Forslagsstillerne mener det bør innføres en maksimaltid for barn
i barnehage. I dag mangler et regelverk som sikrer barns rettigheter
på dette området.
Forslagsstillerne viser til at det den siste tiden har vært rettet
søkelys mot barnehager som utvider sine åpningstider og som oppfatter
lange åpningstider som konkurransefortrinn. Forslagsstillerne ønsker
et fleksibelt barnehagetilbud, men er bekymret for at lengre åpningstider
kan føre til økt press om lengre arbeidsdager for foreldrene. Barnehagen
er dessuten et viktig omsorgstilbud og pedagogisk tilbud. Det er det
som er barnehagens oppgave. Barnehagen kan ikke dekke alle behov.
Forslagsstillerne mener det bør utarbeides retningslinjer som forhindrer
kvelds- og nattåpne barnehager.
Forslagsstillerne mener at mangelen på regulering av maksimal
oppholdstid gjør at barn i dag mangler sentrale rettigheter. Det
er i denne sammenhengen relevant å peke på at arbeidsmiljøloven
har strenge reguleringer av arbeidstid for voksne arbeidstakere.
Voksne arbeidstakere har som kjent både forhandlingsposisjon og
sanksjonsmuligheter hvis de mener at deres behov og rettigheter
ikke er ivaretatt. Barn kan ikke på samme måte ivareta egne interesser. For
lovgiver er det derfor særlig viktig å ha fokus på barns behov og
rettigheter.
Det er avgjørende med gode ordninger som gjør det mulig å kombinere
yrkesdeltakelse med en god og stabil barneomsorg. Derfor er velferdsordninger som
foreldrepermisjonen, kontantstøtten, barnetrygden, muligheter for
fravær ved barns sykdom og, ikke minst, barnehagetilbudet, så viktige.
Forslagsstillerne ønsker et fleksibelt barnehagetilbud, tilpasset
familienes behov. Målet er at alle som ønsker det, skal få tilbud
om barnehageplass. Barnehagen skal være et trygt og godt sted for
små barn å være, et sted der barnet får utvikle seg gjennom lek,
samspill og kreativ utfoldelse. Barnehagen skal samarbeide med foreldrene
om barnets beste. Det må legges til rette for et fleksibelt og mangfoldig barnehagetilbud
av god kvalitet til alle som ønsker det.
Forslagsstillerne er opptatt av at småbarnsforeldre får valgfrihet
gjennom full barnehagedekning samt kontantstøtte, foreldrepermisjonsordninger
og andre ordninger som sikrer at foreldre kan velge den omsorgsform
som familien mener er best.
På samme måte som valgfrihet for voksne arbeidstakere er bygd
på grunnleggende rettigheter i form av arbeidsmiljølov og arbeidstidsbegrensninger,
må også valgfriheten for familiene bygge på grunnleggende rettigheter
for barn og voksne.
Foreldrenes mulighet til å tilpasse sin tid til barnas behov
er viktig for å sikre barna gode omsorgsvilkår. Av hensyn til barna
mener forslagsstillerne at det er arbeidslivet som i hovedsak skal
tilpasse seg familielivet, ikke motsatt. FNs konvensjon for barnets
rettigheter, også kalt barnekonvensjonen, sier følgende om barnets
rettigheter og familiens behov for å være sammen:
«De stater som er parter til denne konvensjon (…), minner om
at De Forente Nasjoner i Verdenserklæringen om menneskerettigheter
har uttalt at barndommen er berettiget til særskilt omsorg og hjelp, som
er overbevist om at familien, som samfunnets grunnleggende enhet
og det naturlige miljø for vekst og velvære for alle dets medlemmer,
i særdeleshet barna, bør gis nødvendig vern og hjelp slik at den fullt
ut kan påta seg sine forpliktelser i samfunnet.»
Barnekonvensjonen understreker her lovgivers rolle som tilrettelegger
for et velfungerende familieliv, ikke bare et velfungerende arbeidsliv.
Åpningstiden i barnehagen eller avtalt oppholdstid har for mange
satt en grense for hvor lenge småbarnsforeldre kan være på jobb.
Hensynet til barna tilsier at arbeidsgiver har et ansvar for å legge
til rette for at foreldre kan ha en arbeidstid som også muliggjør
et familieliv. Et døgnåpent barnehagetilbud uten maksimal oppholdstid
for barn kan føre til at foreldre står svakere overfor en arbeidsgiver
som ønsker at de skal være lenger på jobb. Forslagsstillerne er
opptatt av at barnehager med fleksibel oppholdstid ikke må bli en
ordning som fører til økt press om lengre arbeidsdag.
Både arbeidsgivere, barnehager og myndigheter har et ansvar for
å legge til rette for løsninger som gjør det mulig for barnefamiliene
å være sammen, samtidig som foreldrene kan være yrkesaktive. Det
er viktig at dette skjer uten at foreldre utsettes for unødig press
fra arbeidsgivere om å jobbe lengre dager.
Forslagsstillerne mener det er viktig å utfordre arbeidsgivere,
både offentlige og private, til å bidra til gode løsninger som imøtekommer
småbarnsforeldres ønske om tid sammen med egne barn.
