Til Stortinget
Persontilpasset medisin, eller presisjonsmedisin, er en betegnelse
på et sett med diagnostiske metoder som i større grad enn tradisjonell
medisin søker å finne behandling eller forebygging som er tilpasset
den enkeltes – i hovedsak genetiske – egenskaper.
Persontilpasset medisin har som formål å gi bedre samsvar mellom
pasientens biologi og medisinsk diagnostikk og behandling. Nye teknologier
kombinert med stadig økende kunnskap om menneskets biologi har gitt
bedre muligheter til å forutse sykdomsrisiko og genetisk predisposisjon,
til å stille sikrere diagnose og prognose, og til å foreslå og prioritere
behandlingsalternativer for en rekke sykdommer. Der alle hittil
har tatt den samme medisin, vil genene i fremtiden kunne avgjøre
hvilken medisin en skal ha, i et skreddersydd behandlingsløp for
den enkelte pasient. Målsettingen er å kunne tilby den enkelte en
bedre og mer presis behandling med færre bivirkninger, bygget på
pasientens særegne biologiske egenskaper.
Daværende helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre fra Arbeiderpartiet
ga våren 2013 på denne bakgrunn de regionale helseforetakene, under
ledelse av Helse Sør-Øst RHF, i oppdrag å utrede persontilpasset
medisin i helsetjenesten. Initiativet sprang ut fra regjeringens
Stoltenberg IIs ønske om å utvikle en nasjonal og helhetlig strategisk
tilnærming til persontilpasset medisin. Rapporten var ferdigstilt
i 2014, og det er avgjørende at regjeringen Solberg raskt følger
opp med nødvendig strategi og finansiering.
De siste årene har man sett teknologiske fremskritt innenfor
persontilpasset medisin som savner sidestykke i medisinsk historie.
I dag brukes gensekvensering – altså kartlegging av gener – hyppig
i medisinsk forskning og behandling, noe som har gitt avgjørende
ny medisinsk innsikt og nye muligheter for diagnostisering og behandling.
Ifølge det amerikanske National Institute of Health er det allerede
utviklet over hundre ulike medisiner som inkluderer genetisk informasjon
for bruk. Flere steder er det nå for eksempel rutinemessig bruk
av genetisk skreddersydd behandling for føflekkreft, leukemi og
andre kreftformer. Alt dette bidrar til å gi pasientene et bedre
og mer persontilpasset behandlingsopplegg for økt livskvalitet og
et lengre liv.
Persontilpasset medisin gir også muligheten til å vurdere risiko
for sykdom før man får kliniske tegn og symptomer. Dette skaper
et nytt potensial for forebygging og tidlig behandling. Bruk av
genetisk kunnskap kan også bidra til å forutsi bivirkninger av behandling,
og til å velge riktig type behandling for hver enkelt pasient. Mange
pasienter har ikke nytte av den første behandlingen de blir tilbudt.
Ifølge Personalized Medicine Coalition i USA har for eksempel 38
pst. av pasienter med depresjon, 50 pst. av revmatismepasienter,
40 pst. av astmapasienter og 43 pst. av diabetikere ikke effekt
av det første medikamentet de blir tilbudt, men må bytte og prøve
ut mange ulike medikamenter før legen finner det rette. Studier
tyder på at genetiske ulikheter mellom de ulike pasientene kan forklare
ulik respons på samme medikament mot samme diagnose.
Den nasjonale utredningen igangsatt av den rødgrønne regjeringen
slår fast at ny teknologi for rask og omfattende biologisk analyse
har gitt persontilpasset medisin et nytt og mer presist fundament
de siste årene. Kombinert med ny kunnskap om molekylære sykdomsmekanismer
har storskala kartlegging av menneskers gener og avansert bildediagnostikk potensial
til å endre helsetjenestene verden over. Nye og mer skreddersydde
helsetilbud kan bygges på en datamengde som langt overgår det som
kan hentes ut ved tradisjonell genetisk testing.
I rapporten fra helseforetakene fra 2014 er det anslått at persontilpasset
medisin vil ha positiv effekt på folkehelsen, og at man forventer
at summen av mer pasienttilpasset diagnostikk, behandling og forebygging
på individnivå vil resultere i flere gode leveår for så mange mennesker
at det blir målbart i form av redusert sykelighet og dødelighet
på folkehelsenivå.
Flere og flere land satser nå på persontilpasset medisin, og
i Storbritannia ble det 22. desember 2014 lansert et pilotprosjekt
til £ 300 mill. for å utvikle persontilpasset medisin ytterligere
innenfor det offentlige helsevesenet.
Alt ligger nå til rette for en stor og koordinert satsing på
persontilpasset medisin også i Norge.
Befolkningen forventer og ønsker den beste, nyeste og mest avanserte
behandlingen, og i nær fremtid vil persontilpassede forebyggende
tiltak og behandling være en del av det generelle helsetilbudet. Persontilpasset
medisin kan gi store forbedringer i behandlingen, med økt kostnadseffektivitet
og mindre belastning og bivirkninger for pasienten som resultat.
Men behandlingen reiser også dilemmaer og utfordringer knyttet til
faglige retningslinjer, kompetanse, prioriteringer, etikk og økonomi.
