Til Stortinget
Verden står overfor enorme utfordringer i energisektoren, både
for å opprettholde energiforsyningen og for å redusere uønskede
utslipp. Verdens stadig økende befolkning vil kreve mer energi.
IEA (Det internasjonale energibyrået) viser til et enormt behov for
investeringer i fornybar energi, kjernekraft, CO2-fangst samt energieffektivisering.
Norge har gode naturgitte forutsetninger på energisiden og eksporterer
mye mer energi enn det som forbrukes nasjonalt. Samtidig oppleves
store utford-ringer innen kraftforsyningen. Politisk har man feilet i
å levere rammebetingelser som stimulerer energibransjen til å investere
i tilstrekkelig kraftproduksjon. I altfor stor grad har energinæringen
sittet på gjerdet med urealiserte prosjekter mens politikere skryter
av store målsettinger. Problemet er at avstanden mellom politiske
målsettinger og vedtatte rammebetingelser blir for stor.
Forslagsstillerne mener en av de store utfordringene i energisektoren
er mangelen på en overordnet, robust og langsiktig energipolitikk.
Regjeringens arbeid har lagt mye vekt på enkeltsaker i energipolitikken.
Stortinget har dermed i mindre grad blitt invitert til å fokusere
på overordnede sammenhenger og dimensjoner som energivolum, tidshorisonter
for endringer i forbruk og produksjon, kostnader, samt teknologiske
muligheter. Forslagsstillerne mener en helhetlig stortingsmelding
om rikets energitilstand er nødvendig for å sikre en ambisiøs, men
jordnær tilnærming, som kan anskueliggjøre kort- og langsiktig kraftbehov
og produksjonspotensial.
Norge må i stadig større grad forholde seg mer til ytre rammevilkår,
blant annet som en følge av et samarbeid med Sverige om grønne sertifikater
og EUs implementering av fornybardirektivet. Pr. i dag er Stortinget
dårlig informert om hvordan dette arbeidet ligger an, og det er
liten tvil om at det vil få konsekvenser for energibransjen i årene
som kommer. Disse sakene illustrerer tydelig at det burde vært grundige
politiske diskusjoner om landets overordnede energisituasjon, slik
at Stortinget kunne gitt klare styrings- og prioriteringssignaler
til regjeringen. Med dagens tilnærming vil Stortinget i stedet motta
en orientering om hvordan sluttresultatet blir og måtte godta det
uten videre påvirkning. Tilsvarende er det foreløpig ikke lagt opp
til en ordning hvor Stortinget i en egen sak jevnlig får status
om fremdriften i energisektoren. Det er uheldig.
Forslagsstillerne ønsker å styrke Norge som energinasjon. Norge
er fra naturens side velsignet med store energiressurser som gjør
landet til en betydelig energinasjon, med store ressurser av blant
annet olje, gass, vann, vind og bioenergi. Ved å koble landets energiholdige
råvarer med kunnskap og kapital har Norge blitt en av verdens fremste
energinasjoner. Energiressursene har bidratt til stor verdiskaping, sysselsetting
og velstand. I tillegg har Norge utviklet næringsklynger innen petroleumssektoren
og vannkraft som er blant de ledende i verden på teknologi og forskning
og utvikling (FoU). Norsk industri har over flere tiår benyttet
trygg, miljøvennlig og rimelig tilgang på strøm til å utvikle en
stor og slagkraftig prosessindustri, som foredler miljøvennlig vannkraft til
varer som omsettes på verdensmarkedet. Mye vannkraft har gitt lave
strømpriser og høy forsyningssikkerhet til husholdninger.
Utfordringen fremover er å få til en helhetlig bruk av de ulike
energiteknologier slik at man møter både dagens og morgendagens
energibehov på en miljøvennlig og kostnadseffektiv måte. I tillegg
må de nasjonale behov ses i sammenheng med de internasjonale forpliktelser
Norge påtar seg og arbeider under.
