Bakgrunn

Feltene som skal bygges ut på Utsirahøyden er Ivar Aasen, Edvard Grieg, Gina Krog og Johan Sverdrup. Operatørene er henholdsvis Det norske oljeselskap, Lundin og Statoil. Kraft fra land har i flere runder blitt utredet, både fra selskapene, Oljedirektoratet og andre aktører. Konklusjonen er at det er teknisk mulig og vil ha betydelig klimaeffekt. Flere av studiene har vist at det er et samfunnsøkonomisk lønnsomt klimatiltak.

Stortinget har slått fast at det er et mål at feltene på Utsirahøyden bygges ut med kraft fra land. Denne intensjonen har vært gjentatt flere ganger i Stortinget, men er i konseptvalget for Johan Sverdrup, levert 13. februar 2014, ikke fulgt opp. Partnerskapet har valgt en kraftløsning som innebærer at kun deler av kraftbehovet til Johan Sverdrup dekkes med kraft fra land.

Utbyggingsplanene for feltene Ivar Aasen, Edvard Grieg og Gina Krog er godkjent av Stortinget. Statoil leverer sin plan for utbygging og drift (PUD) for Johan Sverdrup i løpet av første kvartal 2015, med sikte på stortingsbehandling og vedtak i 2015. I stortingsvedtakene for utbygging av Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog er det vedtatt at feltene skal tilrettelegges for elektrifisering når en områdeløsning er på plass, og at de skal være med på å ta kostnadene for en områdeelektrifisering.

Klimameldingen og -forliket slår fast at det er et mål at området skal elektrifiseres. For å nå klimaforlikets målsetting må de norske klimagassutslippene i 2020 ligge på mellom 45–47 millioner tonn CO2. I 2012 var de norske utslippene på 52,7 millioner tonn. Miljødirektoratet viser i sin rapport «Klimatiltak mot 2020 og plan for videre arbeid» at det haster med å kutte klimagassutslippene i Norge. Til tross for at det siden 2007 er iverksatt mange klimatiltak, er det fortsatt et gap på 8 millioner tonn CO2 mellom forventet utslipp i 2020 og klimaforlikets mål. Dersom det ikke iverksettes nye tiltak, både for å hindre nye utslipp og for å redusere eksisterende utslipp, vil ikke målet nås.

Miljødirektoratet legger i samme rapport fram en rekke tiltak som må gjennomføres for å tette gapet. Elektrifisering av hele Utsirahøyden er et av tiltakene, og vil kunne hindre en utslippsvekst fram mot 2020 på om lag 800 000 tonn CO2.

Oljeindustrien har vært driveren bak den norske utslippsveksten de siste 20 årene, og den er den største utslippssektoren. Miljødirektoratets rapport og perspektivmeldingen fra 2013 viser at utslippene fra petroleumssektoren vil øke med nærmere 2,5 millioner tonn CO2 fram til 2020, med mindre det blir gjennomført ytterligere tiltak. Dette er en utslippsvekst som i praksis vil hindre at Norge når klimaforliket. Statsminister Erna Solberg bekreftet det da hun i Stortingets spontanspørretime 9. april 2014 uttalte:

Jeg mener at utslippene fra olje- og gassvirksomheten skal ned, men jeg sier det jeg mener, at 2020 er et veldig tidlig perspektiv for å få det til, fordi investeringene nesten burde vært gjort nå hvis de faktisk skulle hatt stor effekt i 2020.

Ettersom målsettingen i klimaforliket står fast, og regjeringen har forpliktet seg til å forsterke forliket, er konsekvensen at man trenger en sterkere virkemiddelbruk overfor petroleumssektoren. Pålegg om kraft fra land til Utsira for å dekke kraftbehovet til alle feltene på Utsirahøyden er et eksempel på virkemiddelbruk som vil hindre økte utslipp fra sektoren.

Det har vært knyttet stor usikkerhet rundt kostnadsanslagene for kraft fra land. Lite av kostnadstallene og tiltakskostberegningene som er foretatt av operatørene på Utsirahøyden er offentlig kjent. 2. april 2014 presenterte Add Energy, på oppdrag fra Energi Norge, en rapport som viser at en 200 MW-løsning til Utsirahøyden via Johan Sverdrup-feltet vil være både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomt. Rapporten viser også at en samlet utbygging vil kunne gi betydelig lavere tiltakskostnad enn utbygging i to faser. Statoil har uttalt at de ikke har utredet et 200 MW-alternativ til Johan Sverdrup. Det er naturlig og viktig at dette og andre alternativer som sikrer fullelektrifisering av hele Utsirahøyden blir utredet før det fattes endelige beslutninger for kraftløsningen i området.

Erfaring fra stortingsbehandling av utbyggingsplaner for andre felt viser at det er behov for sterke vedtak og signaler fra Stortingets flertall for å sikre utbyggingsløsninger som ivaretar de norske klimamålene. Ved flere anledninger har Stortinget signalisert at det er ønskelig at felt som ikke bygges ut med kraft fra land fra dag én, tilpasser seg dette og gjør en ny vurdering av å elektrifisere feltet. En ser i disse tilfellene at slike «utsettelser» av nødvendige klimatiltak ikke bidrar til at klimatiltaket blir gjennomført, i praksis blir klimatiltaket utsatt på ubestemt tid.

For å få gode løsninger i fremtiden, som er til beste for samfunnet, er det viktig å sikre gode områdeløsninger, før enkeltfelt tar investeringsbeslutninger som vil kunne fordyre helhetlige løsninger.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

• 1. Stortinget ber regjeringen sørge for at plan for utbygging og drift (PUD) for Johan Sverdrup-feltet sikrer kraft fra land-løsning for hele kraftbehovet for hele Utsirahøyden fra første dag i Johan Sverdrup-feltets operasjonstid.

• 2. Stortinget ber regjeringen sikre at underliggende etater og operatør gjennomfører utredning av løsninger som sikrer en kraft fra land-løsning for hele kraftbehovet til samtlige felt på Utsirahøyden fra første dag i Johan Sverdrup-feltets operasjonstid.