4. april 2011 vedtok Stortinget at EUs datalagringsdirektiv (2006/24/EF)
skulle gjennomføres i norsk rett. Gjennom endringer i ekomloven
og straffeprosessloven ble direktivet vedtatt med 89 mot 80 stemmer.
Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU i 2006, blant annet
som en oppfølging etter terrorangrepene i Madrid den 11. mars 2004
og i London den 7. juli 2005. Formålet med direktivet var å sikre
tilgang til kommunikasjonsdata ved eventuell etterforskning, oppklaring
og straffeforfølging av «alvorlig kriminalitet» i fremtiden.
Datalagringsdirektivet regulerer lagring av data som genereres
ved bruk av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester. Direktivet
pålegger teleoperatøren å registrere enhver kommunikasjon borgerne har
med hverandre ved bruk av telefon og e-post. Direktivet innebærer
også lagring av posisjonsdata, det vil si at en i ettertid kan vite
nøyaktig hvor borgerne har befunnet seg.
Forslagsstillerne mener at både type og omfang av lagring som
datalagringsdirektivet krever, utgjør en stor trussel mot personvernet
til norske innbyggere, og at det vil bryte med det som hittil har
vært viktige rettsstatsprinsipper. Forslagsstillerne viser til at
direktivet innebærer en overvåkning av alle norske borgere og representerer
en massiv mistillit til landets innbyggere. Forslagsstillerne var
derfor sterkt imot at direktivet skulle implementeres i Norge og mener
fortsatt at direktivet ikke bør innføres i Norge.
Etter at direktivet ble vedtatt i EU har det pågått en stor debatt
om direktivets hensiktsmessighet og inngripen, ikke bare i Norge,
men også i EU. Debatten har først og fremst vært om direktivet innebærer en
uforholdsmessig inngripen i privatlivet. Både i Tyskland, Tsjekkia
og Romania har henholdsvis Høyesterett og forfatningsdomstolene
avvist implementeringen. Island stoppet datalagringsdirektivet i påvente
av konklusjonene av EUs gjennomgang av direktivet. Irlands og Østerrikes
høyesterett bestemte seg for å ta saken til EU-domstolen for å vurdere
gyldigheten av direktivet.
8. april 2014 erklærte EU-domstolen datalagringsdirektivet for
ugyldig.Judgment in Joined Cases C-293/12 and C-594/12
Digital Rights Ireland and Seitlinger and Others Ifølge
pressemeldingenhttp://curia.europa.eu/jcms/upload/docs/application/pdf/2014-04/cp140054en.pdf fra
domstolen innebærer direktivet «et meget omfattende og særlig alvorlig
inngrep i den grunnleggende rett til respekt for privatlivet og
til beskyttelse av personopplysninger, uten at dette inngrepet er
begrenset til det strengt nødvendige».
Forslagsstillerne mener dommen fra EU-domstolen må få konsekvenser
for norsk implementering. Forslagsstillerne viser til at regjeringen
Stoltenberg II i Gul bok 2014 foreslo en bevilgning på 233 mill. kroner
til etableringskostnader for gjennomføring av datalagringsdirektivet
i norsk rett. I Prop. 1 S Tillegg 1 2013–2014, Endring av Prop.
1 S (2013–2014) Statsbudsjettet 2014 foreslo regjeringen å redusere bevilgningene
med 110 mill. kroner som følge av at lovendringer som gjennomfører
datalagringsdirektivet ble utsatt fra 1. januar 2014 til 1 juli
2014. Regjeringen skrev videre at den tok «sikte på å fremme forslag
til kostnadsfordelingsmodell mellom ekomtilbyderne og staten for
Stortinget i vårsesjonen 2014. Dette vil blant annet gi mulighet
til å vurdere direktivet i lys av EU-domstolens avgjørelse som er
ventet i februar 2014.»
Forslagsstillerne er selvsagt tilfredse med at regjeringen utsatte
implementeringen for å vente på EU-domstolens avgjørelse, men mener
iverksetting av datalagringsreglene ikke bare bør utsettes. Regjeringen
har tidligere uttalt at lovendringene som gjennomfører direktivet
kan tre i kraft 1. juli 2014, og at lagringsplikten skal gjelde
fra ett år etter lovendringenes ikrafttredelse, dvs. fra 1. juli
2015.
I Stortingets spørretime 9. april 2014 sa statsministeren at
hun nå ville «gå grundig gjennom dommen». Samtidig sa hun, på svar
på spørsmål fra representanten Iselin Nybø, at «Det blir ikke sånn
at vi skal implementere et direktiv som ikke lenger eksisterer,
for nå eksisterer det ikke; det er ikke gyldig.»
Forslagsstillerne deler denne oppfatningen. Forslagsstillerne
mener derfor det er viktig at direktivets bestemmelser ikke implementeres
i Norge.
Forslagsstillerne vil på denne bakgrunn fremme følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av datalagringsdirektivet.