Til Stortinget
Norske bedrifter bruker hvert år store ressurser på å etterleve
offentlige krav og regler. Rambøll mfl. har på oppdrag fra Nærings-
og handelsdepartementet anslått at bedriftenes samlede administrative
kostnader knyttet til etterlevelsen av disse forhold beløper seg
til rundt 54 mrd. kroner årlig. Denne administrative byrden svekker
konkurransekraften til norsk næringsliv. Reduksjon av administrative
kostnader frigjør tid til viktig verdiskaping. Spesielt vil små-
og mellomstore bedrifter bruke uforholdsmessig store ressurser på
å følge de føringene som pålegges av offentlige krav.
De borgerlige regjeringene i Danmark og Sverige var tidlig ute
med konkrete forenklingsmål og prioriterte å redusere næringslivets
administrative kostnader. I Danmark ble de administrative kostnadene
redusert med 25 pst. (ca. DKK 7,7 mrd.) i perioden 2001–2010. Blant
annet gav en forenkling av selskapslovgivningen en reduksjon på
DKK 87 mill. kroner. I Sverige er bedriftenes administrative kostnader
redusert med 11 pst. brutto. Svenske myndigheter har et mål om 25
pst. reduksjon mellom 2006 og 2012, men her er målperioden nylig
blitt forlenget. Også Nederland har hatt et mål om å redusere de administrative
kostnadene. Disse skulle kuttes med 25 pst. over tidsrommet 2003–2007.
Dette målet ble innfridd, og nå har nederlenderne startet sin andre forenklingsrunde.
I Norge tok regjeringen Bondevik II initiativ til en kraftig
reduksjon i de administrative kostnadene for næringslivet. I 2002
ble handlingsplanen «Et enklere Norge» lagt frem. Siden ble denne
planen fulgt opp med nye forenklingsmål for perioden 2005–2009. Daværende
næringsminister Børge Brende satte et klart mål: Næringslivets administrative
kostnader skulle reduseres med 25 pst. innen 2012. I 2005 ble det
regjeringsskifte, og dette løftet ble lagt på is av den rød-grønne
regjeringen.
Etter mange år med tapte forenklingsmuligheter har regjeringen
omsider tatt et steg i samme retning. I august 2011 presenterte
nærings- og handelsministeren et konkret mål for reduksjon av de
administrative kostnader for næringslivet. I pressemeldingen fra statsråd
Trond Giske, datert 31. august 2011, skrives følgende:
«Fra 1.1.2011 til 1.1.2016 skal kostnader bedrifter har for
å følge opp myndighetspålagte rapporteringskrav reduseres med hele
10 milliarder kroner. Det tilsvarer en reduksjon på omtrent 20 prosent
av dagens nivå. Om lag halvparten av kuttene skal gjøres i inneværende
stortingsperiode.»
Regjeringen startet i 2006 et prosjekt for reduksjon av næringslivets
administrative kostnader ved å kartlegge næringsrelevant regelverk
i en basismåling. I 2009 ble denne basismålingen oppdatert. Det var
konsulentselskapet Rambøll, i samarbeid med KPMG, Teknologisk Institutt
og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, som foretok
den nye målingen av størrelsen på de administrative kostnader som
offentlige krav til rapportering pålegger næringslivet.
Rapporten viste at næringslivets administrative kostnader beløp
seg til om lag 54 mrd. kroner. Dette betydde at bedrifters netto
administrative kostnader hadde blitt redusert med 288 mill. kroner
mellom september 2006 og september 2009. Dette tilsvarte en reduksjon
på 0,5 pst. sammenlignet med situasjonen i 2006. Om man fortsetter
i dette tempoet, vil det kunne ta svært lang tid før regjeringen
når sitt forenklingsmål.
