Til Stortinget
Forslagsstillerne viser til at helse- og omsorgsminister Bent
Høie i foretaksmøte 5. juni 2014 stadfestet Sykehuset Telemark HF
(STHF) sitt vedtak i utviklingsplan 2014–2016. Utviklingsplan 2014–2016 innebar
nedlegging av akutt- og døgntilbudet på Rjukan sykehus og Kragerø
sykehus. STHF har nå lagt ut Rjukan Sykehus på Finn.no for salg
på det åpne markedet. Salgsprisen er på 43,2 mill. kroner. I 1971 solgte
Hydro sykehusbygget på Rjukan til det offentlige for én krone. Tinn
kommune ønsker å kjøpe sykehusbygget fra helseforetaket for å bygge
opp et så sterkt helsetilbud til befolkningen som mulig. Kommunen
ønsker å samle statens spesialisthelsetjenester sammen med kommunale
og private helsetjenester, men et bud på 7 mill. kroner ble avslått
av STHF. STHF uttaler at prisantydningen er i tråd med taksten helseforetaket
har fått. Ifølge helseforetaket må salget av sykehuset skje til
markedspris, for ikke å bryte med EØS-regelverket (Nationen 9. desember
2015). I dag leier Tinn kommune 1070 m2 av bygget, som brukes til
legevakt og andre kommunale tjenester, som rehabilitering. Leiekontrakten
går ut 31. desember 2015. Også STHF bruker deler av bygget til spesialisthelsetjenester.
Helse- og omsorgsminister Bent Høie godkjente utviklingsplan
2014–2016 for STHF i foretaksmøte 5. juni 2014. På side 41 i godkjent
utviklingsplan omtales fremtidig sykehustilbud (dagbehandling og
poliklinikk) på Rjukan, som dialyse, cellegiftbehandling og spesialistpoliklinikker,
røntgen og laboratorietjenester. Det skal ifølge utviklingsplanen
løpende vurderes ut fra pasientbehov og tekniske muligheter om ytterligere
desentraliserte tilbud kan opprettes.
[Figur:..\figurer\r-033-S-1.eps]
Forslagsstillerne legger til grunn at vedtatt utviklingsplan
2012–2014 om å etablere et bredt dagtilbud og poliklinisk tilbud
på Rjukan skal følges opp av STHF. Da er det etter forslagsstillernes
syn uheldig å selge til private ved å legge sykehuset ut for salg på
det åpne markedet.
Rjukan sykehus er et offentlig bygg, og arealet er regulert til
offentlig formål i kommunens arealplan. Ettersom STHF ønsket å selge
sykehuset, har et samlet kommunestyre i Tinn kommune ønsket å kjøpe sykehuset
av foretaket. Men kommunens bud på 7 mill. kroner ble avslått. Kommunen
og foretaket har vært uenige om prisantydning. Mens STHF bruker
en takstverdi på 43,2 mill. kroner, har kommunen fått vurdert takstverdien
til 21 mill. kroner. STHF mener at EØS-regelverket hindrer helseforetaket
i å selge til under markedspris til Tinn kommune. Sykehuset er derfor
lagt ut på Finn.no for salg på det åpne markedet.
Når det gjelder spørsmålet om EØS-reglene tvinger sykehuset til
å selge til markedsverdi, har Tinn kommune benyttet advokat Per
Andreas Bjørgan hos Advokatfirmaet Lund & Co, og hans betenkning
om saken er gjengitt i Rjukan Arbeiderblad 12. desember 2015:
«Jeg ser helseforetaket forsøker å gjemme seg bak EØS
regelverket. Statsstøttereglene gjelder bare der det skjer en overføring
til et foretak. Et foretak er enhver enhet som driver en økonomisk
aktivitet, det vil si tilbyr varer eller tjenester i et kommersielt
marked.
En kommune er etter EØS reglene å regne som et offentlig myndighetsorgan
og en del av staten. Som den klare hovedregel er ingen statlige
overføringer til kommunene å regne som statsstøtte. Slike overføringer
hva enten det er i penger eller eiendom eller overtakelse av gjelde
eller annet er etter statsstøttereglene interne overføringer innen
staten i vid forstand. Statens overføringer til kommunene har derfor
aldri blitt vurdert som statsstøtte, heller ikke om noen av midlene
påfølgende brukes i kommunal næringsvirksomhet. I slike tilfelle
er det transaksjonen mellom kommunen og den kommunale næringsvirksomheten som
kan komme inn under regelverket.
Det er riktig at en kommune kan også anses som et foretak når
den selv driver økonomisk aktivitet. Men det er i så fall bare i
forhold til denne aktiviteten isolert sett at kommunen da er et
foretak. For at en statlig overføring av midler (penger, eiendom
eller annet) skal kunne anses som støtte så må overføringen altså
være for en spesifikk økonomisk aktivitet. Jeg kan ikke se hvordan
det skal kunne være tilfelle når overføringen skjer til kommunen
som sådan med mindre midlene er øremerket for en bestemt økonomisk
aktivitet. Hvis overføringen derimot skjer direkte til et kommunalt
selskap som driver økonomisk aktivitet så kan statsstøttereglene
komme til anvendelse.
