Til Stortinget
Fire prosent av den norske befolkning mellom 9 og 79 år, om lag
200 000 mennesker, er i dag aktive korsangere. De mange kormiljøene
i Norge utgjør dermed den største folkebevegelsen etter idretten (Statistisk
sentralbyrå): Kulturbruksundersøkelsen 2005 / Kulturbarometeret
2008). Korutøvelsen er den største fritidsaktiviteten innen musikkområdet. Direkte
og indirekte involverer korvirksomhet en stor del av den norske
befolkningen. Norsk korbevegelse er mangfoldig og fargerik. Det
finnes over 3 000 registrerte kor med et samlet antall sangere på mer
enn hundre tusen. I tillegg til dette finnes alle uorganiserte kor
som menighetskor, bedriftskor, studentkor, foreningskor, skolekor,
politiske kor, vennekor med mer. Mens bevilgningene til kulturformål
er økt betydelig de senere år, har sang og kormusikk blitt kulturløftets
stebarn. Sang, og da særlig korsang, burde vært en hjørnestein
i en slik satsing. Det er på tide med et ambisiøst politisk løft
for hele korbevegelsen.
Kor- og vokalmusikken har spilt en sentral rolle i vår kultur
de siste 200 år. Den femte sangerfesten i Norge ble arrangert i
Bergen i 1863, og denne ble regnet som den første nasjonale landsfestivalen
i Norge. Den neste landsfestivalen skulle arrangeres i Trondheim,
men først når toglinje fra Oslo til Trondheim var på plass. Det
skulle gå 20 år. I 1883 var toglinjen klar og egne sangertog kunne
sette kurs mot Trondheim. Korlivet spilte en aktiv rolle for nasjonsbyggingen
og preget utviklingen med sitt tydelige kulturpolitiske engasjement.
I forbindelse med verdensutstillingen i Paris i 1900 besluttet Stortinget
at landet skulle representeres med et stort kor, og et 100 manns
mannskor presenterte her noe av det beste norsk kulturliv kunne
fremskaffe. Før koret reiste til Paris ble det arrangert konsert
på St. Hanshaugen i Oslo, og koret samlet 6 500 publikummere.
Korutøvelsen ble bindeledd mellom folket, et bindeledd mellom
samfunn og det politiske systemet, og et instrument for kommunikasjon,
makt og identitet. Det har fungert som en brobygger mellom ulike
former for kunst, og mellom kunstnere fra forskjellige disipliner,
slik som forfattere, komponister og malere.
Utviklingen av vokalkunsten i Norge og Skandinavia har spilt
en viktig rolle i repertoarutviklingen over hele verden. På slutten
av det nittende århundre ble korsang en sterk bevegelse blant folk
i Skandinavia. Korbevegelsen spilte en fundamental rolle i utviklingen
av Norge.
I de skandinaviske land står perioden mellom 1950 og 1970 som
en av de gylne epoker i vår korhistorie. Etter andre verdenskrig
hadde komponister, musikere og dirigenter behov for å implementere
nye ideer, nye harmoniske uttrykk og et nytt tonespråk til korsang,
samt å eksperimentere med den menneskelige stemmen og korets potensial
som instrument.
I nyere tid har ikke korlivet fått den politiske oppmerksomheten
som er nødvendig for å videreutvikle denne delen av vår felles kulturhistorie.
Det er et nasjonalt ansvar å bidra til at musikkhistorien forvaltes godt
og holdes levende for nye generasjoner, samtidig som det skapes
nye uttrykk, vekst og utvikling.
Vi lever i en tid som dyrker individet. Samtidig trenger vi fellesskap.
Vi trenger fellesskap som er noe annet enn marked og stat. Et kor
gir muligheter til samspill og samhandling med andre. Når musikk, sang,
skaperglede og fellesskap blir satt foran opplevde uenigheter og
skillelinjer, kan det bidra til å skape rom for samhandling også
på andre plan enn det musikalske. Slik kan korsangen bli en veiviser
for fellesskapet i en større samfunnsmessig sammenheng.
Korene er viktige som møteplasser for folk fra ulike samfunnslag.
Musikken er ofte en fellesnevner for mennesker med vidt forskjellige
ståsted i samfunnet. Den skaper et felles rom som øker muligheten
for forståelse og innlevelse i andres situasjon, der man ellers
kunne møtt intoleranse, uforstand og uvitenhet.
Koret er en møteplass på tvers av samfunnets tradisjonelle skillelinjer
som alder, sosial status, politikk, religion og kjønn. Dermed blir
koret ofte en arena for meningsutveksling mellom ulike samfunnsgrupper
og et viktig sted for sosial erfaring og øvelse i «fellesskap».
I vårt samfunn er mange av de naturlige møteplassene i ferd med
å forsvinne, men det lokale koret er fortsatt et viktig samlingspunkt.
Koret er en møteplass vi trenger i et samfunn som stadig mister
viktige sosiale møtesteder.
