Til Stortinget
Åpenhet om eierskap og selskapsstrukturer har vist seg å være
svært viktig i arbeidet mot skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking.
En utvikling der mange selskaper har forgreininger til utlandet,
utfordrer myndigheter, media og organisasjoners mulighet til å danne
seg en oversikt over eierinteresser og selskapsstrukturer. Eksempelvis
har ti av verdens største utvinningsselskaper til sammen over 6 000 datterselskaper,
ifølge nettverket Publish What You Pay. Slike selskapsstrukturer,
kombinert med skjult eierskap, gjør det enklere å dekke til ulike
former for økonomisk kriminalitet. Finanskrisen på 2000-tallet avdekket
at flere banker hadde opprettet komplekse selskapsstrukturer, blant
annet motivert av muligheten for regelverksomgåelse, og krisen viste
samtidig hva en ineffektiv regulering kan bety for realøkonomien.
I en situasjon der en stadig større del av verdenshandelen foregår
mellom selskaper med samme eiere, øker samtidig sannsynligheten
for mangelfulle konkurranseforhold. Det er avdekket at dette ikke sjelden
resulterer i priser langt fra reell markedspris og svekkede skatteinntekter,
som en konsekvens av overskuddsflytting. Et eierregister som bidrar
til åpenhet vil derfor kunne forbedre norsk næringslivs konkurranseevne.
Hvilke eierinteresser politikere og beslutningstakere har, er selvsagt
også av interesse for offentligheten.
Problemet med skjult eierskap er påpekt over tid av organisasjoner,
fagfolk og journalister. Spørsmålet er satt på dagsordenen internasjonalt,
blant annet av G20-landene og EU.
Ved Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett 16. juni
2014 ble det vedtatt å opprette et digitalt eierskap.
Utenlandske eiere kan imidlertid registreres gjennom såkalte
forvalterkonti, og slik skjule den reelle eieridentiteten. Gjennomgang
av utenlandske aksjeposter viser at over halvparten er registrert
nettopp gjennom forvalterkonti. Mange er representert av forvaltere
som er kjent for omfattende hemmelighold, som banker i Sveits og
Luxembourg.
Brønnøysundregistrene leverte i november 2014 rapporten «Elektronisk
aksjeeierbok i Altinn», etter oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet.
Rapporten leverer forslag til hvordan Stortingets vedtak om eierregister
kan følges opp, men legger en rekke begrensninger på offentlighetens
tilgang til og bruk av opplysningene i registeret.
I desember 2014 ble forhandlere fra EUs ministerråd og EU-parlament
enige om utkastet til et fjerde hvitvaskingsdirektiv. Revideringen
vil stille krav til medlemslandene om opprettelse av sentrale registre med
informasjon om faktiske eiere. Registrene skal være offentlig tilgjengelig.
Den endelige behandlingen av direktivet er satt til inneværende
år.
Financial Action Task Force (FATF) lanserte i desember 2014 en
rapport med en gjennomgang av Norges evne til å motarbeide hvitvasking
og finansiering av terrorisme Anti-Money Laundering/Combating the
Financing of Terrorism-system. I gjennomgangen måles det norske
systemet opp mot en rekke kriterier og anbefalinger. Rapporten avdekker
svakheter blant annet når det gjelder skjult eierskap:
«Weaknesses exist over the necessary customer due diligence
(CDD) measures required to understand beneficial owners (BO), particularly
where foreign ownership is involved, which undermines effectiveness.
[…] while the law itself is consistent with the obligations regarding
BOs, implementation is not effective, and understanding of BO obligations
was not sufficiently widespread or at the depth of understanding
required, for example, in relation to reasonable measures to verify
identity where foreign ownership is involved.»
I januar 2015 medførte skjult eierskap igjen oppslag i media,
blant annet viste NRK at av Statoils 20 største eiere er kun to
kjent for offentligheten. Disse er Olje- og energidepartementet
og Folketrygdfondet.
Forslagsstillerne vil støtte opp om det internasjonale arbeidet
for økt åpenhet, men understreker samtidig at det er behov for en
aktiv nasjonal politikk som blant annet etterlever FATFs anbefalinger
og EUs hvitvaskingsdirektiv. Danmark og Ukraina har nylig opprettet
eierregistre som bør gi inspirasjon til det norske arbeidet.
Forslagsstillerne vil understreke viktigheten av at offentligheten
har reell tilgang til opplysninger om eierskap. Bedrifter bør ha
mulighet til å undersøke hvem de handler med, og avsløringer i media
om kritikkverdige økonomiske forhold kommer ofte etter tips fra
enkeltpersoner eller organisasjoner. Forslagsstillerne mener derfor
det er uheldig dersom innsynet begrenses slik at disse ikke har
tilgang til registeropplysninger, slik Brønnøysundregistrene foreslår.
Forslagsstillerne vil påpeke at mekanismer som sikrer håndhevelse
er avgjørende for at et slikt register skal fungere etter hensikten,
i tråd med FATFs anbefalinger. Det bør opprettes et system for verifisering,
kontroll og eventuelle sanksjonsmuligheter dersom registerkravene
ikke etterleves.
På denne bakgrunn fremmer forslagsstillerne følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om et norsk offentlig eierskapsregister for å sikre åpenhet
om eierskap i norske selskap og styrke innsatsen mot skattekriminalitet,
korrupsjon og hvitvasking.
2. Stortinget ber regjeringen påse at et slikt register følger
opp Financial Action Task Forces anbefalinger fra 2012 om internasjonale
standarder for bekjempelse av hvitvasking og bekjempelse av terrorfinansiering
og spredning, og at registeret følger opp EU-reguleringen på dette
området.
5. februar 2015