Til Stortinget
Det er tverrpolitisk enighet i Norge om at det palestinske folket
har rett til selvbestemmelse. Dette har også den internasjonale
domstolen i Haag (ICJ) slått fast. Selvbestemmelsen innebærer at
palestinerne har rett til å opprette en egen stat dersom det er dette
de ønsker.
Forslagsstillerne ser med bekymring på mangelen på fremgang i
de siste års fredsforhandlinger i konflikten mellom Israel og Palestina.
Et premiss i norsk utenrikspolitikk har vært at en fremforhandlet
fredsavtale skal komme forut for en anerkjennelse av Palestina.
Forslagsstillerne mener det nå er gode argumenter for å anerkjenne
Palestina som stat, selv om det ikke foreligger en ferdigforhandlet
fredsavtale.
FN-paktens artikkel fire fastsetter at medlemskap bare er åpent
for stater. Det har tradisjonelt vært stilt fire krav til en stat:
Palestina har en fast befolkning og gjør krav på grensene fra
1967, i tråd med en rekke FN-resolusjoner. De har i flere år opptrådd
på det diplomatiske planet gjennom PLO, og inngått folkerettslige
avtaler, eksempelvis Oslo-avtalen. Palestinerne har ikke indre selvstyre
på grunn av Israels ulovlige okkupasjon. Det er ikke heldig at folkerettsstridige
handlinger fra en annen stat skal hindre FN-medlemskap for palestinerne.
En palestinsk stat vil heller ikke krenke en annen stats suverenitet.
Den 23. september 2011 leverte president Mahmoud Abbas Palestinas
formelle søknad om status som fullverdig FN-medlem. PLO hadde da
siden 1974 hatt observatørstatus i FNs generalforsamling. Den 29. november
2012 ble Palestinas status oppgradert til «observatørstat uten medlemskap»
etter resolusjon 67/19 i FNs generalforsamling.
Norge har allerede langt på vei gitt en anerkjennelse av en palestinsk
stat gjennom oppgraderingen av den palestinske representasjonen
i Norge til ambassadørs rang. Målet om en selvstendig palestinsk stat
har vært en utvetydig sentral del av norsk utenrikspolitikk i flere
år, og er også den nåværende regjeringens uttalte mål. Likevel har
norsk politikk frem til i dag vært basert på et premiss om at staten Palestina
ikke kan anerkjennes før det foreligger en fremforhandlet avtale
mellom partene. Argumentene for dette har vært basert på en genuin
tro på at forhandlingssporet ville kunne føre frem til en fredelig løsning.
I tillegg har det vært lagt vekt på at statsdannelse vil ha en rekke
begrensninger før en fredsavtale er på bordet. Selv om Palestina
blir anerkjent som stat, vil staten fremdeles ikke ha kontroll over
egne grenser eller ha en bærekraftig økonomi. Dette er riktige innvendinger;
Palestina vil ha enorme utfordringer på tross av anerkjennelse.
Likevel mener forslagsstillerne at dette er den beste strategien
Norge har for å bidra til å bevege konflikten mot en fredelig løsning.
Forslagsstillerne ser på anerkjennelsen av Palestina som et ledd
i å styrke forhandlingssporet, ikke svekke det. Det er i dag ingen
reelle fredsforhandlinger med et snarlig håp om en avtale som får
slutt på okkupasjonen, og som gir Israel og Palestina sikkerhet.
En rekke aktører i prosessen, for eksempel USAs president Barack
Obama, har sagt at det skjeve maktforholdet mellom partene er et
hovedproblem i forhandlingene. Ved å anerkjenne Palestina forut
for en fremforhandlet løsning vil man redusere dette skjeve maktforholdet.
I dag har de fleste stater (133 av FNs 193 medlemsland) anerkjent
Palestina. Sverige varslet 5. oktober 2014 at de vil anerkjenne
Palestina. Det britiske underhuset vedtok i 13. oktober 2014 et
ikke-bindende forslag om anerkjennelse. Frankrikes utenriksminister
Laurent Fabius svarte 14. oktober 2014 på et spørsmål i det franske
parlamentet at Frankrike ville anerkjenne Palestina dersom forhandlingssporet ikke
førte frem. Han presiserte at det da ikke ville være snakk om en
symbolsk handling slik som i Storbritannia, men en reell anerkjennelse.
Ifølge internasjonale medier sirkuleres det i disse dager et utkast
til en sikkerhetsrådsresolusjon som setter en tre års frist for
israelsk tilbaketrekking fra områdene som ble okkupert i 1967, og
opprettelsen av en palestinsk stat. Forslagsstillerne mener det
er viktig at Palestinas status blir hevet, og det haster. Utsiktene
til en tostatsløsning blir stadig svekket på grunn av de økende ulovlige
israelske bosettingene.
Forslagsstillerne mener et sterkere politisk press på Israel
er nødvendig for å sikre framgang mot en avtale. Dette er nødvendig
for å styrke forhandlingsprosessen og Norges mål. Anerkjennelsen
er et skritt for å styrke forhandlingsprosessen, og oppgradere Palestina
til større grad av likeverdighet med Israel.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
21. oktober 2014