Til Stortinget
Juryordningen ble innført ved straffeprosessloven av 1887. Innføring
av legmannselementet i domstolene bidro til en av de viktigste endringene
i norsk straffeprosess. Loven av 1887 ble ikke erstattet før dagens
straffeprosesslov ble vedtatt i 1981. Jurykommisjonen av 1885, som
gav grunnlaget for straffeprosessloven av 1887, påpekte at forsvarlig
rettspleie bygger på tre forutsetninger. Domstolen må være uavhengig
øvrige myndigheter, den må dømme rettferdig, og den må ha evne til
å dømme. Ved å ha både fagdommere og lekfolk i domstolene ville
forutsetningene bli best oppfylt. Dette er hensyn som fremdeles
står sterkt. Samtidig må det påpekes at andre deler av begrunnelsen
for å opprettholde juryordningen ikke lenger har samme relevans.
Dagens juryordning har vært gjennom store endringer siden den
ble innført. I dag er det kun i de mest alvorlige straffesakene
i lagmannsretten at juryordningen inntreffer, som drapssaker, alvorlige
narkotikasaker, alvorlige sedelighetssaker, grove ran mv. Jury skal
settes i lagmannsretten ved anke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet
og når anken gjelder straff for forbrytelse som etter loven kan
medføre fengsel i mer enn seks år. Juryen avgjør kun skyldspørsmålet,
ved anonym votering og uten begrunnelse. Fagdommerne i lagmannsretten
kan sette juryens kjennelse til side, som da medfører at hele saken
behandles på nytt i lagmannsretten med meddomsrett med tre fagdommere
og fire lekdommere. Ifølge NOU 2011:13 behandler tingrettene og
lagmannsrettene årlig omtrent 15 000 straffesaker med meddomsrett,
mens det behandles kun ca. 300 jurysaker i året.
Juryordningen har vært gjenstand for debatt i lang tid, og sist
i NOU 2011:13 «Når sant skal skrives». Her var juryutvalget delt
i to like store fraksjoner i spørsmålet om prosessform for de mest
alvorlige straffesakene. Meddomsrettfraksjonen gikk inn for at alle
saker skal behandles med meddomsrett, mens lagrettefraksjonen foreslo
en egen prosessordning for de mest alvorlige straffesakene. Et samlet
utvalg var likevel enige om å videreføre meddomsrett som prosessform
i alle saker utenom i de mest alvorlige bevisankesakene. De poengterte
at dagens sammensetning av meddomsrett med tre fagdommere og fire meddommere
fungerer godt og at den har allmenn aksept. I tillegg påpekte utvalget
at meddomsrett som prosessordning ikke har vært gjenstand for faglig
kritikk. Tross denne enigheten var utvalget likevel delt i spørsmålet
om juryordningen bør oppheves eller ikke.
Juryordningen har flere klare svakheter. Ved å oppheve juryordningen
og erstatte den med meddomsrett vil man få et mer effektivt system
og bedre utnyttelse av domstolens ressurser. Domstolen skal avsi
riktige og rettferdige avgjørelser, etter en åpen, forsvarlig og
effektiv prosess. Dette er nødvendige forutsetninger for å sikre
god prosessordning. Saksbehandlingen i domstolen må oppfylle Norges
internasjonale forpliktelser, være så robust at den har høy tillit
i befolkningen samt innby til færrest mulige feil.
Juryordningen bidrar til å svekke rettssikkerheten i norske domstoler,
blant annet fordi juryen ikke begrunner sin avgjørelse. Dermed kan
man ikke etterprøve om avgjørelsen er tatt på riktig grunnlag, om bevisene
er vurdert korrekt og rettsreglene er anvendt på rett måte. I sakene
som behandles med jury i lagmannsretten, foreligger det en begrunnet
dom fra tingretten med åpen votering, mens ved ankebehandlingen
i lagmannsretten ved jurysaker ender saken med en ubegrunnet og
anonym kjennelse av skyldspørsmålet. Dette svekker rettssikkerheten
og taler sterkt for at juryordningen bør erstattes med meddomsrett.
Det er en rettssikkerhetsgaranti at begrunnelsene er korrekte, presise
og fullstendige. Det er avgjørende at denne prosessen ikke blir
gjort etter at avgjørelsen er tatt, men at den tas som en del av
selve behandlingen av saken. Det er en forutsetning for veloverveide
og godt begrunnede avgjørelser at man arbeider med begrunnelsen
når man skal fatte en avgjørelse. For å sikre nettopp dette er det
viktig at de som har tatt avgjørelsen er med på å skrive den. Dette kan
kun oppfylles ved meddomsrett, og ikke slik lagrettefraksjonen i
juryutvalget går inn for. Deres forslag innebærer at begrunnelsen
skrives av en fagdommer etter at juryen har votert over skyldspørsmålet.
