Norske helseinnovatører sliter med store investeringsutfordringer.
Norge investerer om lag 8 mrd. kroner i forskning på helse årlig,
men kun en svært liten andel av forskningen leder til kommersielle
produkter og lønnsomme bedrifter. Private investorer styrer ofte
unna helseinnovasjon på grunn av lange og usikre innovasjons- og
kommersialiseringsprosesser. Dette skyldes i stor grad myndighetenes
omfattende krav til dokumentasjon og et lite hjemmemarked.
Helseinnovasjon kan ha store positive virkninger for samfunnet.
Helse er en stor næring med høy vekst både lokalt, nasjonalt og
internasjonalt og har store positive samfunnsbidrag ut over ren
næringsvirksomhet. Ny helseinnovasjon kommer ikke bare helseinnovatørene
til gode, men også resten av helsenæringen, brukerne og samfunnet
for øvrig. Det internasjonale helsemarkedet vokser årlig med om
lag sju prosent, slik at helseinnovasjon blir en stadig viktigere
konkurransefaktor internasjonalt.
Etter modell av den såkalte oljemyggordningen fremmer forslagsstillerne
derfor forslag om å etablere en helsemyggordning. Helsemyggordningen
innebærer at helseinnovatører som ikke er i skatteposisjon – og
som dermed ikke får skattefradrag for sine innovasjonskostnader
– får en kontantutbetaling som tilsvarer skattefradraget en ville
fått for innovasjonskostnadene gitt skatteposisjon. Skattegjelden
vil deretter bli tilbakebetalt når selskapene kommer i skatteposisjon.
I realiteten vil ordningen fungere som et rettighetsbasert, rentefritt
risikolån fra staten til helseinnovatørene, men med betydelige avgrensninger og
inngjerdinger slik at ordningen treffer målrettet og ikke blir utnyttet.
På oppdrag av Oslo Medtech, Oslo Cancer Cluster og Nansen Neuroscience
Network har Menon Business Economics1 Menon-publikasjon
nr. 39/2013 vurdert mulige egenskaper og konsekvenser
av en låneinsentivordning for helseinnovatører utformet etter samme
prinsipper som oljemyggordningen. Hovedkonklusjoner fra den rapporten
danner grunnlaget for dette representantforslaget.
En statlig hjelp til økt utvikling og kommersialisering av legemidler
og medisinsk teknologi gjennom en helsemyggordning vil, etter forslagsstillernes syn,
bidra til helseinnovatørenes verdiskaping, gi synergieffekt i helseklynger,
på sikt føre til flere personer i arbeid og dermed gi en positiv
skatteinngang. Humankapitalen er hoveddelen av Norges nasjonalformue.
Som en illustrasjon på omfanget av denne formuen vil forslagsstillerne
vise til at dersom helsemyggordningen bidrar til at verdien av humankapitalen
økes med 1 promille, økes den norske nasjonalformuen med ca. 45
mrd. kroner.
I debatten om hva Norge skal leve av etter oljen er økt helseinnovasjon
ett av flere svar. Det norske helsemarkedet utgjør bare 0,4 prosent
av det internasjonale markedet, og den norske helsenæringen er liten
i internasjonal sammenheng. Men det er store muligheter for vekst.
Det er i en slik sammenheng naturlig å se på om de samme virkemidlene
som gjorde Norge til en stor oljeinnovatør, kan bidra til å gjøre Norge
til en stor helseinnovatør. Forslagsstillerne tror at en helsemyggordning
etter modell av oljemyggordningen nettopp er et slikt virkemiddel.
Etter forslagsstillernes syn vil en helsemyggordning ha en rekke
positive effekter. Den vil gi bedre likviditet, sikre større økonomisk
forutsigbarhet og gi større mulighet for helseinnovatører til å
tiltrekke seg nødvendige investorer. Flere aktører vil komme seg gjennom
«dødens dal», og en slik ordning kan sikre en raskere og mer kraftfull
innovasjonsprosess.
En helsemyggordning vil kunne gi positive effekter for helseklynger
ved at det utvikles flere profesjonelle eiermiljøer. I dag er det
i realiteten bare et fåtall slike i Norge. Ordningen vil kunne utløse
synergieffekter mellom helseinnovatører, og kunnskap vil utvikles
og spres. Slik vil man også kunne få et større kompetansemiljø når
det gjelder innkjøpskompetanse i helseforetak og helsevesenet generelt.
Det siste er forslagsstillerne på bredt grunnlag svært opptatt av
– og viser i den forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett
for 2014 hvor det ble foreslått å innføre en støtteordning for nettopp
innovative innkjøp i offentlig sektor.
På lengre sikt vil en helsemyggordning kunne bidra til store
samfunnsmessige gevinster ved at samfunnet får tilgang til nye legemidler
og ny helseteknologi, man får en friskere befolkning som igjen bidrar
til høyere sysselsetting og verdiskaping som til sist gir bedre
helse, økt livskvalitet og derigjennom en økning i Norges humankapital.
Helsemyggordningen foreslås utformet etter samme mønster som
oljemyggordningen. Oljemyggordningen innebærer at petroleumsselskaper
som ikke er i skatteposisjon – og som dermed ikke får skattefradrag
for sine lete- og utviklingskostnader – får en kontantutbetaling
som tilsvarer skattefradraget. Oljemyggordningen ble etablert for
å stimulere til lete- og utviklingsaktivitet blant unge og små petroleumsselskaper,
derav navnet. Når oljeselskapene oppnår overskudd og kommer i skatteposisjon,
får de fradrag for sine lete- og utviklingskostnader og må tilbakebetale
skattegjelden. Ordningen medfører at oljeselskaper utenfor skatteposisjon
også får nyttiggjort seg skattefradraget av investeringer og bidrar
til å redusere skjevheten mellom etablerte selskaper og nyetablerte
aktører.
Skal helsemyggordningen fungere etter forslagsstillernes intensjon,
er det viktig at den ikke har utilsiktede effekter og kan misbrukes.
Ordningen må derfor begrenses og avgrenses. Viktige momenter i en
slik inngjerding og avgrensning er bl.a. å hindre fradrag for kommersialiserte
tapsprodukter, hindre tapping av innovatøren til konsern, forebygge
utflagging og sikre at skattegjelden blir tilbakebetalt. En slik
inngjerding og avgrensning trenger naturlig nok en nærmere utredning.
Forslagsstillerne anmoder derfor Stortinget om å be regjeringen
utrede disse problemstillingene og fremme forslag om en helhetlig
modell for en helsemyggordning i forbindelse med statsbudsjettet
for 2015.
Aktuelle inngjerdingstiltak kan f.eks. være at innovasjonsaktiviteten
skilles ut i en egen juridisk enhet og at ordningen begrenses til
produkter og teknologier som krever statlig godkjenning. Videre
kan det være aktuelt å forby konsernbidrag og internlisensiering
av produkter og teknologier innad i konserner og å kreve at prising
av internleveranser mellom enheter i konsern må skje til (estimert)
markedspris. Skattegjelden, produktene og teknologiene må være låst
til innovatøren nasjonalt inntil skattegjelden er betalt. Skattegjelden
bør også ha forrang foran alle andre kreditorkrav overfor selskapet
for å hindre misbruk av ordningen.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om en helsemyggordning
etter modell fra oljemyggordningen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2015.