Dette var noe av årsaken til at Arbeiderpartiet varslet et behov
for å øke bevilgningene til sykehusene med 12 mrd. kroner frem mot
2017. Det er positivt at nåværende helse- og omsorgsminister Bent
Høie støttet fullt opp om disse bevilgningsøkningene i september
2013. Forslagsstillerne er imidlertid bekymret for at et sykehusbudsjett
for 2015 som er minst én milliard lavere enn lovet, vil gjøre det
vanskelig å følge opp arbeidet med persontilpasset medisin.
Forslagsstillerne er enige med den nasjonale utredningen i at
det er påkrevet med en trinnvis tilnærming til økt persontilpasning.
Dette må først fases inn på sykdomsområder der pasientnytten er
åpenbar, og deretter utvides som følge av økende kunnskapsgrunnlag.
Forslagsstillerne slutter seg på denne bakgrunn til at implementering
av nye tiltak først rettes mot tre sykdomsområder: kreft, sjeldne
arvelige sykdommer og infeksjonssykdommer. Dette fordi fagmiljøene
mener at nytteverdien for pasienter med disse sykdommene er størst.
Den nasjonale utredningen igangsatt av regjeringen Stoltenberg legger
et grunnlag for persontilpasset medisin som vil være av stor betydning.
Regjeringen Solberg må derfor følge opp med en nasjonal strategi
og forslag til finansiering for å sikre rask integrering av persontilpasset
medisin i den nasjonale helsetjenesten.
Den nasjonale utredningen har i stor grad begrenset persontilpasset
medisin til genomikk. Dette støttes av fagmiljøene fordi genomikken
allerede har fått en stor betydning for kreftområdet – som er ett
av tre hovedområder omtalt i rapporten. Genetiske analyser er etablerte
i klassifikasjon, diagnostikk og prediktiv informasjon ved kreft.
Genomikken har medført vesentlig større muligheter for differensiert
diagnostikk, og for å gi informasjon som er styrende for behandlingsvalg.
Sammen med andre tiltak kan derfor pasientene få riktigere og bedre
behandling.
Det etableres i dag kliniske programmer basert på standardiserte
analyser knyttet opp til såkalte actionable genes ved flere sentra
rundt i verden. De ledende internasjonale institusjonene har noen
års erfaring og bruker standard genpaneler for å analysere fra i startfasen
ca. 50 til nå 250 gener.
I Danmark er dette sentralisert til utprøvningsenheten ved Rigshospitalet,
der svulstens individuelle profil (inkludert genomikk) kan gi grunnlag
for innlemmelse i en spesifikk tidlig klinisk studie, eller gi mulighet
for et kontrollert persontilpasset behandlingsforsøk av utprøvende
karakter. Det er behov for å komme raskt i gang med en tilsvarende
satsing i Norge.
Oslo universitetssykehus er del av et internasjonalt nettverk
(Global Academic Program) av ledende kreftinstitusjoner i verden.
Forslagsstillerne mener på denne bakgrunn det bør opprettes et nasjonalt kompetansesenter
for persontilpasset medisin ved Oslo universitetssykehus. Det må
også stilles til rådighet finansiering av relevante tilbud i de
øvrige helseregionene og i andre helseforetak med gode kliniske
genetikkmiljø. Utvikling av persontilpasset medisin bør skje i tråd
med HelseOmsorg21 for å sikre at man utnytter de store mulighetene
som ligger i medisinsk innovasjon og verdiskaping knyttet til dette
feltet.
Forslagsstillerne viser videre til at mange pasienter ønsker
å delta i kliniske studier. I dag er imidlertid tilbudet begrenset,
og det er vanskelig å vite hvor man skal gå for å få prøve ut nye
medisiner, selv om deltakelse kan gi bedre overlevelse og høyere
livskvalitet. Det er behov for lett tilgjengelig og oppdatert informasjon
om ulike kliniske studier, slik at fastleger og annet helsepersonell
sammen med pasienten kan ha dette som et reelt alternativ der det
finnes et slikt tilbud. I andre land finnes det eksempelvis nettsted
hvor man kan finne ut hvem som forsker på ulike sykdommer. Et tilsvarende
tilbud bør opprettes i Norge.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen senest
i forbindelse med statsbudsjettet for 2016 legge frem en nasjonal
strategi og finansieringsplan for persontilpasset medisin i Norge.
2. Stortinget ber regjeringen sørge for at strategien for
persontilpasset medisin, i tråd med de faglige anbefalingene, inkluderer
en satsing på utdanning og kompetanseutvikling, etablering av nasjonal
anonymisert database over genetiske variasjoner, oppbygging av teknologi,
teknologisamarbeid og nasjonale faglige nettverk.
3. Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet
for 2016 foreslå bevilgninger for å starte opp et nasjonalt kompetansesenter ved
Oslo Universitetssykehus for persontilpasset medisin, og å sikre
finansiering av relevante tilbud i de øvrige helseregionene og i
andre helseforetak med gode kliniske genetikkmiljø.
4. Stortinget ber regjeringen sikre pasienter, fastleger
og annet helsepersonell lik tilgang på lett tilgjengelig og oppdatert
informasjon om ulike kliniske studier i Norge.
19. februar 2015