I den offentlige debatten må det skilles mellom kraftutbygging
og forskning og utvikling av ny energiteknologi. I dag er den politiske
debatten mer opptatt av å avvente teknologiutvikling som kan fremskaffe
morgendagens energikilder enn å stimulere kraftutbygging med teknologi
som er tilgjengelig i dag. De to henger sammen, men må komme i riktig rekkefølge.
Vinteren 2009/2010 viste tydelig hvor sårbart kraftsystemet er
overfor både naturgitte forhold og ekstern påvirkning. Gjennom lite
nedbør, kald vinter og driftsstans på kraftverk i naboland, opplevde
flere regioner skyhøye strømpriser og stadig lavere fyllingsgrad
i vannmagasinene. Diskusjonene om bruk av ekstreme virkemidler gikk
høyt i samfunnsdebatten. Derfor er det viktig at man fører en energipolitikk
som ikke overser dagens energibehov. Den litt uforutsigbare situasjonen
i Norge skyldes at vannkraften står for ca. 98 pst. av kraftproduksjonen
i landet. Vannkraften er miljøvennlig og effektiv, men variasjonen
i nedbør skaper store utfordringer for ansvarlige organer som Statnett
og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Dette skaper uforutsigbarhet
og sårbarhet, og utsetter husholdninger og næringslivet for uholdbare
situasjoner både prismessig og ut ifra et forsyningssikkerhetsperspektiv.
Vinteren 2009/2010 var ikke enestående. Tilsvarende situasjoner
har oppstått flere ganger det siste tiåret. «Krisevinteren» 2002/2003
er et annet godt eksempel på den situasjonen som kan oppstå, når nedbøren
svikter i forhold til forventningene, og vannmagasinene tømmes raskere
enn antatt. Høsten 2006 opplevde man en lignende usikkerhet rundt
tilgang og produksjon av kraft utover vinteren.
Det er store uutnyttede energiressurser i Norge. I 2011 anslo
NVE det økonomiske potensialet for ny vannkraft til 33 TWh, inkludert
småkraftverk, nye prosjekter og oppussing/oppgradering av eksisterende
anlegg. Også innen vindkraft, bioenergi, sol energi, thorium, havvind,
bølgekraft og ENØK-tiltak som lavenergihus finnes det et stort potensial,
spesielt på lang sikt. Norge har alle forutsetninger for å ha en
sikker kraftforsyning til husholdninger og industri til relativt
rimelige og forutsigbare priser. Men det fordrer at myndighetene
gir gode rammevilkår som legger til rette for økt kraftproduksjon.
Det tar ca. 10 år fra et stort energiprosjekt initieres til det
er ferdig utbygget. Da er det viktig at politiske målsettinger,
støtteordninger, myndighetsapparat og regelverk er koordinert, slik
at man unngår store forsinkelser som følge av usammenhengende politisk
tilnærming.
En jevnlig fremleggelse av en energipolitisk stortingsmelding
vil synliggjøre hvordan Norge ligger an med hensyn til forpliktelser
overfor EUs fornybardirektiv, og bedre kvantifisere sammenhengen
mellom hvilke ytterligere tiltak som trengs, i hvilket tidsperspektiv
og til hvilke kostnader. En langsiktig tilnærming kan bedre gi energiselskapene
stabile vilkår å forholde seg til, og sikre bredere energipolitiske kompromisser.
Samtidig vil politikere i større grad måtte ta ansvar for riktige
vedtak ved å se energisi-tuasjonen i en større sammenheng. En energipolitisk plan
bør oppdateres og fremmes på nytt med jevne mellomrom, for eksempel
annet hvert år.
Forslagsstillerne vil på denne bakgrunn fremme følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen jevnlig legge frem stortingsmeldinger
om rikets energitilstand, som omhandler forventet kraftforbruk og
-produksjon i Norge, tilgangen på ulike energiteknologier, strategier
for satsing på utvikling av nye energikilder og status på norske
internasjonale energiforpliktelser.
25. oktober 2012