Til Stortinget
Menneskehandel er vår tids slaveri, og ifølge FN lever mellom
25 og 27 millioner mennesker som slaver i verden i dag. Det er langt
flere enn under den transatlantiske slavehandelen, da om lag 11,5
millioner afrikanere ble fraktet over Atlanterhavet. Forslagsstillerne
mener det er hensiktsmessig å snakke om menneskehandel som vår tids
slaveri, fordi begrepet slaveri retter oppmerksomheten på den grove utnyttelsen
av mennesker og ikke bare på at mennesker behandles som varer som
kan kjøpes og selges.
Slaveriet er i dag en av de tre største illegale økonomiene i
verden. Gjennom slavehandel kan et menneske bli solgt om og om igjen,
i motsetning til en dose narkotika. Slaveri er utnytting av barn,
kvinner og menn til å utføre arbeid og tjenester, herunder prostitusjon,
vinningskriminalitet, salg av narkotika og tigging, ved bruk av
vold, trusler og andre kontrollmekanismer. Bakmennenes risiko er
lav, mens forventet profitt er høy. Dette må etter forslagsstillernes mening
endres. Risikoen må bli høy, mens profitten må reduseres.
Slaveri er et stort problem internasjonalt, og dessverre også
i Norge. Straffeloven § 224 setter forbud mot handel av mennesker.
Skal vår tids slaveri bekjempes, er det viktig med nytenking og
åpenhet for å sikre målrettede tiltak. I Norge har bakmenn blitt straffedømt
for utnyttelse av mennesker til blant annet tyveri, tigging og prostitusjon.
I tillegg er det i økende grad blitt avdekket tvangsarbeid på byggeplasser,
i renholdsindustrien og i vaskehaller. Svart arbeid gir insentiver
for bakmenn til å skaffe billigst mulig arbeidskraft, som dermed
kan medføre at mennesker utnyttes som slaver.
Gjennom internasjonale konvensjoner er Norge forpliktet til å
hjelpe og yte bistand til ofre for menneskehandel, blant annet gjennom
Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel fra 2005, FN-konvensjonen
mot grenseoverskridende organisert kriminalitet fra 2000, samt tilleggsprotokollen
om menneskehandel, Palermoprotokollen, som ble ratifisert i 2003.
Norske myndigheter har siden den første handlingsplanen mot menneskehandel,
som ble utarbeidet av regjeringen Bondevik II i 2003, løpende vurdert og
justert tiltakene for å motarbeide menneskehandel og assistere dens
ofre. Den siste handlingsplanen utløp i 2014. Det haster derfor
å få på plass en ny handlingsplan. Etter forslagsstillernes mening
må menneskehandel, som vår tids slaveri, settes høyere på dagsordenen.
Norge må få mer kunnskap om hvem ofrene for menneskehandel er og
hvilke tiltak som faktisk vil bekjempe vår tids slaveri, både nasjonalt og
internasjonalt. Samtidig har man allerede mye kunnskap om hva som
må gjøres, og mer forskning på feltet må ikke bli en hvilepute.
Utfordringene er store, og omfanget av slaveriet er økende uten
at ofrene får den hjelpen de trenger. Norske myndigheter må derfor
i enda større grad prioritere bekjempelse av menneskehandel. Dagens
slaveri må bli historie.