Men også da må man se nærmere på hva dette selskapet driver med.
Selv om selskapet leier ut lokaler så er ikke dette økonomisk aktivitet
der leietakere tilbyr tjenester innenfor den offentlige helsetjenesten. Disse
aktivitetene er en del av vårt offentlige helsetjeneste som er basert
på offentlig finansiering og er åpen for alle medlemmer av folketrygden.
All finansiering av denne faller utenfor statsstøttereglene. "Kommersielle"
leiekontrakter er heller ikke å anse som økonomisk aktivitet isolert
sett - men derimot som tilrettelegging for den offentlige tjenesten.
Sykehuset skal overføres til kommunen og planen er at bygget
skal benyttes for kommunehelsetjenesten. Dette er klart ikke en
økonomisk aktivitet men en offentlig helsetjeneste som faller helt
utenfor statsstøttereglene. Det samme gjelder virksomheten helseforetaket
selv skal ha i lokalene. Utleie til disse aktivitetene er da heller
ikke en økonomisk aktivitet.
Et mulig spørsmål kunne kanskje oppstå i forhold til utleie til
Ibsen sykehuset i den grad de tilbyr helsetjenester som ikke er
en del av et offentlig finansiert tilbud. Dette må i så fall gjelde
noe annet enn tjenestene som leveres i henhold til kontrakter med
staten. Disse er en del av det offentlige helsetilbudet selv om
det leveres av en privat aktør og altså av ikke-økonomisk karakter.
Samlet sett er det altså bare en liten del av de fremtidige,
planlagte aktiviteter som muligens kan være økonomisk aktivitet.
Det er imidlertid et hypotetisk spørsmål nå og derfor irrelevant
i statsstøttevurderingen av overføringen av sykehuset til kommunen.
Konklusjonen er altså klar – kommunen er som kjøper av sykehuset
ikke et foretak. Kjøpet foretas for i all hovedsak å tilrettelegge
for offentlige helsetjenester.
For at en overføring av midler skal kunne være statsstøtte så
må den i tillegg kunne påvirke konkurranse og samhandel i EØS. Det
foreligger en god del praksis på at dette ikke er tilfelle for støtte
til lokale sykehus som yter tjenester innenfor rammene av det offentlige
helsevesenet.
Endelig, dersom kjøpet skulle ha kunnet innebære støtte så er
det allikevel ingen begrensninger i statsstøttereglene da støtte
for sykehusdrift i stor grad kan anses som forhåndsgodkjent støtte
etter det såkalte gruppeunntaket for allmennyttige tjenester. Dette
er vedtak truffet av EU Kommisjonen som også er tatt inn som en
del av EØS avtalen der støtte til sykehusdrift gjennomgående er
forhåndsgodkjent uten noen øvre beløpsgrense. Med andre ord et tydelig
signal om at den offentlige helsetjeneste er noe landene selv organiserer
og finansierer etter egne preferanser.
At det er statsstøttereglene som tvinger staten til å legge sykehuset
ut for salg i det åpne markedet istedenfor å overføre sykehuset
til kommunen for kommunal sykehusdrift er derfor basert på en uholdbar forståelse
av EØS regelverket.»
Forslagsstillerne mener ut fra dette at statsstøttereglene ikke
er til hinder for at Rjukan sykehus kan overføres til kommunen,
og forslagsstillerne mener at dette må kunne gjøres vederlagsfritt
ut fra sykehusets historie og fremtidige behov.
Forslagsstillerne viser til at helse- og omsorgsminister Bent
Høie i media slår fast at helseforetak skal selge eiendom til markedsverdi
(Nationen 11. desember 2015), og viser til at salg under markedsverdi
ville påvirke budsjettet i helseforetaket:
«Dette skyldes at overskudd fra salget skal benyttes i spesialisthelsetjenesten,
og at jeg som helseminister ikke kan omfordele midler mellom spesialisthelsetjeneste
og kommune. Kommunen vil få anledning til å kjøpe sykehusbygningene
til det øverste budet.»
Forslagsstillerne registrerer at helse- og omsorgsministeren
i media ikke argumenterer som STHF med statsstøttereglene i EØS,
men med at helseforetakene må selge sine eiendommer til høyeste
pris ut fra hensynet til sykehusøkonomi. Forslagsstillerne er enig
i at det generelt må være slik at offentlige eiendommer som legges
ut til salgs på det åpne marked, selges til markedspris. Men i denne
saken er situasjonen annerledes. Kommunen vil bruke bygget til helsetjenester
i et samspill med statens spesialisthelsetjeneste slik det er gode
eksempler på andre steder i landet. For øvrig er STHF forpliktet
til å følge opp foretaksmøtets vedtak den 5. juni 2014 og realisere utviklingsplan
2014–2016.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen sørge for at Tinn kommune kan overta
Rjukan sykehus vederlagsfritt.
17. desember 2015