Til Stortinget
Arbeidet med å bygge et nytt regjeringskvartal er i gang. Prosjektet
er foreløpig estimert til å ha en totalkostnad på omtrent 15–16
mrd. kroner. Samtidig opplever norsk økonomi en nedkjøling, og mange
arbeidsplasser er gått tapt i privat sektor.
Forslagsstillerne mener at det offentlige bør legge føringer
i prosessen med å bygge et nytt regjeringskvartal som gjør det lettere
for norske bedrifter å vinne anbud. Det vil ha en samfunnsøkonomisk
positiv effekt om byggingen av nytt regjeringskvartal innebærer
at det benyttes stor grad av norske byggematerialer og norsk arbeidskraft.
Et offentlig innkjøp i størrelsesorden 15–16 mrd. kroner vil kunne
generere mange arbeidsplasser i privat sektor i Norge dersom anbudskriteriene
utformes på en slik måte at norsk næringsliv er i stand til å vinne
anbud om materialleveranser og tilbud om arbeidskraft.
Regjeringen besluttet i mai 2014 at det fremtidige regjeringskvartalet
skal bygges opp mellom Akersgata og Møllergata. Utviklingen av regjeringskvartalet
skal skje med statlig reguleringsplan. Dette betyr at myndigheten
til å vedta reguleringsplanen overføres fra Oslo kommune til Kommunal-
og moderniseringsdepartementet.
Statsbygg fikk sommeren 2014 i oppdrag å utarbeide rom- og funksjonsprogram
og å starte arbeidet med statlig reguleringsplan. Første fase besto
i å utarbeide et forslag til planprogram. Planprogrammet ble fastsatt
av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i løpet av 2015. Planprogrammet
ligger til grunn for arbeidet med reguleringsplanen. Reguleringsplanen
avklarer de byplanmessige rammene og angir bruk, vern og utforming
av arealer og fysiske omgivelser innenfor regjeringskvartalet.
Planforslaget med konsekvensutredning skal etter planen sendes
på alminnelig høring våren 2016. Det legges opp til at reguleringsplanen
vedtas av Kommunal- og moderniseringsdepartementet rundt årsskiftet
2016/2017. Det er Stortinget som gjør det endelige vedtaket om å
igangsette byggingen ved å bevilge midler. Stortinget orienteres
for øvrig om framdriften i de årlige budsjettproposisjonene. Departementet
anslår at Stortinget kan behandle saken i 2019. Hvis byggestart
skjer i 2020, vil regjeringskvartalet kunne stå ferdig ca. 2023–2025.
Stat, kommune og fylkeskommune er store innkjøpere i Norge. Til
sammen gjør det offentlige innkjøp for om lag 450 mrd. kroner i
året. Forslagsstillerne mener at det i prosjektet med bygging av
nytt regjeringskvartal bør legges inn kriterier for anskaffelsene
som gjør det lettere for norsk næringsliv å konkurrere om anbudene,
både når det gjelder leveranser av byggematerialer og arbeidskraft.
På denne måten kan byggingen av nytt regjeringskvartal bidra til
å beholde norske arbeidsplasser, øke norsk verdiskaping og øke kompetansen
i norsk næringsliv.
Forslagsstillerne viser til at arbeidsledigheten i Norge er stigende
og at norsk økonomi er i ferd med å kjøles ned som følge av lav
oljepris og lavere aktivitet i oljebransjen. Mange av arbeidsplassene
som nå forsvinner, er i privat sektor. Oljebransjen, men også tilhørende
leverandørindustri og relaterte bransjer som transport, hotell-
og restaurantvirksomhet, er rammet. I perioder med nedgang i økonomien
kan det offentlige på ulike måter bidra til å dempe fallet.
Stortinget har tidligere lagt kriterier for store investeringer
som har vært vellykket både fordi det har bidratt til utvikling
av norsk næringsliv og fordi det har gitt flotte symbolbygg i norsk
byggeskikk og med norske materialer. I forbindelse med utbyggingen
av ny hovedflyplass på Gardermoen ble det satt kriterier om at hovedflyplassen
skulle stå som et eksempel på god norsk byggeskikk. Dette ble vedtatt
i Stortinget (jf. Innst. S. nr. 1 (1992–1993)).
Under byggingen av operaen i Bjørvika ble norsk stein valgt bort
til fordel for italiensk marmor. I dette anbudet hadde tildelingskriteriene
stor vekt på pris, og det lå ikke kriterier inne som gjorde det
lettere for norsk næringsliv å vinne anbudet. At pris ble så avgjørende,
var et resultat av at Stortingets merknader tilsa at prishensyn
skulle tillegges mest vekt i anbudsprosessen. Det er grunn til å
anta at en annen utforming av anbudskriteriene kunne gjort den norske steinen
mer konkurransedyktig i anbudet.
Forslagsstillerne mener at det derfor er viktig at debatten om
hvilke anbudskriterier som skal legges til grunn i prosjektet nytt
regjeringskvartal, starter tidligst mulig, slik at prosjektet gjennomføres
på en mest mulig samfunnstjenlig måte. Forslagsstillerne mener derfor
at Stortinget allerede nå bør gi klare føringer om at valg av kriterier
skal skje på en slik måte at norsk næringsliv er konkurransedyktig
i anbudsprosessen. Slike kriterier kan eksempelvis være knyttet
til materialvalg, at bygningene skal ivareta norsk byggetradisjon
og krav til innovasjon eller arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen sørge for at anbudskriteriene i prosjektet
nytt regjeringskvartal utformes på en slik måte at norsk næringsliv
er konkurransedyktig i anbudsprosessen.
20. januar 2016