Europarådets overvåkingsorgan mot menneskehandel, GRETA, la våren
2013 frem en evalueringsrapport knyttet til Norges oppfyllelse av
Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel. Her kom de
med en rekke anbefalinger blant annet knyttet til forebygging og
informasjon om menneskehandel, kriminalisering av bruken av tjenester
utført av personer som utnyttes i tvangsarbeid og at Norge bør gi bedre
bistand og beskyttelse av ofre for menneskehandel. De påpekte også
at Norge må styrke sitt arbeid med å forebygge, avdekke og bekjempe
menneskehandel med barn. I tillegg må det innføres et formelt nasjonalt
system som klart definerer roller og rutiner for identifisering
av ofre, samtidig må opplæring av politi, påtale og dommere knyttet
til menneskehandel bli bedre. Norge må også sikre et godt tverretatlig
og tverrfaglig samarbeid knyttet til blant annet koordinering av
de ulike tiltakene. Norske myndigheter har fått kritikk av GRETA
for at man ikke har et godt og pålitelig system for innhenting og sammenstilling
av data for omfanget av potensielle ofre for menneskehandel. Koordineringsenheten
for ofre for menneskehandel, KOM, gir årlig ut en tilstandsrapport
som skal gi en oversikt over den nasjonale situasjonen vedrørende
menneskehandel. Det er frivillig for alle etater å melde inn tall
på antatte ofre, noe som gjør at det er svært krevende å få eksakte
tall på hvor omfattende problemet er i Norge. GRETA ber derfor norske
myndigheter gi KOM et tydeligere og bredere mandat i koordineringsarbeidet,
samt vurdere deres formelle myndighet for å sikre at Norge oppfyller
sine internasjonale forpliktelser. KOM har i en rapport fra 2014
påpekt mange av de samme utfordringene som GRETA har påpekt når
det gjelder Norges arbeid for å bekjempe menneskehandel.
Politiet skal forebygge og etterforske menneskehandel, men det
foreligger dessverre store forskjeller mellom de ulike politidistriktene
knyttet til kunnskap og prioritering av menneskehandel og dermed
også straffeforfølgning av bakmenn. Hordaland politidistrikt har
satt ned en egen gruppe som etterforsker saker relatert til menneskehandel,
og om lag halvparten av alle domfellelser knyttet til menneskehandel
er fra Hordaland politidistrikt. Dette viser tydelig at innsats og
prioritering fra politiets side er helt avgjørende for å kunne straffe
bakmenn. Forslagsstillerne viser til budsjettforliket for 2014 mellom
regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre hvor det ble bevilget midler til å etablere slike etterforskningsgrupper
i de fem største byene i Norge. Dette er et viktig tiltak som vil
kunne øke risikoen for bakmenn å operere i Norge, og dermed være
et viktig tiltak for å bekjempe vår tids slaveri.
Det er en globalisert verden, og kriminalitet begås i større
og større grad på tvers av landegrensene. Slaveriet må derfor bekjempes
ved bedre internasjonalt samarbeid, gjennom både internasjonale
og regionale organisasjoner, og mellom myndigheter og frivillige organisasjoner.
Norge bør ta en lederrolle i det internasjonale arbeidet med å bekjempe
slaveriet.
De fleste utenlandske prostituerte oppholder seg i Norge i kortere
eller lengre tidsrom for så å dra videre til andre land. Norge bør
derfor ta initiativ til å samkjøre regelverket i de nordiske landene.
Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991, og hvert femte
år skal Norge rapportere inn implementeringen av konvensjonen og
fremgang siden forrige rapportering. FNs barnekomité har de siste
20 årene kommet med merknader på bakgrunn av rapportene Norge har
sendt inn. Redd Barna kom i 2014 med en rapport som påpeker at handel
med kvinner og barn til seksuell utnytting fremdeles er et stort
problem i Norge i dag. FNs barnekomite har derfor oppmuntret Norge
til å samarbeide med land som har store problemer på dette området,
og til å kartlegge hvilke grupper som er særlig sårbare for denne
formen for utnytting, samt vurdere arten og omfanget av handel med
barn.
Au pair-ordningen har lenge vært gjenstand for kritikk. Utgangspunktet
er at den skal være en kulturutveksling, der unge voksne kan lære
et annet språk og en annen kultur ved opphold i en vertsfamilie
hvor man skal utføre lett husarbeid og hjelpe til med barnepass.
I årene mellom 2000 og 2008 økte antallet au pairer i Norge fra
691 til 2 860, hvorav den største gruppen er filippinere. Dessverre
er det flere eksempler i Norge som viser at kvinner har blitt grovt
utnyttet. Det bør derfor vurderes om man bør gå gjennom ordningen
på nytt for å sikre at au pairer ikke blir utnyttet.