I en tid hvor statusjaget og posisjonsjakten råder, trenger vi
slike arenaer. Vi trenger sosiale fristeder der musikk, kunst og
kultur skapes i samspill med andre.
Kunst og kultur har en egenverdi. Samtidig vet vi at interesse
og engasjement i kulturelle aktiviteter styrker livskvalitet og
livslyst. Mange korsangere gir uttrykk for at det å være med i kor
gir en helseeffekt (professor i musikkterapi ved Universitetet i
Oslo, Even Ruud, Musikk og identitet). En føler seg mer opplagte
etter korøvelsen, humøret er bedre, ryggene rettere og bekymringene
færre. Koraktiviteten er psykisk helsefremmende ved at den gir mange
en god følelse av mestring samtidig som det innebærer deltakelse
i en sosial arena og tilhørighet i et fellesskap. Dette sosiale
nettverket som korene representerer kan dessuten bidra til å forebygge
ensomhet, som er vår tids folkesykdom nr. 1. Derfor er korenes helsemessige
funksjon i dag viktigere enn noensinne i et mobilt samfunn som vårt,
med hyppige miljøskifter, med mye flytting og løsere sosiale nettverk.
I en tid med en stadig sterkere internasjonalisering har korsangen
vist seg som et godt redskap for kontakt, og for økt forståelse
og respekt mellom mennesker fra forskjellige kulturer. Som kunstnerisk
uttrykksform tar korsangen opp i seg internasjonale strømninger
og uttrykk, samtidig som den kan stå fast i sin nasjonale egenart.
Dette gjør korsangen velegnet for å fremme norsk kultur internasjonalt
og samtidig hente hjem impulser fra andre kulturer og det internasjonale
samfunn.
Ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 22 (2004–2005) om
Kultur og næring ba en samlet familie- og kulturkomité regjeringen
bidra til at eksport av utøvende vokalmusikk får en naturlig plass
i den internasjonale kultursatsingen. Dette har ikke blitt fulgt
opp av den rød-grønne regjeringen.
Norsk musikkeksport til utlandet må styrkes. Særlig viktig er
det å få profilert toppsjiktet av norske kor og ensembler i utlandet,
i tillegg til eksport av noter og innspillinger av norsk kormusikk.
Regjeringen må sørge for tydeligere prioritering av norsk kormusikk
til utlandet. Dette må gjøres i samarbeid med næringsliv, offentlig
forvaltning og bransjens egne organisasjoner.
Samordningen av kulturpolitiske ressurser i Norge og Utenriksdepartementets
satsinger er viktig, ikke minst innen korfeltet som raskt faller
mellom to stoler når det kommer til satsing på kor og ensembler i
utlandet.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen bidra til at eksport av utøvende
vokalmusikk får en naturlig plass i den internasjonale kultursatsingen.»
Historisk er mye av den klassiske musikklitteraturen skrevet
for kor. Også i vår samtid produseres musikk for kor av høy kunstnerisk
kvalitet, fullt på høyde med all annen type ensemblemusikk. Det
kunstneriske aspektet ved korsang assosieres ofte med amatørvirksomhet.
Samtidig markerer flere kor og ensembler seg på de profesjonelle
arenaene, både nasjonalt og internasjonalt. Slik sett står korbevegelsen godt
plantet både i en amatørtradisjon og i et profesjonelt musikkliv.
For å videreutvikle et profesjonelt korliv i Norge må vi se ut over
egne grenser og satse på internasjonal profilering av eliteensemblene.
Parallelt med dette må profesjonalisering av korfeltet her hjemme
intensiveres.
Forslagsstillerne vil styrke kor og vokalensembler på høyt nivå.
Da må ensemblestøtten økes, og en større andel må tilfalle kor på
høyt nivå. Samtidig må det etableres et nytt nivå i Norge; et nytt
profesjonelt kor.
Regjeringen gjennomførte i perioden 2008 og 2009 et forsøksprosjekt
med profesjonalisering av kor, der et utvalg ensembler fikk ekstra
offentlig støtte til musikalsk og organisatorisk utvikling. I evalueringsrapporten
som ble presentert av Norsk kulturråd 13. april 2010 foretas en
grundig gjennomgang av forsøksordningen og det pekes på anbefalte
tiltak for profesjonalisering av korfeltet. Rapporten konkluderte
med at regjeringens forsøksordning ikke hadde bidratt til å virkeliggjøre
den profesjonaliseringen av norsk vokalmusikk som så mange har arbeidet
for så lenge. Kristelig Folkeparti var ikke overrasket over denne
konklusjonen, noe som gjenspeiles i merknad fra Innst. 14 S (2009–2010):
«Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti imøteser
en grundig evaluering av forsøksordningen for profesjonalisering
av kor. Disse medlemmer er positiv til at enkelte kor har mottatt ekstra
tilskudd gjennom ordningen, men viser samtidig til at prøveprosjektet
har lite, om noe, med profesjonalisering å gjøre.»
