Til Stortinget
Norge har generelt en god eldreomsorg, med dyktige fagarbeidere
som gjør en enorm innsats. Likevel er det rom for forbedringer.
I Norge legges det til grunn høye standarder når det gjelder å følge
menneskerettighetene. For å oppnå dette er det viktig med en stor
grad av årvåkenhet når det gjelder spesielt sårbare grupper som
ikke har lett for å tale sin egen sak. Effektive tilsynsordninger,
gode rapporteringsrutiner og høy kompetanse er viktig når det gjelder
alle utsatte grupper.
16. desember 2014 la Nasjonal institusjon for menneskerettigheter
frem rapporten «Menneskerettigheter i norske sykehjem». I rapporten
konkluderes det med at behandlingen av beboere ved norske sykehjem
neppe er i overensstemmelse med Norges menneskerettslige forpliktelser.
Videre konkluderte rapporten med at det er behov for en grundig
kartlegging av menneskerettighetssituasjonen i norske sykehjem, både
når det gjelder beskyttelse mot mishandling og nedverdigende behandling,
inngrep i den personlige integriteten og å yte nødvendig og forsvarlig
helsehjelp.
I rapporten står det følgende:
«De menneskerettslige forpliktelsene som er særlig relevante
for personer som bor på sykehjem er beskyttelse mot mishandling
og nedverdigende behandling, integritetsvernet og retten til helse.
I disse rettighetene ligger det en forpliktelse for staten til å
avstå fra ulovlige integritetskrenkelser som mishandling, nedverdigende
behandling og ulegitimert tvang. På samme tid er statene forpliktet
til aktivt å sikre at slike overgrep ikke blir begått, blant annet
gjennom å tilby gode og forsvarlige helsetjenester og å føre kontroll
med at praksisen skjer innenfor menneskerettslige rammer.
Det norske lovverket inneholder omfattende reguleringer som har
som formål å hindre overgrep, og sikre gode og forsvarlige helsetjenester.
Et stort omfang forskning, tilsyn og rapporter viser imidlertid
at lovverket ikke blir fulgt i praksis. Sykehjemsbeboere blir som
følge av dette utsatt for ulovlig tvang, mishandling og omsorgssvikt
– m.a.o. grove krenkelser av grunnleggende menneskerettigheter.»
I de groveste tilfellene som er dokumentert, har omsorgssvikt
og overgrep ført til dødsfall, seksuell utnyttelse, grov tvang og
neglisjering. Videre dokumenterer rapporten en utbredt praksis som
strider mot retten til å kontrollere egen kropp og helse, som ulegitimert
bruk av tvang og tvangsmedisinering. Retten til forsvarlige helse-
og omsorgstjenester og retten til helse kan bli brutt når beboere
ikke får nok mat eller pleie.
På lang sikt mener forslagsstillerne at den viktigste løsningen
på disse utfordringene er høyere grunnbemanning i eldreomsorgen.
Med flere fagfolk i arbeid vil man ha mer tid til omsorg og forsvarlig
behandling av alle pasienter. Det vil også være lettere å oppdage
omsorgssvikt og overgrep. Utilstrekkelig bemanning og manglende
kompetanse blir ifølge rapporten gjennomgående løftet frem som en
utfordring i sykehjemmene. FNs menneskerettighetskomité vektlegger
opplæring og kompetanse hos ansatte som en del av statens forpliktelser
for å forebygge inngrep i den enkeltes personlige integritet. Rapporten
påpeker at tilstrekkelige personalressurser med kompetanse til å
vurdere lovligheten og skadevirkningene av sine handlinger er viktig
for å hindre overgrep og integritetskrenkelser ved norske sykehjem.
I tillegg anbefaler Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i
helse- og omsorgstjenesten faglig utvikling og undervisning som
også omfatter styrket arbeid med menneskerettigheter. Forslagsstillerne
mener derfor det er viktig at regjeringen setter i gang konkrete
tiltak for å styrke bemanningen og opplæringen av ansatte i norske
sykehjem, samt sørger for at grunnleggende kunnskap om menneskerettigheter inkluderes
i opplæringen.
Forslagsstillerne mener at bruddene rapporten avdekker er svært
alvorlig, og at dette krever umiddelbare tiltak. Når det bekreftes
at det skjer brudd på menneskerettighetene i norske sykehjem, bør
regjeringen etter forslagsstillernes syn umiddelbart sørge for en
grundig kartlegging av menneskerettighetssituasjonen i norske sykehjem,
for å kartlegge hvor omfattende disse bruddene er. Dette gjelder
både brudd på retten til beskyttelse mot mishandling og nedverdigende
behandling, inngrep i den personlige integriteten til eldre og brudd
som handler om å yte nødvendig og forsvarlig helsehjelp. Videre
er det viktig at myndighetene i en slik kartlegging bruker beboere
og pårørende som kilder.
Situasjonen i eldreomsorgen har ikke tidligere blitt omtalt i
Norges rapporter til internasjonale menneskerettighetsorganer. Både
FNs menneskerettighetskomité, FNs komité for økonomiske, sosiale
og kulturelle rettigheter og Europarådets torturforebyggende komité
inkluderer sykehjem i sitt arbeid. Forslagsstillerne mener regjeringen
også bør inkludere forholdene ved norske sykehjem i sine rapporter
til internasjonale menneskerettighetsorganer.
Rapporten viser at det finnes omfattende systemer for kontroll
med situasjonen i institusjoner der mennesker er sårbare for overgrep.
Likevel kommer det frem at det fremsettes få klager om situasjonen
i sykehjem, og at det er uklart om Helsetilsynets virksomhet fører
til en faktisk bedring av situasjonen for beboerne. Det er derfor
behov for en gjennomgang av kontrollordningene for å se på hvorfor
det fremsettes så få klager, om Helsetilsynet har tilstrekkelige
virkemidler og om flere saker bør prøves rettslig.
Norge må aldri havne i en situasjon der menneskerettighetsbrudd
aksepteres fordi de menneskene det gjelder, er for syke til å stå
opp for seg selv. Rapporten inneholder fire konkrete anbefalinger
til norske myndigheter.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen snarest
mulig igangsette en kartlegging av menneskerettighetssituasjonen
ved norske sykehjem, der også beboere selv og deres pårørende er
kilder.
2. Stortinget ber regjeringen inkludere forholdene ved norske
sykehjem i sine rapporter til internasjonale menneskerettighetsorganer.
3. Stortinget ber regjeringen sette i verk konkrete tiltak
for å forebygge overgrep i sykehjem gjennom styrket bemanning og
bedre opplæring av ansatte i sykehjem, og sørge for at grunnleggende kunnskap
om menneskerettigheter inkluderes i opplæringen av de ansatte.
4. Stortinget ber regjeringen iverksette en gjennomgang
av ordningene for kontroll med – og overprøving av – sykehjemsbeboeres
rettigheter.
5. Stortinget ber regjeringen stille ressurser til rådighet
for frivillig arbeid med å støtte menneskerettighetsarbeid i eldreomsorgen.
6. Stortinget ber regjeringen fremme sak om ratifisering
av tilleggsprotokollen til FNs konvensjon om økonomiske, sosiale
og kulturelle rettigheter, som gir individuell klagerett ved brudd
på disse rettighetene.
30. april 2015