Norge må være med og bidra til at det internasjonale politisamarbeidet
blir videreutviklet, samt sikre bekjempelse av slaveriet gjennom
EØS. Norge må ta en offensiv rolle når det gjelder forsvarets arbeid gjennom
understøtting av NATOs og FNs politikk internasjonalt. Det er også
viktig at Norge er en pådriver for å hindre internasjonal kapitalflyt
knyttet til slaveri.
For å kunne bekjempe vår tids slaveri er det helt nødvendig
med kunnskap om hva menneskehandel er, omfanget av den og ikke minst
hvilke tiltak som bør settes i verk. Dette er nødvendig for å sikre
målrettede og effektive tiltak. Mangelfull kunnskap blant ansatte
i hjelpetiltak og offentlige instanser har blitt påpekt av flere
organ, blant annet av Norad (2009) og Redd Barna (2012). Redd Barna
tok opp behovet for mer kunnskap i barnevernet knyttet til barn
som utnyttes i menneskehandel. Vår tids slaveri må inn i læreplanen,
både i grunnskolen og i videregående skole, for å skape bevissthet
rundt de store utfordringene man står overfor.
Forslagsstillerne viser til at FNs barnekomité har uttalt at
bakmenn for menneskehandel sjelden blir straffeforfulgt, og at informasjon
om barn som er offer for menneskehandel er fragmentert. For å sikre større
grad av oppmerksomhet knyttet til den grove og komplekse kriminaliteten,
er det etter forslagsstillernes mening nødvendig at dette tas inn
i pensum i større grad enn det gjøres i dag, både på politi- og
jusstudiet, samt andre relevante utdanninger, som sosionom-, lærer-
og barnevernsstudiet.
PRESS, ungdomsorganisasjonen til Redd Barna, kom i 2013 med en
rapport som omhandlet enslige, mindreårige asylsøkere som forsvinner
fra norske asylmottak. Ifølge rapporten forsvinner enslige mindreårige
barn fra norske asylmottak, men det er uklart hvor stort omfanget
er. Heller ikke KOM kan fastslå eksakte tall. Dette er etter forslagsstillernes
mening uholdbart. Det er stor grunn til å anta at flere barn som
forsvinner fra mottakene, utnyttes i menneskehandel. Dette er også
i tråd med Norges andre rapport til FNs menneskerettighetsråd om
gjennomføringen av menneskerettighetene, Universal Periodic Review (UPR),
hvor norske myndigheter har akseptert anbefalingene om bedre oppfølging
av saker som omhandler barn som forsvinner fra mottak. Det er derfor etter
forslagsstillernes mening positivt at Justis- og beredskapsdepartementet
har satt i gang et prosjekt som skal sikre kunnskap om årsakene
til at enslige mindreårige asylsøkere forsvinner fra mottak. Det
er sentralt at dette arbeidet følges opp med konkrete tiltak for
å forebygge at barn forsvinner fra mottak, og ikke minst tiltak
for å hindre at de rekrutteres til menneskehandel.
Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel definerer
menneskehandel som rekruttering, transport, overføring, husing eller
mottak av personer, ved hjelp av trusler om eller bruk av vold eller
annen form for tvang, av bortføring, av bedrageri, av forledelse,
av misbruk av myndighet eller av sårbar stilling eller av å gi eller
motta betaling eller fordeler for å oppnå samtykke fra en person
som har kontroll over en annen person, med sikte på utnytting. Utnytting
skal som et minimum omfatte utnytting av andres prostitusjon eller
andre former for seksuell utnytting, tvangsarbeid eller tvangstjenester, slaveri
eller slaveriliknende praksis, trelldom eller fjerning av organer.
Europarådets definisjon innbefatter altså tre ulike komponenter:
selve handlingen, herunder rekruttering, frakt og overlevering,
hvilken metode som anvendes samt utnyttelseshensikten. Norge har
ratifisert konvensjonen og er dermed forpliktet til å følge den.
GRETA har i sin rapport påpekt at «slaveri og tilsvarende omstendigheter»
derfor bør tas inn i straffelovens § 224.
