Bakgrunn

Merverdiavgiftskompensasjonsordningen for kommunesektoren er hjemlet i lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. Formålet med kompensasjonsordningen er å forhindre konkurransevridninger som merverdiavgiften kan føre til når kommunene står overfor valget mellom å produsere tjenester selv (uten avgift) eller å kjøpe tjenestene fra private aktører (med avgift). Private og ideelle virksomheter som produserer helse-, sosial- eller undervisningstjenester som kommunen har et lovpålagt ansvar for, er omfattet av ordningen.

I Høyesteretts dom 19. februar 2010 om Stiftelsen Utleieboliger Alta ble det fastslått at det foreligger rett til kompensasjon for en stiftelse som drev oppføring og utleie av omsorgsboliger, mens kommunen sto for ytelsen av omsorgstjenestene til beboerne. I Høyesteretts dom ble det påpekt at momskompensasjonen også skal bidra til en rasjonell og smidig organisering av kommunens helse- og sosialtjenester ut fra den enkelte kommunes behov og prioriteringer. I dommen fra Høyesterett heter det at:

«Kompensasjonsretten - og rekkevidden av den - bør etter mitt syn dessuten sees i sammenheng med utviklingstrekk innenfor helse- og sosialsektoren, særlig dreiningen mot sammensatte lokale tilbud, mot nye omsorgstjenester utenfor de tradisjonelle institusjonene, og med større åpenhet for ytelser basert på et integrert samvirke mellom private og offentlige aktører.»

Høyesterett slår videre fast:

«kompensasjonsretten for UBA vil være på linje med ethvert annet privat rettssubjekt som måtte produsere helse- og sosialtjenester.»

Skattedirektoratet har imidlertid kommet til at retten til momskompensasjon ikke får anvendelse i saker der et borettslag står som eier av boliger der det ytes helse- og omsorgstjenester. Dette rammer eksempelvis borettslaget Per Skredders vei i Bærum kommune, som er et tilbud til 12 beboere med psykisk utviklingshemning med behov for et tilrettelagt botilbud og andre tjenester. Borettslaget har inngått avtale med Bærum kommune, som innebærer at kommunen sikrer nødvendige tjenester til beboerne. Borettslagets tilbud åpnet i 2007, og de fikk momskompensasjon fra starten av byggeprosessen. Skattedirektoratets tolkning av Høyesteretts dom av 19. februar 2010 fører imidlertid til at momskompensasjonen faller bort, og at borettslaget dermed påføres en betydelig ekstrautgift. Det er også fare for at det fremmes krav om tilbakebetaling av tidligere utbetalt kompensasjon. Flere tiltak som er organisert på tilsvarende måte, vil bli rammet av denne tolkningen av bestemmelsene om momskompensasjon.

Skattedirektoratets innsnevrende tolkning av høyesterettsdommen fører til at et godt samarbeid mellom offentlige og private aktører både i Bærum kommune og andre steder forhindres. Det fremstår som urimelig at eierstruktur eller organisering av boligene skal være avgjørende for hvorvidt det gis momskompensasjon i slike tilfeller. Det avgjørende må være at private og kommunale myndigheter kan samarbeide om å sikre et best mulig tjenestetilbud til brukerne, uten hinder av rigide regler. Departementet bes vurdere om de aktuelle lovbestemmelsene bør endres, eller om det er tilstrekkelig å pålegge straffemyndighetene å endre praktiseringen av reglene, slik at borettslag omfattes av ordningen med momskompensasjon på lik linje med andre private tiltak som samarbeider med kommunene om å drive et helse- og omsorgstilbud.

Det vises videre til Innst. 165 S (2009–2010), der Stortinget behandlet et forslag om å utvide ordningen med momskompensasjon. I finansministerens brev til Stortinget av 29. januar 2010 heter det at:

«I lys av formålet med kompensasjonsordningen og av at bygging av boliger for funksjonshemmede/pleietrengende organiseres på ulik måte i kommunene, ser jeg at det kan være behov for en gjennomgang av kompensasjonsregelverket på dette området.»

Forslag

På bakgrunn av dette fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber regjeringen legge til grunn at borettslag og sameier som samarbeider med kommunene om drift av helse- og omsorgstjenester, skal omfattes av regelverket for kompensasjon av merverdiavgift i kommunene. Om nødvendig bes det om at det legges frem forslag for Stortinget som kan sikre dette.