Til Stortinget
Familien er for mange den viktigste arenaen for tilhørighet,
nærhet og fellesskap og den trygge rammen rundt barns oppvekst.
For barna er familien deres første læringsarena. Familien er stedet
hvor de først skal møte omsorg, bygge relasjoner og lære om den
nødvendige samhandlingen mennesker imellom. Familien legger mye
av grunnlaget for en god utvikling og trygg tilknytning, som de
bærer med seg gjennom oppveksten.
For samfunnet er det et ansvar å legge til rette for familien.
Det er enorme gevinster i det å støtte familier slik at de har hjelp
til å fungere best mulig. Barna trenger det, og de voksne trenger
det. Det gjelder både i samlivet og i samarbeid etter at samlivet
brytes.
Helseproblemer som følge av samlivsbrudd utgjør et økende folkehelseproblem,
og har vesentlig betydning for sosial ulikhet i helse. Statistisk
sentralbyrå (SSB) påpeker at samlivsbrudd er en av de faktorene
som gir størst risiko for lavinntekt, og skilsmisser øker risikoen
for psykiske helseplager. Å opprettholde gode familierelasjoner
har også en vesentlig økonomisk betydning for arbeidslivet.
Familievernet er et av samfunnets viktigste hjelpetilbud til
familiene. Det statlige og det ideelle familievernet gir et tilbud
om behandling og rådgivning der det oppleves vansker, konflikter
eller kriser i familien, bestående av parterapi, familieterapi og
mekling ved samlivsbrudd. De skal også drive forebyggende arbeid,
i form av ulike grupper og kurstilbud.
Familievernet er den eneste delen av hjelpeapparatet som har
familien som hovedarbeidsområde. Antall samlivsbrudd er fortsatt
høyt, og mange foreldre har høyt konfliktnivå før, under og etter
samlivsbrudd. Det gir familievernet en nøkkelrolle for barns livskvalitet.
Det gir en hjelp til å skape stabile samliv, og ved samlivsbrudd
kan det gi hjelp og veiledning til fortsatt å være gode foreldre.
Et viktig særtrekk ved familievernet er at det er et gratis lavterskeltilbud
på førstelinjenivå, samtidig som kontorene er tverrfaglig bemannet
på spesialistnivå.
Det er et bredt spenn i hvilke henvendelser som rettes til familievernkontorene.
I 2010 arbeidet de 54 familievernkontorene i Norge med til sammen 30 500
saker. Om lag 50 pst. av sakene handlet om par som ønsket å få hjelp
til fortsatt samliv. Unge par og familier har prioritet.
Mange nye innsatsområder har kommet til de senere år, uten tilsvarende
øking i ressurstilfang. Blant annet gjelder dette økt oppmerksomhet
på familievold, samarbeid med barnevernet og andre, tilsyn, mer
mekling og flere saker med høy grad av konflikt.
Siden staten overtok i 2004, har familieverntjenesten generelt
blitt redusert med 6–7 stillinger i hver region (30–35 stillinger
nasjonalt) begrunnet med budsjettbalanse (jf. Riksrevisjonsrapport:
Revisjon av meklingsordningen i familievernet 2009–2011).
For at familievernet skal kunne håndtere utfordringene de står
overfor, er det behov for en betydelig styrking. Dette inkluderer
et økt antall stillinger i familievernet, for å sikre styrking av
både det lovpålagte og det forebyggende arbeidet familievernet tilbyr.
Dersom man skal gjennomføre Raundalen-utvalgets (NOU 2012:5)
forslag om å gi familievernet ansvaret for oppfølging av foreldre
etter omsorgsovertakelse, vil det kreve ytterligere satsing.
I tillegg til det lovpålagte arbeidet driver familievernkontorene
utadrettet informasjons- og opplæringsvirksomhet, rettet mot hjelpeapparatet
og publikum. De har tilbud om forebyggende tiltak til mennesker
i ulike faser av familielivet.