Straffeprosessloven gir i dag politiet i enkelte tilfeller og
på visse vilkår mulighet for telefonavlytting ved mistanke om straffbare
handlinger. I straffeprosessloven kap. 16a hjemles politiets adgang
til å foreta kommunikasjonsavlytting. Ved etterforskning av simpel
narkotikakriminalitet kan politiet bruke telefonavlytting ved skjellig
grunn til mistanke, mens ved mistanke om menneskehandel kan de ikke
bruke dette verktøyet så lenge det ikke er snakk om grov menneskehandel.
Politiet har påpekt at telefonavlytting ved simpel menneskehandel
må innføres, fordi dette kan være et avgjørende virkemiddel for
å kunne ta bakmenn, spesielt i de tilfeller ofre forsvinner. Det er
etter forslagsstillernes mening viktig at politiet får de virkemidler
de behøver i kampen mot vår tids slaveri. Telefonavlytting ved mistanke
om menneskehandel bør derfor innføres.
I 2009 kom Norad med rapporten Utrygg trafikk: Kartlegging av
internasjonale trender innen menneskehandel. Den slår fast at begrensning
av etterspørselen av prostitusjon er et viktig tiltak for å bekjempe menneskehandel,
og at ulike tiltak må utforskes nærmere. Det henvises i rapporten
til organisasjonen Coalition Against Trafficking in Women (CATW),
som har pekt på at svensk kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester
har ført til betydelig nedgang i ofre for menneskehandel fra Øst-Europa.
Stortinget vedtok i 2008 forbud mot kjøp av seksuell omgang eller
handling. Bakgrunnen for innføringen av forbudet var blant annet
at det skulle være et tiltak for å bekjempe slaveri. Innføring av
loven var en viktig milepæl for å fremheve menneskeverdet og markere
samfunnets holdning om at mennesket ikke er en salgsvare.
Da sexkjøpsloven ble innført, var Kristelig Folkeparti opptatt
av at loven skulle suppleres med gode sosiale tiltak for å få mennesker
ut av prostitusjon. Det er nå over seks år siden loven ble innført,
uten at man har klart å få på plass et helhetlig tilbud til dem som
ønsker seg ut av prostitusjon. Tiltakene må være reelle alternativ,
og de må fange opp de utfordringene som de prostituerte står overfor.
Forslagsstillerne viser til samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre, hvor det fremkommer at det skal
legges frem en stortingsmelding på bakgrunn av evalueringen av sexkjøpsloven, og
at de sosialpolitiske virkemidlene overfor prostituerte skal forsterkes.
Det er viktig at mennesker som ønsker seg ut av prostitusjon, sikres
et godt helsetilbud, utdanning, arbeid og en verdig bolig.
KOM skal bidra til erfaringsutveksling, samarbeid og koordinering
mellom ansvarlige etater og frivillige organisasjoner i kampen mot
menneskehandel. KOM drifter to samarbeidsgrupper: Tverretatlig samarbeidsgruppe
og Operativ samarbeidsgruppe. I en rapport fra 2014 påpeker KOM
at de ulike gruppene har ulike ideologiske motiver og ulike økonomiske
forutsetninger. Ideologisk samordning er ikke et mål, men forutsigbare
rammevilkår for ulike aktører kan bidra til et bedre samarbeid.
Norge innførte i 2004 midlertidig oppholdstillatelse med arbeidstillatelse
for antatte ofre for menneskehandel, såkalt refleksjonsperiode.
Formålet med refleksjonsperioden er at antatte ofre for menneskehandel
skal få mulighet til å komme seg bort fra utnyttelsen, få bistand
og beskyttelse fra myndighetene, samt tid til å vurdere eventuell
anmeldelse av bakmenn. Refleksjonsperioden er satt til et halvt
år, og kan på visse vilkår utvides til ett år.
Studier viser at mange ofre for menneskehandel ikke benytter
seg av eksisterende hjelpetiltak, og årsakene til dette kan være
flere. Mange er sterkt traumatiserte og trenger mye oppfølging.
Hjelpeapparatet må derfor bygge opp tillit og bruke god tid på ofrene.
Samtidig har flere hjelpetiltak forslagsstillerne har vært i kontakt
med, pekt på at reflektanter ikke får det tilbudet de har krav på.
