Til Stortinget
SOPA (Stop Online Piracy Act) er et amerikansk representantforslag
som ble lagt frem i Representantenes hus 26. oktober 2011 av republikaneren
Lamar S. Smith. Forslaget går ut på at amerikanske rettighetshavere
og politi skal kunne pålegge Internett-tilbydere å blokkere tilgang
til sider med opphavsrettslig materiale, og at det skal bli forbudt
med anonymitet på Internett. SOPA gjør at selskaper som Google, ebay
og Yahoo blir tvunget til å overvåke sine egne brukere, og blir
ansvarlig for det brukerne ytrer på Internett. SOPA vil gjøre det
mulig for USA å bruke de samme metodene for å blokkere nettsider
som de Kina bruker. Lovforslaget vil også føre til at antisensurverktøyet
Tor blir forbudt – et verktøy som i utgangspunktet ble utviklet
av den amerikanske marinen. SOPA vil dessuten, i motsetning til
intensjonen med forslaget, ikke greie å stoppe nettsider som legger
til rette for piratkopiering, fordi det er fort gjort å flytte en
nettside fra en webadresse til en annen. Konsekvensen av SOPA er
redusert ytringsfrihet, særlig i totalitære stater der opposisjonelle
bruker anonyme proxytjenere til å spre demokratibudskapet og holde kontakt
med andre opposisjonelle. Onsdag 18. januar 2012 gjennomførte en
rekke ledende Internett-selskaper en «blackout»-aksjon mot lovforslaget,
blant annet Google, Wordpress og Mozilla. Det betød at folk flest
fikk en forsmak på hvor kjedelig Internett ville bli dersom forslaget
ble vedtatt. Siden forslagsstilleren er republikaner, ble SOPA ett
av de temaene som de republikanske presidentkandidatene har blitt konfrontert
med i nominasjonskampen, blant annet i en debatt på CNN som er gjengitt
på News.com 19. januar 2012. Der kommer det frem at samtlige gjenværende
presidentkandidater i den republikanske nominasjonskampen, Mitt
Romney, Newt Gingrich, Rick Santorum og Ron Paul, tok avstand fra lovforslaget.
Dagen etter, 20. januar 2012, erklærte forslagsstiller Lamar S.
Smith at utredning av lovforslaget om SOPA var trukket tilbake på
ubestemt tid. Dette er utvilsomt en seier for ytringsfriheten og
et fritt Internett.
SOPA er relevant for Norge, fordi Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet har hatt et lovforslag om endringer
i åndsverkloven på høring om tiltak mot ulovlig fildeling og andre
krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett. Dette forslaget er svært
likt SOPA som nå er trukket tilbake på ubestemt tid. Forslaget innebærer
en oppmykning av vilkårene for at private aktører skal kunne overvåke
trafikken på nettet og få tilgang til informasjon som identifiserer
personer som er innehavere av de abonnementer som blir benyttet
til antatt ulovlig trafikk. Det betyr at dagens krav om konsesjon
fra Datatilsynet faller bort. Forslaget innebærer også at det åpnes for
blokkering av nettsteder som «åpenbart og i stort omfang» medvirker
eller legger til rette for tilgjengeliggjøring av innhold i strid
med opphavsretten, dvs. nøyaktig det samme som Lamar S. Smiths forslag
i USA.
En rettssak i Nederland illustrerer ett av de potensielle motsetningsforholdene
mellom opphavsrett og ytringsfrihet. Scientologikirken mente at
de hadde copyright på upubliserte scientologidokumenter som forfatteren
Karin Spaink brukte til å argumentere for at trossamfunnet var svindel,
og trossamfunnet gikk dermed til sak mot både forfatteren og flere
Internett-leverandører, blant annet XS4ALL. Rettsprosessen startet
allerede i 1995. Scientologikirken tapte i en lavere rettsinstans,
og trakk saken rett før den skulle opp i nederlandsk høyesterett
i 2005.
FriBit og EFN (Elektronisk Forpost Norge) har levert en høringsuttalelse
til regjeringens forslag der de er kritiske til hele lovendringen.
I høringssvaret viser de blant annet til svarene fra kampanjen «Klart Svar»,
der samtlige partier svarte på følgende spørsmål:
«Er deres parti for at opplysninger som kan knytte en person
til en IP-adresse skal utleveres til andre enn politiet?»
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet,
Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
og Norges Kommunistiske Parti svarte nei på dette spørsmålet. Arbeiderpartiet var
det eneste partiet som ikke gikk imot at opplysninger som kan knytte
en person til en IP-adresse skal utleveres til andre enn politiet.
Regjeringens forslag på dette feltet kan altså umulig få et flertall
bak seg i Stortinget.
Regjeringens forslag innebærer forhåndssensur av Internett, men
på side 56 i høringsnotatet finner man et forsøk på å bortforklare
dette:
«I Grunnloven § 100 fjerde ledd fastsettes et forbud mot forhåndssensur.
Forhåndssensur i denne forstand betyr at ytringene må godkjennes
før de gjøres offentlig tilgjengelige. Blokkering av innhold som
er i strid med opphavsretten vil imidlertid være et tiltak mot ytringer
som allerede er offentliggjorte. Det er dermed klart at forslaget
ikke rammes av forbudet mot forhåndssensur i Grunnloven § 100 fjerde
ledd. Videre vil tiltaket ikke rette seg mot selve ytringen, men
mot formidlingssted. Dette gjelder selv om også etterfølgende ytringer
vil bli rammet.»
Logikken er altså: Man hindrer ikke VG i å skrive, man hindrer
bare folk i å lese. Dette minner mistenkelig om Arbeiderpartiets
omgåelse av overvåkningsdefinisjonen i forbindelse med behandlingen
av datalagringsdirektivet 2006/24/EF.
Norge er allerede en versting på personvern. I dette landet er
skattelistene underholdning. I dette landet kan man få vite hvem
som eier en bil bare ved å sende SMS til Statens vegvesen. I dette
landet blir alle bilister fotografert i de nye fotoboksene. I dette
landet kan man få vite alt mulig om hver eneste lille bedrift ved
å slå opp i offentlige registre. I dette landet kan Nav snoke på
hvem de vil, når de vil. I dette landet er legenes pasientjournaler
så offentlige at mange kvier seg for å oppsøke fastlege selv når
de er svært syke. På toppen av dette trer datalagringsdirektivet
snart i kraft, der hele befolkningen settes under døgnkontinuerlig
overvåkning – i hvert fall så lenge man bruker smarttelefoner, PC
og andre helt nødvendige hjelpemidler i hverdagen. Regjeringens
forslag til endringer i åndsverkloven er et ytterligere skritt i
feil retning.
Forslagsstillerne vil på denne bakgrunn fremme følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen legge frem konkrete forslag til lovmessig
vern av ytringsfrihet og anonymitet på Internett.
8. februar 2012