Det vises også til merknad fra Høyre og Kristelig Folkeparti
i Innst. 14 S (2010–2011):
«Disse medlemmer peker på at forsøksordningen i realiteten
er en ordinær tilskuddsordning på linje med ensemblestøtten, og
disse medlemmer mener således at profesjonaliseringsmidlene og ensemblestøtten
kan slås sammen til én ordning, under forutsetning av at kor og
vokalmusikk styrkes i tråd med de føringer som gjelder for ensemblestøtten.
Disse medlemmer mener imidlertid at verken ensemblestøtten eller
profesjonaliseringsmidlene alene er tilstrekkelig for å etablere
nye og ambisiøse initiativ innenfor feltet, noe også kulturrådet
peker på i sin evalueringsrapport. Disse medlemmer peker for øvrig
på at korlivet selv, samt flere aktører innen norsk kulturliv, har
etterlyst nye initiativ og etableringer som går ut over, og er mer
ambisiøse, enn det regjeringen har lagt opp til.»
Med bakgrunn i den plass kormusikken har i norsk samfunns- og
kulturliv er det vanskelig å forstå hvorfor vokalfeltet ikke for
lengst har fått sine profesjonelle ensembler og kor.
Nå er tiden overmoden for et nasjonalt løft for et profesjonelt
kor. Et slikt nasjonalt løft må komme som et tillegg til en styrking
av eksisterende ensembler. Regjeringen bør ta initiativ til å utvikle
et nytt profesjonelt ensemble som har institusjonelle forutsetninger
til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle
orkestrene. Et nytt profesjonelt institusjonskor vil bidra sterkt
til å bevare og videreutvikle den nasjonale verdien som ligger i
korkunsten, samtidig som det vil være en spydspiss inn i et meget
stort internasjonalt marked.
Et nytt profesjonelt kor vil bidra til å vitalisere hele kor-
og musikklivet i Norge. Korbevegelsen har vært en sentral faktor
gjennom hele vår musikkhistorie. Til tross for dette har kormusikk
ikke hatt samme status som kunstnerisk uttrykksmiddel som andre musikkensembler
i vårt samfunn. En av årsakene til dette er at en ikke har hatt
et profesjonelt korliv som kunne bidra til i å løfte korsangen opp
på et høyt internasjonalt nivå, slik en for eksempel har erfart
med den symfoniske musikkutøvelsen. Etablering av et profesjonelt
kor i tilknytning til NRK er blant alternativene som bør vurderes.
Norge ligger langt etter på dette området. Estland radio har
for eksempel et profesjonelt mannskor på 55 sangere, Latvisk radio
har profesjonelt kor med sangere ansatt på heltid. Tyskland har
flere profesjonelle kor. Cuba, Kina, Korea og Japan har mange profesjonelle
kor. Sverige, Danmark og Nederland har hatt nasjonale profesjonelle
radiokor i mange år. Listen kunne vært betydelig lengre.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å utvikle et nytt
profesjonelt kor som har institusjonelle forutsetninger til å drive
stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene.»
Forslagsstillerne viser til Norsk kulturråds ordning med aktivitetsmidler
til kor. Dette er en ordning som bidrar til å realisere konsertprosjekter
der profesjonelle og amatører samarbeider. Ordningen er brukernær
og gir mye kultur for pengene. Mange kor har store utgifter knyttet
til innleide profesjonelle aktører. Regjeringen må sikre en god
forvaltning av denne ordningen, og den må styrkes i årene som kommer for
å sikre nødvendig økonomisk støtte til bredden av norske kor.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke og videreutvikle ordninger
som gir økt breddeaktivitet i kor og vokalensembler, herunder Norsk
kulturråds ordning med aktivitetsmidler for kor.»
«Stortinget ber regjeringen etablere en støtteordning for kordirigenter
med formål å bidra til økt kompetanseutvikling.»
Mange kor mottar voksenopplæringsmidler gjennom medlemskap i
studieforbund. Studievirksomhet og kompetanseoppbygging er svært
viktig for den musikalske og organisatoriske utviklingen i korene. En
styrking av studiearbeidet i korene er et nødvendig bidrag for videre
utvikling.
Følgende forslag fremmes:
«Stortinget ber regjeringen bidra til styrket kompetanseutvikling
i kor- og vokalensembler ved å øke satsingen på voksenopplæringsmidler
til kor kanalisert gjennom studieforbund.»
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen bidra
til at eksport av utøvende vokalmusikk får en naturlig plass i den internasjonale
kultursatsingen.
2. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å utvikle et
nytt profesjonelt kor som har institusjonelle forutsetninger til
å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle
orkestrene.
3. Stortinget ber regjeringen styrke og videreutvikle ordninger
som gir økt breddeaktivitet i kor og vokalensembler, herunder Norsk
kulturråds ordning med aktivitetsmidler for kor.
4. Stortinget ber regjeringen etablere en støtteordning
for kordirigenter med formål å bidra til økt kompetanseutvikling.
5. Stortinget ber regjeringen bidra til styrket kompetanseutvikling
i kor- og vokalensembler ved å øke satsingen på voksenopplæringsmidler
til kor kanalisert gjennom studieforbund.
4. oktober 2011