Til Stortinget
Sivilombudsmannen har som formål å sikre at offentlige myndigheter
(kommuner, fylkeskommuner og staten) ikke begår urett mot den enkelte
borger. Sivilombudsmannen kan undersøke de aller fleste typer saker
og forhold som offentlige myndigheter har behandlet og avgjort.
Klager kan rettes både mot forvaltningsorganene og mot tjenestemenn
som behandler sakene.
Private tvister faller utenfor arbeidsområdet, også når det offentlige
er part i rent privatrettslige forhold. Det finnes også andre begrensninger,
blant annet at Sivilombudsmannen ikke kan behandle saker hvor Stortinget
har tatt standpunkt, avgjørelser i statsråd eller saker knyttet
til domstolene, Riksrevisjonen mv.
Som oftest vil sakene tas opp til behandling etter klage fra
den som mener at forvaltningen har fattet en forvaltningsavgjørelse
som er uriktig, eller at en sak har vært behandlet på en uriktig
eller uforsvarlig måte av myndighetene. Det kan også klages på at
forvaltningen lar være å svare på forespørsler eller ikke handler
i en sak.
Normalt skal Sivilombudsmannens kontroll være etterfølgende.
Det betyr at forvaltningen selv skal ha mulighet til å ordne opp
og ta endelig standpunkt til saken før det klages til Sivilombudsmannen.
Dersom det finnes en klagemulighet, må denne være brukt før det
kan klages til Sivilombudsmannen. I visse tilfeller kan det klages
til Sivilombudsmannen mens en sak er under behandling, for eksempel
hvis klagen gjelder treg saksbehandling.
Sivilombudsmannen kan også i spesielle tilfeller ta opp saker
til behandling av eget tiltak hvis han finner at hensynet til rettssikkerheten
eller andre særlige grunner tilsier det.
Klagefristen er normalt ett år regnet fra forvaltningens endelige
avgjørelse i saken eller fra tidspunktet for det forhold klagen
gjelder. I særlige tilfeller kan saken tas opp selv om fristen på
ett år er oversittet.
Etter forslagsstillernes vurdering er denne klagefristen for
kort i de tilfeller hvor klager har kjempet mot det offentlige i
lang tid. Ofte trenger klager mer tid til å områ seg og samle krefter
før en går løs på nye runder mot det offentlige. En utvidelse av
klageretten til 18 måneder vil styrke klagers rettigheter, og forslagsstillerne
viser til eget representantforslag om utvidelse av klagefristen.
Sivilombudsmannen kan ikke selv treffe bindende avgjørelser eller
omgjøre avgjørelser truffet av forvaltningen. Sivilombudsmannen
kan heller ikke gi rettslig bindende instrukser til myndighetene.
Dersom ombudsmannen er uenig med forvaltningen, kan ombudsmannen
kun si sin mening som kan munne ut i kritikk av, henstillinger til
og anbefalinger overfor myndighetene. Ombudsmannen kan peke på at
det er begått feil eller forsømmelse fra et forvaltningsorgan eller
en tjenestemann og henstille til at dette rettes opp.
I praksis retter myndighetene seg som oftest etter Sivilombudsmannens
henstillinger og anbefalinger. Dersom forvaltningen er uenig, har
Sivilombudsmannen en siste mulighet til å anbefale søksmål.
Etter dagens ordning må vedkommende saksøker selv finne frem
til aktuelle advokater som kan ta saken. Dersom Sivilombudsmannen
kunne opptre som hjelpeintervenient, ville saken bli raskere og
bedre opplyst og behandlet. Sivilombudsmannen kjenner saken fra
før og slipper det forarbeidet en ny advokat må gjøre for å få tilstrekkelig
innsikt i saken.
Hjelpeintervenient er en tredjeperson som har rettslig interesse
av at den ene parten vinner og opptrer som en støtte for denne.
Formålet er at den som berøres rettslig av avgjørelsen, også skal
ha mulighet til å påvirke behandlingen og bidra til en materielt riktig
avgjørelse. Bortsett fra for organisasjoner mv. er en interesse
som utelukkende knytter seg til det rettslige spørsmål som behandles,
ikke tilstrekkelig som grunnlag for hjelpeintervensjon etter dagens
regler. Hjelpeintervenienten er ikke part i saken, men opptrer i
saken og utøver visse rettigheter mer eller mindre på linje med
en part.
Dersom Sivilombudsmannen hadde hatt anledning til å opptre som
hjelpeintervenient, ville dette ha en oppdragende effekt på forvaltningen
som da vet at Sivilombudsmannen kan bli part i saken. Det ville også
føre til at en får flere riktige avgjørelser.
Etter dagens regler kan Sivilombudsmannen være med på å dekke
saksomkostningene til saksøker når han anbefaler søksmål. Prosessrisikoen
knyttet til motpartens saksomkostninger kan etter dagens regler ikke
dekkes. Dette gjør at saker ikke fremmes selv om Sivilombudsmannen
anbefaler dette. Dessuten er det en svært kort søksmålsfrist på
kun én måned for klager til å ta stilling til et eventuelt søksmål.
Når Sivilombudsmannen anbefaler søksmål, bør saksøker slippe
å betale motpartens, dvs. statens, saksomkostninger. Dette kan ordnes
ved at tvistemålslovens regler endres slik at saksøker ikke kan ilegges
saksomkostninger når Sivilombudsmannen opptrer som hjelpeintervenient
eller har anbefalt søksmål.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen fremme
nødvendige lovforslag for å styrke Sivilombudsmannens rolle overfor
forvaltningen ved å tillate at Sivilombudsmannen opptrer som hjelpeintervenient
ved søksmål.
2. Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om nødvendige
endringer som hindrer idømmelse av saksomkostninger i saker hvor
Sivilombudsmannen har anbefalt søksmål.
30. april 2013