Til Stortinget
En genmodifisert organisme (GMO) er en organisme som har fått
endret sitt arvemateriale ved bruk av genteknologi. Gjennom genteknologi
kan man flytte gener mellom ulike arter og tilføre organismer nye
egenskaper, for eksempel gi planter bedret motstandsdyktighet mot
plantevernmidler eller insekter. Norge har en restriktiv holdning
til GMO-produkter. Genteknologiloven har som formål å sikre at framstilling
av genmodifiserte organismer skjer på en etisk og samfunnsmessig
forsvarlig måte, i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling
og uten helse- og miljømessige skadevirkninger.
Etter genteknologiloven § 10 skal samfunnsmessig nytteverdi tillegges
vesentlig vekt når søknader om genmodifiserte organismer behandles.
Dersom EU godkjenner en genmodifisert organisme, kan Norge likevel
forby eller begrense omsetningen av den genmodifiserte organismen
dersom den, etter Norges syn, medfører risiko for helse eller miljø,
eller er i strid med genteknologilovens formål.
Genmodifiserte produkter er ikke etterspurt i Norge. Tvert imot
har norske forbrukere, norsk landbruk og majoriteten av høringsinstanser
i flere omganger vært skeptiske til omsetning og bruk av genmodifiserte
produkter.
Avisen Bergens Tidende meldte 29. oktober 2014 at to typer genmodifisert
mais fra selskapene Monsanto og Bayer CropScience, som er godkjent
av EU til mat og videreforedling, også er tillatt i Norge. I artikkelen
uttalte klima- og miljøminister Tine Sundtoft blant annet at «maisen
utgjør ingen uakseptabel risiko for miljøet eller norske forbrukere».
Dagen etter intervjuet sendte Klima- og miljødepartementet ut
en nyhetsmelding der de varslet at regjeringen ikke hadde fattet
vedtak i saken om tillatelse av de to maislinjene, og at regjeringen
nå «vil vurdere saken nærmere». I samme nyhetsmelding hevder departementet
at maislinjene T25 og NK603 «i praksis har vært godkjent for omsetning
i Norge i flere år». Forslagsstillerne er uenige i denne framstillingen
og mener at maislinjene ikke er godkjente før norske myndigheter
har ferdigstilt sluttbehandling av saken og tatt stilling til hvorvidt
Norge skal legge ned forbud eller begrense omsetningen, slik Norge
har anledning til når EU godkjenner GMO-søknader. Miljødirektoratet
behandler slike saker og innstiller til Klima- og miljødepartementet.
Endelig beslutning fattes av regjeringen.
Departementets nye forståelse av genteknologiloven har overrasket
flere aktører i den offentlige debatten, som for eksempel Mattilsynet,
Naturvernforbundet og Bondelaget. Bioteknologirådets medlem Bjørn
Kåre Myskja uttalte 1. november 2014 følgende:
«Regjeringen har tydeligvis innført en helt ny forståelse av
genteknologiloven når det gjelder godkjennelse av GMO-er i Norge».
Et stort flertall i Bioteknologirådet, som er rådgivende organ
for regjeringen vedrørende genmodifiserte organismer i Norge, har
tidligere frarådet godkjennelse av de to genmodifiserte maistypene
som regjeringen nå hevder er tillatt å importere til Norge.
Norske myndigheter har flere ganger tidligere avslått søknader
om å tillate genmodifiserte organismer. I 2012 besluttet den rød-grønne
regjeringen å forby den genmodifiserte oljerapslinjen GT73 fra Monsanto
etter genteknologiloven. GT73-raps er genmodifisert for å gjøre
planten motstandsdyktig mot ugressmidler. Regjeringen vurderte at
det var miljørisiko ved å ta i bruk rapslinje GT73 gjennom uønsket
genspredning fra gennmodifisert raps til konvensjonelle raps- og
rypssorter og at spredning kunne påvirke og true det norske naturmangfoldet. Norske
myndigheter konkluderte dessuten med at man ikke hadde grunnlag
for å si at framstilling og bruk av den genmodifiserte rapslinjen
GT73 bidrar til en mer bærekraftig utvikling internasjonalt.
Tilsvarende forbud mot genmodifisert rabiesvaksine, pseudorabiesvaksine,
mais, sikori, fire oljerapsprodukter og et testkit med genmodifiserte
bakterier for påvisning av antibiotikarester i melk ble fattet i henholdsvis
1997 og 2000, jf. forskrift om forbud mot omsetning i Norge av bestemte
genmodifiserte produkter, datert 15. desember 2000.
Søkerne bak de to maislinjene T25 og NK603 har ikke sannsynliggjort
at de genmodifiserte maislinjene har positiv samfunnsnytte og bidrar
til bærekraftig utvikling. Maislinjen NK603 er genmodifisert for
å tåle sprøytemiddel med glyfosat. Dyrking av genmodifiserte planter
som er motstandsdyktige mot sprøytemiddel, kan føre til mer bruk
av sprøytemiddel, og øker risikoen for at ugress utvikler resistens
mot sprøytemidlene. Maislinjen T25 er genmodifisert for å tåle sprøytemiddelet
glufosinat-ammonium, som er forbudt i Norge fordi det er dokumentert
helse- og miljøfarlig. Etter forslagsstillernes vurdering er det derfor
ikke sannsynliggjort at de to maislinjene har en positiv samfunnsnytte
og bidrar til bærekraftig utvikling.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen legge
ned forbud mot omsetning av de to maislinjene T25 og NK603.
2. Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med en
sak som redegjør for regjeringens GMO-politikk, herunder saksbehandling
og vedtakspraksis av GMO-saker.
12. november 2014