Bedrifters administrative kostnader stammer fra etterlevelse
av tre typer informasjonskrav. Fordelingen mellom disse kategoriene
er slik:
Type informasjonskrav | Kronebeløp | Prosent |
Innberetning til myndighet, innsending av skjema | 15,2 mrd. | 28 pst. |
Opplysning til tredjepart, informasjonskrav | 5,3 mrd. | 10 pst. |
Dokumentasjon, informasjonslagring | 33,5 mrd. | 62 pst. |
Sum | 54 mrd. | 100 pst. |
Disse tallene er utarbeidet ved hjelp av standardkostnadsmetoden
(SKM). I Rambøll-rapporten defineres denne metoden slik:
«SKM-metoden tar utgangspunkt i de arbeidsprosessene og tilknyttet
ressursbruk en såkalt normalt effektiv bedrift har ved å etterleve
lov- og regelverk som medfører administrative byrder. Selve kostnadene
beregnes ved at man anslår tidsbruk per år for å etterleve informasjonskravene
og ganger så tidsbruken opp med timeprisen (basert på timepriser
fra SSB i 2006-priser definert i basismålingen) og den gitte populasjon
som må etterleve informasjonskravet, for eksempel antall virksomheter
eller antall innsendelser av et gitt dokument. Slik får man da den
årlige kostnaden næringslivet har ved å etterleve ett gitt informasjonskrav.
Besparelsene eller økningene i kostnader er altså per år.»
SKM-metoden er internasjonalt anerkjent som mål på forenkling
og er basert på en kostnadsforståelse som sammenfaller med bedriftsøkonomiske prinsipper.
Bruk av andre målemetoder til dette formål må unngås fordi de presenterer
et feil bilde av reduksjonen i faktisk byrde for næringslivet. For
eksempel kunne slik feilbruk observeres da regjeringen reduserte
kravet til aksjekapital i AS-er fra 100 000 til 30 000 kroner. Ved
den anledningen ble det fremstilt som om nærings- og handelsminister
Trond Giske ville «spare 7 milliarder kroner» for småbedriftene (TV2,
2. september 2011). Imidlertid vil et redusert behov for kapitalinnskudd
ikke være det samme som en redusert administrativ kostnad. Egenkapital
som plasseres som i et aksjeselskap, kan ikke anses som midler benyttet
til ressursforbruk – og er følgelig ikke en kostnad. Det er derfor
nødvendig med de mer stringente resultatmålinger som gis gjennom
SKM-metoden.
Resultatmålinger er viktig for å oppnå effektiv målstyring, og
for en moderne statsforvaltning spiller resultatorientert ledelse
en viktig rolle. Systemet skal stå til tjeneste for enkeltmennesker
og enkeltbedrifter – og ikke omvendt. Siden 1980-tallet har denne
tankegangen vunnet frem i organiseringen av offentlig sektor flere
steder i verden. Resultatene har vært deretter. En økt effektivitet
i offentlig sektor har kunnet gi privat sektor rom til å vokse.
Bedre bruk av offentlige midler, økt transparens og en strømlinjeforming av
administrative prosesser i offentlig sektor har bidratt til økt
vekstkraft. Felles for landene som har kommet verst ut av den europeiske
gjeldskrisen, er mangelen på en modernisering av offentlig sektor.
De nyere prinsippene for styring av offentlig sektor har ofte
fått samlebetegnelsen «New Public Mangement» (NPM). Regjeringens
mål om 20 pst. reduksjon i administrative kostnader er i tråd med
denne tankegangen. Hovedtanken er at klare mål skal gi klare resultater.
Imidlertid vil resultatorientert ledelse være feilslått dersom det
ikke gjennomføres en kontinuerlig kontroll av faktisk måloppnåelse.
Målet om en 10 milliarders reduksjon av administrative kostnader
bør derfor sammenstilles med løpende målinger av oppnådd forenkling.
Disse løpende målinger bør presenteres to ganger i året, for eksempel
i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet om høsten og
revidert nasjonalbudsjett om våren. I tillegg bør målingene baseres
på SKM-metoden, og gi en oversiktlig og ryddig forklaring av tallmaterialet
som ligger bak utregningene.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen hvert halvår rapportere måloppnåelsen
av regjeringens forenklingsløfte basert på standardkostnadsmetoden,
fortrinnsvis i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet
og revidert nasjonalbudsjett.
11. april 2012