Til Stortinget
Statistisk sentralbyrå (SSB) har nylig lagt fram tall om at 18 196
irregulære innvandrere oppholder seg i Norge, hvorav 12 325 er forhenværende
asylsøkere som har fått avslag på sin søknad. De humanitære organisasjonene
som arbeider med hjelpetiltak, anslår det reelle tallet til å være
et sted mellom 6 000 og 8 000 personer.
Forslagsstillerne viser til at over 25 frivillige organisasjoner
i 2009 gikk sammen om kampanjen «Ingen mennesker er ulovlige». Organisasjonene
stiller krav til norske myndigheter om ordninger som regulerer forholdet
for såkalte papirløse med lang botid i Norge. Forslagsstillerne
mener en rekke saker knyttet til papirløse i Norge, senest saken
om Maria Amelie, viser at det er behov for å avklare og styrke rettighetene
til papirløse i Norge.
Forslagsstillerne mener det må være et mål at så få som mulig
skal oppholde seg ulovlig i Norge. Forslagsstillerne støtter arbeidet
med å tilstrebe frivillige returordninger og bruk av tvangsretur
der retur er mulig. En rekke personer kan imidlertid ikke sendes ut
etter avslått asylsøknad, enten fordi Norge ikke har returavtale
med hjemlandet, fordi hjemlandet nekter å ta imot vedkommende, eller
fordi det praktisk ikke er mulig, eller svært vanskelig, å returnere
personene. Forslagsstillerne mener myndighetene må sørge for at
de som ikke kan returnere, får et oppholdsgrunnlag.
Forslagsstillerne mener videre det er viktig å gjennomgå praksis
når det gjelder omgjøring av avslag på opphold på humanitært grunnlag.
Det bør spesifiseres i lovteksten at utlendingers botid i riket kan
være et relevant hensyn i vurderingen av opphold på grunn av sterke
menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket.
Forslagsstillerne er glad for at det etter forskriftsendringen
som trådte i kraft 1. juni 2007, er mulig å gi oppholdstillatelse
for personer som ikke har utsikter til retur. I de tilfellene der
en papirløs er ureturnerbar, finnes det i dag hjemmel for å gi oppholdstillatelse
(utlendingsloven § 38, jf. utlendingsforskriften § 8-7). Det er
imidlertid grunn til å være bekymret for om vilkårene for opphold
etter denne forskriften er for strenge og at hjemmelen derfor ikke
benyttes i praksis.
Forslagsstillerne vil derfor lempe på muligheten for å gi opphold
når personen viser seg å være ureturnerbar, for eksempel ved at
personen kan få opphold etter fem år når det ikke er tvil om identitet
og det ikke i mellomtiden er framkommet annet grunnlag for utvisning.
Forslagsstillerne er særlig bekymret over alle barna som lever
ulovlig i Norge. Da lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang
til riket og deres opphold her (utlendingsloven) ble behandlet av
Stortinget, skrev Venstres og Kristelig Folkepartis medlemmer i kommunal-
og forvaltningskomiteen at:
«… barns rettigheter synliggjøres på en bedre måte i det nye
lovforslaget. Disse medlemmer er glad for denne endringen, men er
bekymret for at disse endringene ikke vil ha betydning i praksis.»
Videre i samme merknad kan man lese at:
«Disse medlemmer ønsker en mer forpliktende lovtekst om hva
som skal til for at barnets beste skal vike for innvandringsregulerende
hensyn i det enkelte tilfellet. Det er disse medlemmers syn at den
tydeliggjøring som gjøres i lovteksten ikke bare bør 'kunne ha betydning'
på praksis, men at endringen faktisk fører til at utlendingsmyndighetene
tar mer hensyn til hva som er barnets beste.»
Forslagsstillerne deler dette syn og mener det ikke har skjedd
noen endring av praksis, nettopp slik Venstre fryktet da ny utlendingslov
ble vedtatt. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn under vurderingen
av opphold på humanitært grunnlag. Forslagsstillerne mener dette
også må gjelde de barna som har oppholdt seg i riket uten gyldig
oppholdstillatelse og som søker om omgjøring på humanitært grunnlag.
Forslagsstillerne viser videre til at hensynet til barnets beste
i flere saker er så tungtveiende at det ikke kan være adgang til
å legge avgjørende vekt på såkalte innvandringsregulerende hensyn.
Stortinget har uttrykt ønske om dette, jf. Innst. O. nr. 42 (2007–2008)
s. 26, der et flertall i kommunal- og forvaltningskomiteen, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre
«… understreker at i visse sammenhenger vil hensynet til barnets
beste være så tungtveiende at det ikke vil være adgang til å legge
avgjørende vekt på innvandringsregulerende hensyn».
Forslagsstillerne er bekymret for om Stortingets ønske følges
opp i praksis.
Papirløse har i dag få rettigheter. Manglende rett til helsehjelp
utover akutthjelp kan føre til alvorlige konsekvenser for den enkeltes
helse og er heller ikke akseptabelt for fellesskapet for øvrig.
På samme tid ser vi at dagens uklarheter skaper stort press på ansatte
i helsevesenet og frivillige organisasjoner som møter denne utfordringen
i det daglige.
Forslagsstillerne mener papirløse må ha tilgang til nødvendig
helsehjelp og at det gis mulighet til å henvise disse pasientene
videre til somatisk behandling og DPS-tilbud.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber om at det gjennomføres
en menneskerettslig analyse av situasjonen for papirløse i Norge.
2. Stortinget ber regjeringen vurdere når det bør gis permanent
oppholdstillatelse av lengeboende i Norge ut fra en vurdering av
ulike modeller i europeiske land.
3. Stortinget ber regjeringen gjennomgå praksis for omgjøringsadgang
for å se om nye fakta blir tatt hensyn til i tilstrekkelig grad.
4. Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige endringer
i utlendingsloven slik at det klart fremgår av lovteksten at et
avslag på en søknad må være forsvarlig i et barnerettslig perspektiv.
5. Stortinget ber regjeringen ytterligere konkretisere hva
som faller under begrepet «innvandringsregulerende hensyn».
6. Stortinget ber regjeringen sørge for at de som oppholder
seg i landet ulovlig, skal få rett til helsehjelp utover akutthjelp
når dette er nødvendig for å unngå alvorlige konsekvenser for personen selv
eller andre.
7. Stortinget ber regjeringen gi en ny instruks til landets
Nav-kontorer slik at anmodninger om nødhjelp i henhold til lov om
sosialtjenester behandles på en human måte.
8. Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene for at
utlending som er i riket i forbindelse med søknad om beskyttelse,
kan endre sin søknad til oppholdstillatelse etter lovens kapittel
3 (arbeidsinnvandring).
17. januar 2011