) og senest i Prop. 1 S (2009–2010).
I tillegg ble lov om personell i Forsvaret vedtatt med virkning
fra 1. januar 2005. Både loven og tilhørende forskrifter har innvirkning
på befalsordningen og forvaltningen av befal.
Gjeldende befalsordning, Den nye befalsordningen fra 1995, bygger
på Den reviderte befalsordningen fra 1984, og viderefører inndelingen
i en utdanningsordning, avansementsordning og en disponeringsordning.
Svært overordnet består disse av:
Utdanningsordning inndelt i tre nivåer:
grunnleggende befalsutdanning
høyere utdanning med rett og plikt til yrkestilsetting
videregående høyere utdanning for befal
Todelt avansementsordning med:
Todelt disponeringsordning:
I St.prp. nr. 42 (2003–2004) ble det besluttet en rekke endringer
i Den nye befalsordningen. Endringene er kun beskrevet verbalt i
proposisjonen, og må ses i sammenheng med St.prp. nr. 38. De viktigste endringene
var:
Avdelingsbefal ble innført som en
ny kategori befal.
Normalavansement ble fjernet.
Todelingen av disponeringsordningen ble fjernet, og alt
befal underlagt søknadssystemet.
Rett og plikt til yrkestilsetting etter krigsskole ble fjernet.
Endringer i utdanningsordningen for å harmonisere med det
sivile utdanningssystemet.
Beordringsplikt til internasjonale operasjoner ble innført
for alt befal.
I tillegg ble yrkesoffiserenes spesielle stillingsvern fjernet
i forbindelse med Stortingets behandling av ovenstående og lov om
personell i Forsvaret. Dette stillingsvernet er senere gjeninnført
for yrkesbefal som var tilsatt før loven trådte i kraft 1. januar
2005.
Videre er det gjennom St.prp. nr. 48 (2007–2008), jf. Innst.
S. nr. 318 (2007–2008), igjen gjort endringer i både disponerings-
og avansementsordningen, ved at disponering av befal på gradsnivå
fenrik og lavere skulle få et større innslag av beordring og som
følge av endringene i disponeringssystemet skulle det gis normalopprykk
fra sersjant til fenrik. Enda nye endringer ble gjort i Prop. 1
S (2009–2010), slik at større grad av beordring og normalopprykk gjelder
til og med gradsnivået løytnant.
Forslagsstillerne er, med bakgrunn i ovenstående, av den oppfatning
at gjeldende befalsordning er uklar og svært vanskelig tilgjengelig
– for Forsvarets befal, for Stortinget og med stor sannsynlighet
også for forvaltningen. I sum er gjeldende ordning beskrevet i en lang
rekke ulike stortingsproposisjoner med tilhørende innstillinger.
I tillegg har lov om personell i Forsvaret betydning på området.
Det er i dag således ikke mulig å vise til et enkeltstående dokument
som beskriver befalsordningen.
Forslagsstillerne har fått sterke signaler fra personellorganisasjoner
i Forsvaret om at de stadige endringene av ulike deler av befalsordningen
og fragmenteringen over en lang rekke dokumenter skaper uklarhet
og medfører at enkeltelementer blir tatt ut av sin sammenheng. Endringer
og innholdet i de ulike proposisjonene synes også overordnet og
generelt formulert, slik at tidligere klare sammenhenger og intensjoner
blir borte. Enkeltelementer som vurderes isolert, kan skape et annet
innhold og forståelse enn hva som har ligget til grunn i den opprinnelige
befalsordningen.
Befalsordningen for Forsvaret fastsettes av Kongen med Stortingets
samtykke. For at Stortinget skal ha mulighet til å følge opp dette
ansvaret, er det avgjørende at ordningen er klar og enhetlig. Uoversiktlige
regler og fragmentering skaper usikkerhet rundt dagens ordning og
kan bidra til uhjemlede forslag til endringer i forvaltningspraksis
eller forsøk på uhjemlet personellforvaltning. Stortinget, Forsvaret,
Forsvarsdepartementet og ikke minst Forsvarets personell vil således
alle være tjent med at det utarbeides en ny helhetlig befalsordning
for Forsvaret.
På dette grunnlag fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en ny helhetlig
befalsordning for Forsvaret.
16. juni 2010