Til Stortinget
Stortinget vedtok Nasjonal sykkelstrategi 2014–2023, som er en
del av Nasjonal transportplan 2014–2023, jf. Innst. 450 S (2012–2013).
Der heter det at økt sykling skal gi bedre framkommelighet, bedre miljø
og samfunnsgevinster, særlig i form av bedre helse. Satsingen på
sykkel må bl.a. ses i sammenheng med regjeringens folkehelsemelding,
Meld. St. 19 (2014–2015).
Det er med andre ord ønskelig at sykkel blir et naturlig transportmiddel
for langt flere enn i dag. Sykkelstrategien har målsetting om 8
pst. sykkelandel, noe som innebærer at antall sykkelturer mer enn
dobles. Det legges til grunn at sykkelandelen i byene bør være mellom
10–20 pst. for at det skal være mulig å oppnå denne målsettingen
på landsbasis. Et samlet storting har sluttet seg til at trafikkveksten
i byområdene skal skje med kollektivtransport, sykkel og gange.
For å nå disse målsettingene er det lagt inn betydelige ressurser
fra Stortingets side i Nasjonal transportplan 2014–2023, blant annet
ved at staten skal finansiere 50 pst. av planlegging og utbygging
av sykkelveger og parkeringer. Forslagsstillerne er opptatt av at
det må legges opp til en målrettet satsing på trygge sykkelveger,
og viser til både Nasjonal transportplans satsinger på dette feltet,
samt til behandlingen av Dokument 8:115 S (2014–2015) hvor Stortinget
ba regjeringen utrede og fremme forslag om å gi økt fleksibilitet
i hvordan sykkelveger, -felt og traseer kan utformes.
Selv om det legges inn en betydelig innsats fra Stortingets side
i å bygge ut nye sykkelveger og utbedre eksisterende, vil det fortsatt
være slik at sykling i kjørebanen med motorisert trafikk vil være
den mest alminnelige tilretteleggingen for sykling.
Derfor er forslagsstillerne opptatt av å gjøre sykkel som transportmiddel
og trening/mosjonsredskap så sikkert som mulig, særlig når andelen
som bruker sykkel til sport og transport øker i takt med Stortingets
målsettinger. Aktive organiserte syklister sykler ca. 150 millioner
kilometer årlig, og da er vegen arenaen som stort sett benyttes.
En rapport fra Statens vegvesen fra 2014: Temaanalyser av 71
sykkelulykker 2005–2012, viser til en rekke små og større tiltak
som kan iverksettes for å utbedre infrastrukturen, f.eks. hvordan
man planlegger kryss, slik at det blir oversiktlig for bilist og
syklist. Bedre skilting kan også hjelpe, f.eks. med blinkende skilter
som utløses av syklist, ved innkjørsel til tunnel. Rapporten tar
også for seg ulykker i forbindelse med konkurransesykling. Rapporten
foreslår der at det må utarbeides sjekklister over sikkerhetskritiske
punkter som skal vurderes.
Et viktig poeng for å gjøre sykkelanlegg trafikksikre, er at
både syklister, fotgjengere, bilister og andre kjøretøy er synlige
for hverandre. Det kan skje ved direkte visuell kontakt mellom trafikantene,
samt ved god merking, skilting og fysisk utforming av gater og veger.
Disse tiltakene kan bidra til at de ulike trafikantene får høyere
aktsomhet for hverandre.
Dagens lovverk knyttet til dette er regulert i vegtrafikkloven,
forskrift om trafikkreglene og forskrift om tap av rett til å føre
motorvogn m.v. samt forskrift om sykkelritt på veg.
Med hjemmel i forskrift om tap av rett til å føre motorvogn m.v.
§ 2-5 punkt 7 kan det ilegges straff med tap av førerkort dersom
jevn tidsavstand til forankjørende kjøretøy er mindre enn 0,5 sekund.
En tilsvarende minimumsavstand er ikke definert ved et motorisert
kjøretøys forbikjøring av en syklist. Dersom man på dette området
har et klarere regelverk, vil det være lettere for politiet å slå
ned på farlige forbikjøringer. Dette er viktig for å redusere tallet
på ulykker i forbindelse med forbikjøring, og det er viktig for
at potensielle syklister skal føle seg tilstrekkelig trygge til
å velge sykkel. I tillegg er det, etter forslagsstillernes oppfatning,
ofte manglende kunnskap blant motoriserte trafikanter, noe som kan
forårsake farlige forbikjøringer av syklende.
For å bedre trafikksikkerheten til syklende mener forslagsstillerne
at regjeringen bør gjennomgå regelverket for trafikksikkerheten
for syklende og fremme en stortingsmelding om dette.
Forslagsstillerne mener det er et kritisk behov for å forenkle
vikepliktsreglene. SINTEFs rapport «Utredning om problemstillinger
knyttet til vikepliktsreglene for syklister» (2006) viste at det
er en urovekkende mangel på kunnskap om vikepliktsregler, både blant
trafikanter og i fagmiljøer. Rapporten bekreftet at spørsmålet om
hvem som til enhver tid skal vike i en gitt situasjon, mellom kjørende
og syklist, avgjøres i større grad gjennom non-verbale forhandlinger på
stedet enn på grunnlag av trafikkreglene. Dette svekker trafikksikkerheten,
er på juridisk grunnlag problematisk og kan føre til mange misforståelser
og feiltolket kommunikasjon mellom de involverte trafikanter. SINTEF
foreslo i sin rapport bl.a. at kjørende gis vikeplikt for syklister
som kommer fra gang- og sykkelveg. I høringsrunden etter SINTEFs
rapport fulgte Transportøkonomisk institutt (TØI) opp med et forslag
om at bilister skal ha vikeplikt for syklister også når de kommer
fra fortau eller sykkelveg ut på et gangfelt. Politidirektoratet
ønsket imidlertid ikke endringer på det gitte tidspunkt (2006).