Meddommerne går da glipp av den bevisstgjøringen og ansvarliggjøringen
som ligger i å teste sin vurdering av bevisene mot en skriftlig
begrunnelse, og etterprøve om det virkelig holder til domfellelse.
Skrives begrunnelsen etter at votering er tatt, kan en etterfølgende
begrunnelse lett bli en rettferdiggjøring av kjennelsen mer enn
en begrunnelse. Dessuten er det selve kommunikasjonen mellom fagdommerne
og lekdommerne som kan begrense risikoen for feil og misforståelser.
Ankesakene som behandles med jury, er de mest alvorlige straffesakene og
med ofte svært komplekse rettsregler og fakta. Rettssikkerheten
vil øke om avgjørelsen blir tatt i samhandling mellom fagdommere
og lekdommere.
Det foreligger ikke noe empirisk grunnlag som tilsier at lekdommere
føler seg overkjørt av fagdommere, mens det derimot foreligger forskning
som påpeker at jurymedlemmer opplever å bli overkjørt av andre jurymedlemmer.
Meddomsrett, i motsetning til juryordning, gir dessuten lekdommerne
mulighet til å påvirke fagdommernes tankegang og vurderinger. Lekdommernes
stilling, og dermed også lekmannselementet, blir styrket ved meddomsrett.
Juryordningen bør derfor oppheves og erstattes med meddomsrett.
Forslagsstillerne påpeker at flertallet av dommerne ved meddomsrett
i lagmannsretten skal være lekdommere. Det medfører at lekmannselementet
fremdeles blir godt ivaretatt.
Når saken skal behandles for jury, innkalles 16 personer, hvorav
10 som hovedregel settes som jury. Det er både tidkrevende og kostbart
å velge ut jury, noe som medfører at det vil være samfunnsøkonomisk
lønnsomt å oppheve juryordningen og erstatte den med meddomsrett.
Kjennelser avgitt av jury kan settes til side av fagdommere,
noe som da medfører at saken behandles på nytt med meddomsrett.
En slik dobbeltbehandling er både ressurskrevende og samfunnsøkonomisk ulønnsomt,
i tillegg til at det kan være en belastning for både fornærmede
og tiltalte. Det er nærliggende å slutte at fagdommernes mulighet
til å sette juryens kjennelse til side bygger på tanken om at meddomsrett
er den beste garantien for et betryggende og korrekt resultat. Etter
forslagsstillernes mening taler dette klart i retning av at man
bør oppheve juryordningen og erstatte den med meddomsrett.
Det norske samfunnet har vært gjennom store endringer siden juryordningen
ble innført, og mange av de hensyn som da gjorde seg gjeldende,
foreligger ikke i dag. Selv om den har bestått i lang tid, har den blitt
vesentlig innskrenket sammenlignet med ordningen som ble innført
i 1887. Meddomsrett er et kjent og allerede innarbeidet system,
og har i motsetning til juryordningen ikke vært utsatt for nevneverdig
kritikk. Man kan derfor avvikle juryordningen og gå over til å behandle
alle bevisanker i meddomsrett etter samme mal som allerede eksisterer
i dag. Dette vil ikke kreve store omkostninger, fordi systemet er kjent
både for dommerne og saksbehandlerne. I tillegg vil man ved å avvikle
juryordningen og erstatte den med meddomsrett, innføre et system
som vil bidra til en enhetlig behandling av alle ankesaker i lagmannsretten
hvor bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet skal prøves, noe som
vil bidra til å øke rettssikkerheten. Ved innføring av meddomsrett
unngår man en del prosessuelle ulemper som følge av jurysystemet.
Mellomløsningen som blir foreslått av lagrettefraksjonen i juryutvalget,
vil være et nytt system, på et svært komplekst område som ikke er
utprøvd, noe som medfører at dette forslaget vil være lite robust.
Et av hovedformålene ved å oppheve juryordningen og erstatte den
med meddomsrett er nettopp å styrke rettssikkerheten. Det vil derfor
være lite hensiktsmessig å justere jurysystemet man har i dag, spesielt
når man kan avvikle juryordningen og erstatte den med et system
som man vet fungerer godt. Etter forslagsstillernes mening må derfor
juryordningen oppheves og erstattes med meddomsrett.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om oppheving av juryordningen
og erstatte den med meddomsrett.
11. desember 2014