Det er uholdbart med tanke på hva disse menneskene har vært utsatt
for.
ROSA er et prosjekt som ble opprettet 1. januar 2005 i forbindelse
med regjeringen Bondevik II sin handlingsplan mot handel med kvinner
og barn 2003–2005. Det er et tiltak som skal bistå ofre for menneskehandel,
blant annet med bolig. GRETA påpeker i sin rapport at ROSA bør få
flere boliger å disponere. Lauras hus, som er et tiltak i regi av
Kirkens Bymisjon, er et botilbud for ofre for menneskehandel. Lauras
hus har, som ROSA, svært begrensede økonomiske garantier. Det er
ikke holdbart. For å sikre forutsigbarhet for ofre for menneskehandel,
bør disse tiltakene etter forslagsstillernes mening bli permanente
tiltak.
GRETA påpeker at tilbudet som gis i refleksjonsperioden, hovedsakelig
er tilpasset ofre for menneskehandel som er utnyttet til seksuelle
formål, og at tilbudet derfor bør utbedres til å gjelde alle formål. Hjelpen
er i stor grad tilpasset kvinner, og selv om de representerer en
majoritet, påpeker GRETA viktigheten av å ha gode tiltak for mannlige
ofre for menneskehandel.
Oppholdstillatelse for ofre for menneskehandel er knyttet til
at det er tatt strafferettslige skritt mot bakmenn. På grunn av
frykt for represalier fra bakmenn, enten mot seg selv eller mot
sin egen familie i hjemlandet, velger mange ofre ikke å anmelde
bakmenn. Risikoen for det enkelte offer kan dermed bli for høy, noe
som i mange tilfeller da kan medføre at man lar være å anmelde bakmenn.
Risikoen for bakmenn blir dermed lav. Det er derfor nødvendig å
utrede nærmere om oppholdstillatelsen bør knyttes til andre momenter
enn selve straffeforfølgelsen. Etter forslagsstillernes mening bør
personer som norske myndigheter har sannsynliggjort at er ofre for menneskehandel,
få oppholdstillatelse i Norge. En slik vurdering kan utlendingsforvaltningen,
eventuelt i samråd med politiet, foreta. Det er etter forslagsstillernes
mening nødvendig å vurdere dette nærmere for å sikre rettssikkerheten
til det enkelte offer.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen sikre
at ofre for menneskehandel gis et godt og likeverdig tilbud i hele landet,
samt verdig botilbud, helsekartlegging og oppfølging, tilbud om
norskopplæring og tilbud om aktivitet.
2. Stortinget ber regjeringen innføre obligatorisk undervisning
om vår tids slaveri i grunnskolen og videregående opplæring.
3. Stortinget ber regjeringen sikre at politi, påtalemyndighet,
tollvesenet, sikkerhetsansatte på flyplasser, barnevernsansatte,
ansatte på asylmottak, helsepersonell, lærere m.m. får kompetanse til
å kunne identifisere ofre for menneskehandel.
4. Stortinget ber regjeringen gjøre Lauras Hus og ROSA-prosjektet
om til permanente tiltak og sikre økonomisk forutsigbarhet for tiltakene.
5. Stortinget ber regjeringen styrke det internasjonale
samarbeidet knyttet til bekjempelse av vår tids slaveri.
6. Stortinget ber regjeringen vurdere om Koordineringsenheten
for ofre for menneskehandel, KOM, har nødvendig myndighet til å
utføre de oppgavene den er satt til å utføre.
7. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at domstolene
ved kjennelse kan gi politiet tillatelse til å foreta kommunikasjonsavlytting
når noen med skjellig grunn mistenkes for handling eller forsøk
på handling som rammes av straffeloven § 224.
8. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at «slaveri
og tilsvarende omstendigheter» tas inn som nye straffalternativ
i straffeloven § 224, jf. GRETAs anbefaling.
9. Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å gi
mennesker, hvor det er sannsynliggjort at de er ofre for menneskehandel,
oppholdstillatelse i Norge.
15. april 2015