En ting var det imidlertid enighet om: Vikepliktsreglene for
syklister er uklare. Trafikkregler må være enkle å forstå og tydelig
formidlet overfor brukerne, da denne forståelsen kan bety forskjell
mellom liv og død.
Vikepliktsregler som vedrører syklister er ikke enkle. Noen eksempler:
Syklist på gang- og sykkelveg, fortau
og sykkelveg har vikeplikt for kryssende trafikk fra veg, men når
kjøretøyet kommer ut fra en avkjørsel (parkeringsplass, bensinstasjon
m.m.), har føreren vikeplikt for syklisten. Begge trafikanter må med
andre ord vurdere hvorvidt dette er en avkjørsel eller ikke.
Syklisten har vikeplikt for kryssende trafikk ved gangfelt.
Hvis syklisten bestemmer seg for å gå av sykkelen og gå ved siden
av sykkelen, har kryssende trafikk vikeplikt. Denne overgangen fra
én trafikantgruppe til en annen (med tilhørende overføring av plikter/rettigheter),
fra syklist til gående, kan ofte skje i fart på vei inn i gangfeltet og
således sterkt forstyrre samhandlingen mellom trafikantgruppene.
Ifølge Temaanalyse av sykkelulykker 2005–2012 involverer
46 pst. av dødsulykkene for syklister kryssende kjøreretninger.
Hvis man summerer tallene for alle trafikantgrupper, er det bare 8
pst. av alle dødsulykker som relateres til kryssende kjøreretninger.
For syklister:
33 pst. av disse ulykkene skjedde
i x-kryss der begge trafikanter skulle rett frem.
33 pst. av disse ulykkene involverte syklister som forlot
gang- og sykkelveg eller et fortau for å krysse en bilveg.
I ca. 15 pst. av disse ulykkene skulle syklisten rett frem
der en bil svingte til høyre.
Styrking av opplevd trygghet for syklister fremmes fra mange
hold som en av de viktigste virkemidler for å øke sykkelandelen.
Forslagsstillerne foreslår et kompromiss av forslagene fra SINTEF
og TØI nevnt ovenfor, med referanse til § 9 i forskrift om kjørende
og gående trafikk, «Særlige plikter overfor gående» i trafikkreglene
(se forslag til vedtak: pkt. 2, 3 og 4).
Forslagsstillerne er opptatt av at sykkelsporten skal ha gode
rammevilkår for å kunne utvikle seg. I 2017 arrangeres VM i Bergen,
og sykkelsporten opplever god vekst. Et hinder som mange sykkelklubber opplever,
er imidlertid at politiet belaster arrangører for nødvendig dirigering
av trafikken i forbindelse med avvikling av konkurranseritt. Med
henvisning til politiloven § 25 har politiet rett til å belaste
arrangører 900 kroner per time. Vegtrafikkloven § 7 gir åpning for
delegert myndighet, men § 9 i samme lov begrenser denne myndigheten.
Dette tolkes og håndheves svært ulikt. Oslo-politiet aksepterer
ikke sivile vakter i det hele tatt og samarbeider heller ikke med andre
politidistrikt. Ifølge Vegdirektoratets saksbehandlere må dette
reguleres i vegtrafikkloven slik at politiet er pålagt å delegere
myndighet der det er forsvarlig. Regelverket omkring avviklingen
av sykkelritt bør derfor gjennomgås.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen utrede
og fremme en stortingsmelding med forslag til tiltak som kan bedre
trafikksikkerheten til syklende trafikanter, samt sørge for at statens
sykkelhåndbok revideres og oppdateres.
2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag som definerer
en minimumsavstand mellom motoriserte kjøretøy og sykkel ved forbikjøring.
Denne avstanden bør ikke være mindre enn 1,5 meter, der vegen tillater
det. Kan den syklende ikke få trygg plass, må forbikjøringen utsettes.
3. Stortinget ber regjeringen endre forskrift om kjørende
og gående trafikk slik at kjørende som krysser sykkelveg, gang-
og sykkelveg eller sykkelfelt, har vikeplikt for syklende. Ved sykkelkryssing
hvor trafikken ikke reguleres av politi eller ved trafikklyssignal,
har kjørende vikeplikt for syklende som befinner seg i sykkelkryssingen eller
på vei ut i den.
4. Stortinget ber regjeringen endre forskrift om kjørende
og gående trafikk slik at fører av motorvogn som skal svinge til
høyre i kryss eller ved avkjørsel, plikter å være særlig oppmerksom
på syklende som ligger til høyre i kjørebanen i samme kjørefelt
eller i sykkelfelt. Kjøretøy som skal svinge til høyre, plikter
å holde tilbake og slippe fram syklende på høyre side før sving
kan foretas.
5. Stortinget ber regjeringen utforme regler for ileggelse
av straff for overtredelse av regel om minsteavstand mellom motoriserte
kjøretøy og syklist i forbindelse med forbikjøring.
6. Stortinget ber regjeringen endre læreplanene for kjøreopplæringen
slik at samspillet mellom motoriserte kjøretøy, syklende og gående
får høyere prioritet i opplæringen.
7. Stortinget ber regjeringen gjennomgå retningslinjer for
avvikling av sykkelritt, med det formål å fremme forslag som bedrer
trafikksikkerheten for deltakere i ritt, samt de andre trafikkerende
i løypen. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av
vegtrafikkloven slik at politiet er pålagt å delegere myndighet
der det er forsvarlig.
26. november 2015