Når det er ressursknapphet, og valg må gjøres mellom forebygging
og reparasjon, taper ofte det forebyggende aspektet. Slik også i
familievernet. Det et derfor et behov for økte ressurser, slik at
det også blir mer rom for det forebyggende arbeidet. Familievernet
kan i sitt forebyggende arbeid dra veksler på den store kompetansen
de opparbeider seg gjennom sitt meklingsarbeid.
Det forebyggende arbeidet kan resultere i at færre barn og foreldre
opplever samlivsbrudd, og det kan styrke muligheten for godt foreldresamarbeid
i etterkant av et brudd. Samlivskursene som tilbys, i regi av eller
med støtte fra familievernkontorene, er bredspektret. Det legges
økende vekt på å trekke inn barna og deres behov.
Det finnes kurs for blant annet førstegangsforeldre, for foreldre
med funksjonshemmede barn, for foreldre som har levd sammen en stund,
for foreldre etter skilsmisse, for døve, barnegrupper, sorggrupper,
krisegrupper med mer. Denne bredden reflekterer mangfoldet og ulikhetene
i familiene og i deres behov. Familievernet har vist seg å kunne
opprette nye tiltak når behov oppstår.
Familievernkontorenes mekling, kliniske virksomhet og utadrettede
arbeid bidrar til å forebygge behovet for henvisning til sektorene
barnevern, rus, PP-tjeneste og psykiatri.
Familievernkontorene har mekling som en lovpålagt oppgave, etter
lov om ekteskap § 26 og barneloven § 51. I 2010 ivaretok familievernet
21 000 obligatoriske meklinger.
Meklingsordningen skal bidra til å sikre høy kvalitet på bosted/samværsavtalene
for barn ved samlivsbrudd. I dag gis mekling av familievernet eller
av eksterne meklere. Meklingen i familievernets regi ivaretar kontinuitet
og oppfølging, siden de kan følge opp både foreldre og barn ved
senere reforhandling av avtaler, ut fra barnets behov.
Antall barnefordelingssaker for domstolene har økt. Ordningen
i dag, med én obligatorisk meklingstime før man kan velge å ta saken
til domstol, kan være en av årsakene. Å gå tilbake til ordningen
med tre obligatoriske meklingstimer bør derfor vurderes.
Det er viktig for familievernet å utvikle samarbeid med blant
annet helsestasjoner og psykisk helsetjeneste, for sammen å skape
et godt tilbud til familier som sliter.
Et tett samarbeid mellom barnevern og familievern vil være forebyggende
med tanke på behovet for barnevernstjenester. Det vil også kunne
øke kvaliteten på tjenestetilbudet innenfor begge fagområder. Økt
satsing på familievernet vil være effektiv avlastning for det kommunale
barnevernet. Raundalen-utvalget (NOU 2012:5) foreslår at familievernet
skal bli en viktigere samarbeidspart for barnevernet.
Familievernet i Norge ble startet opp av Kirken. Senere etablerte
også det offentlige liknende tilbud. I dag er det familievernkontor
i alle fylker, ideelt eller offentlig drevet. 12 av de 54 kontorene
er organisert gjennom Stiftelsen Kirkens Familievern. De offentlige
og de ideelle kontorene har det samme tilbudet, forholder seg til
det samme regelverk, og de har alle driftsavtale med Barne-, ungdoms-
og familiedirektoratet (Bufdir).
Som ideell aktør har det kirkelige familievernet mulighet til
å få øye på nye behov og snu seg raskt rundt. Det gir ny læring
og innsikt som kommer både det ideelle og det offentlige familievernet
til gode. Det tosporede familievernet blir slik en ressurs og gir synergieffekter.
Familievernet er en relativt ung tjeneste, der de ideelle og
det offentlige har utfordret hverandre og sammen skapt en effektiv
og kompetansepreget tjeneste spredt utover hele landet. For å opprettholde
og styrke disse positive effektene av det tosporede familievernet,
er det viktig også å passe på at det kirkelige familievernet ikke
holdes tilbake av for store detaljeringskrav og av knapphet på bevilgninger
til ivaretakelse av sine administrative behov.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en opptrappingsplan
for familievernet.
13. juni 2012