Forslagsstillerne mener det er behov for lovreguleringer på dette
området for å sikre barns rettigheter, for å sikre at arbeidslivet
tilpasses familielivet og ikke omvendt, samt for å sikre småbarnsforeldre
forhandlingsposisjon overfor arbeidsgiver. I dag finnes det ikke
et nasjonalt regelverk som regulerer dette området. Det finnes ingen
nasjonale retningslinjer som sikrer barn mot for lange dager i barnehagen. Det
er i dag kommunene som lokal barnehagemyndighet som vurderer behovet
for eventuelle nattåpne barnehager.
Hensynet til barnets beste må være overordnet andre hensyn. Innholdet
i begrepet «barnets beste» er ofte gjenstand for diskusjon. Henvisninger
til barnets beste i lovverk gir uansett en påminnelse om at barns interesser
og behov skal gå foran voksnes interesser og behov. Det er en god
rettesnor alltid å stille spørsmålet om hva som er best for barna
i et samfunn. Ifølge en undersøkelse som barnehage.no utførte i
2010 blant medlemsbarnehagene i Private Barnehagers Landsforbund
(PBL) mener hver fjerde barnehage at enkelte barn har for lange
dager i barnehagen. Forslagsstillerne forutsetter at det er bred
enighet om at det finnes grenser for hvor lenge barn har godt av
å være i barnehagen, og likeledes enighet om at ungene trenger tid
sammen med foreldrene sine. Forslagsstillerne har tillit til at
foreldre ønsker å innrette seg til beste for barnet og for familien.
Forslagsstillerne vil peke på at samfunnets rammer og arbeidsgiveres krav
gjør at noen foreldre ser seg nødt til å legge opp hverdagen annerledes
enn de selv skulle ønske.
Forslagsstillerne mener tidsklemma ikke skal løses ved at barn
er lenger i barnehagen. Forslagsstillerne mener at det på denne
bakgrunn bør innføres en maksimaltid for barn i barnehage. Mangelen
på regulering av maksimal oppholdstid gjør at barn i dag mangler
sentrale rettigheter. Det er i denne sammenhengen relevant å peke
på at arbeidsmiljøloven har strenge reguleringer av arbeidstid for
voksne arbeidstakere.
Forslagsstillerne mener en maksimal oppholdstid bør være 47,5
timer pr. uke. Det tilsvarer en gjennomsnittlig oppholdstid på 9,5
timer i fem ukedager. Det gir mulighet for arbeidstid og reisetid,
både for enslige forsørgere som både følger og henter barnet, og
for to foreldre som deler på oppgavene.
Forslagsstillerne kan ikke utelukke at det i enkelte lokalsamfunn
finnes spesielle forhold som tilsier at reiseavstanden kan gjøre
en slik begrensning problematisk. Det må i tilfelle kunne vurderes
om enkelte barnehager må gis særskilte unntak. Utgangspunktet må
være å gi barnet rettigheter og å forhindre en utvikling der arbeidslivets
behov prioriteres på barnets og familienes bekostning.
Forslagsstillerne viser til at det den siste tiden har vært rettet
søkelys mot barnehager som utvider sine åpningstider og som oppfatter
lange åpningstider som konkurransefortrinn. Når man nå nærmer seg full
barnehagedekning, må barnehagene i større grad konkurrere om søkere,
mens det tidligere var omvendt.
Forslagsstillerne ønsker et fleksibelt barnehagetilbud, men er
bekymret for at lengre åpningstider kan føre til økt press om lengre
arbeidsdager for foreldrene.
Forslagsstillerne er også bekymret for at kvaliteten i barnehagen
går ned dersom fokuseringen på kapasitet og åpningstider blir enerådende.
Flere barnehager opplever press fra kommunen om å opprette nye avdelinger
innenfor det samme arealet og kutte ned på bemanningen. Det er viktig
å styrke fokuset på kvalitet. Når småbarnsforeldre følger barn i
barnehagen, ønsker de at barna skal ha det godt og trygt. Barnehagen
er et godt og viktig omsorgstilbud, og et pedagogisk tilbud.
I tillegg til at barnehagen er et omsorgstilbud, skal barnehagen
være en pedagogisk virksomhet som gir barn under opplæringspliktig
alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse
og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skiller seg dermed klart
fra ulike barnepassordninger der formålet primært er barnetilsyn.
Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen
kulturskaping og medvirke til at alle barn får oppleve glede og
mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen kan ikke
dekke alle behov. Forslagsstillerne mener en generell adgang til
døgnåpne barnehager vil svekke barnehagen som pedagogisk tilbud.
Dette illustreres blant annet av at personale som arbeider i barnehagen
på nattetid, har unntak fra utdanningskravet i barnehageloven § 18
første ledd.
Det er i dag kommunen som lokal barnehagemyndighet som vurderer
behovet for utvidede åpningstider i barnehagene. Forslagsstillerne
mener dette er et spørsmål om grunnleggende rettigheter for barn,
og at barnehager ikke bør være åpne hele døgnet. Det er viktig
å sende signaler om at barnehagenes oppgave ikke er å legge til
rette for et mest mulig fleksibelt arbeidsliv, men for et best mulig
familieliv, samt at barnepass på kvelds- og nattetid ikke er barnehagens oppgave.
Med flere langtids- og kvelds- og nattåpne barnehager legges
ytterligere press på arbeidstakere som ikke lenger kan vise til
omsorgsgrunner for å slippe overtids- eller kvelds- og nattarbeid.
Barnehagen skal ikke være et døgnåpent oppbevaringstilbud. Barnehagens
oppgave er å være et pedagogisk tilbud og et omsorgstilbud av høy
kvalitet til barn under skolepliktig alder.