Omfanget av sosial dumping og arbeidslivskriminalitet øker stadig.
Det er i ferd med å vokse fram en ny gruppe med underbetalte arbeidere,
og arbeidsmarkedet deles mellom de som har fast og de som har midlertidig
ansettelse. Denne utviklingen må stoppes, slik at det norske arbeidslivet
kan være trygt for alle arbeidstakere.
Den såkalte nordiske modellen i arbeidslivet er kjennetegnet
av høy sysselsetting, høy organisasjonsgrad, utbygde velferdsstater,
høy grad av likhet og godt partssamarbeid. Det har gitt trygghet
i arbeidslivet. Nå er det flere utviklingstrekk som truer denne
modellen, og veksten i omfang av sosial dumping er et av dem.
I rapporten «Situasjonsbeskrivelse 2014. Arbeidsmarkedskriminalitet
i Norge», som er laget i et samarbeid mellom Arbeidstilsynet, Kriminalomsorgen,
Kripos, Mattilsynet, Nav, Politiets utlendingsenhet, skatteetaten,
tollvesenet, Utlendingsdirektoratet og Økokrim, beskrives problemet
på denne måten:
«Arbeidsmarkedskriminalitet har vokst fram som en utfordring
det av flere årsaker er viktig for det norske samfunnet å forebygge
og bekjempe. Den har betydelige konsekvenser for samfunnet, blant
annet ved at fellesskapet taper store inntekter, og velferdsordningene
i Norge får en svekket legitimitet. Samtidig blir arbeidstakere
utnyttet, og dagens standard for arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk
arbeidsliv blir satt tilbake. I visse bransjer er det nå vanskelig
for aktører som ønsker å drive lovlig, å konkurrere på pris. Dette får
en uheldig, konkurransevridende effekt på et lovlydig arbeidsmarked.
Konsekvensene på lang sikt kan i verste fall være at Norge vil mangle
lovlydige virksomheter til å utføre større og mindre oppdrag for private
og det offentlige. Dette kan skape en situasjon der hele bransjer,
for eksempel innen bygg – og anleggsbransjen, kontrolleres av kriminelle
aktører.»
En undersøkelse Manifest senter for samfunnsanalyse har gjennomført
på 63 byggeplasser i Oslo-området i september 2015, viste at andelen
fast ansatte i byggebransjen var drastisk redusert. Hos de seks tradisjonelt
største entreprenørene i området var andelen halvert fra 2007 til
2015. Samtidig økte omfanget av innleie fra bemanningsbyråer kraftig.
I en forskningsartikkel skrevet av Jon Horgen Friberg og Hedda
Haakestad ved Fafo («Arbeidsmigrasjon, makt og styringsideologier:
Norsk byggenæring i en brytningstid») dokumenteres det hvordan stadig flere
manuelle yrker har en økende andel utenlandske arbeidstakere, med
lavere andel faglærte og lavere lønninger enn man tradisjonelt har
hatt.
Staten og kommunene har et viktig ansvar for å sørge for at sosial
dumping ikke foregår når de kjøper varer og tjenester. Samtidig
ser man at sosial dumping ofte kan finne sted ved offentlige anskaffelser, blant
annet ved offentlige byggeprosjekter.
Det offentlige som tildeler entreprenører oppdrag, må gjennom
«lov om offentlige anskaffelser» også ha et solidaransvar for lønns-
og arbeidsvilkår til ansatte hos entreprenøren. Dette for å unngå
skandaler av den typen en fikk se i Helse Bergen ved utbygging av
nytt barne- og ungdomssykehus.
I Skien kommune gikk politikere og kommuneadministrasjon sammen
med Fellesforbundet og NHO og laget «Skiensmodellen mot sosial dumping». Denne
har vist seg effektiv. Senere tok Telemark fylkeskommune utgangspunkt
i denne modellen og laget en forsterket utgave, som ble kalt «Telemarksmodellen».
Telemarksmodellen består av i alt 16 tiltak:
«1. Arbeidet skal utføres av tilbyder
og dennes ansatte i tjenesteforhold, eller av på forhånd avtalte underentreprenører
og deres ansatte. Tilbyder skal til enhver tid kunne framlegge dokumentasjon
på ansettelsesforholdet.
2. Eventuell bruk av innleid arbeidskraft skal være avtalt
med byggherren. Innleie skal gjøres i samsvar med arbeidsmiljøloven,
og det skal dokumenteres at innleid arbeidskraft har ordnede lønns-
og arbeidsvilkår. Innleide skal være fast ansatt med lønn mellom
oppdrag i utleiebedriften.
3. Norsk er hovedspråk på byggeplassen, både skriftlig
og muntlig. Personer som har ledende funksjoner på byggeplassen,
skal beherske norsk.
4. Alle arbeidstakere på byggeplassen skal ha kunnskap
om og forstå sikkerhetsopplæring, sikkerhetsinstrukser, bruksanvisninger,
varselskilt m.m. Dersom det er arbeidstakere på byggeplassen som
ikke forstår norsk, er det tilbyders ansvar at disse får sikkerhetsinstruksjoner
på et språk de forstår.
5. Tilbyder og underentreprenører som skal engasjeres i
prosjektet, skal være godkjente og aktive lærlingebedrifter. Lærling(er)
skal delta i arbeidet med utførelse av den aktuelle kontrakten. Eventuelle
unntak skal særskilt begrunnes.
6. Avtale om under entreprise med enkeltpersonforetak skal
avtales med byggherren.
7. Byggherren tillater ikke mer enn to ledd i kontraktskjeden.
Byggherren kan godkjenne tre ledd når det foreligger en god begrunnelse.
Det skal aldri være mer enn tre ledd i kontraktskjeden. Hovedentreprenøren
regnes som første ledd. Bemanningsforetak etter Arbeidsmiljøloven
§ 14.2 regnes som ett ledd i kontraktskjeden.
8. Byggherren kan kreve dagmulkt dersom tilbyder selv eller
noen av hans kontraktsmedhjelpere anvender ulovlig eller ikke kontraktsmessig
arbeidskraft og forholdet ikke er blitt rettet innen en frist gitt
ved skriftlig varsel fra fylkeskommunen. Mulkten løper fra fristens
utløp til forholdets opphør.
9. Ansatte skal ikke ha dårligere lønns- og arbeidsvilkår
enn vilkårene som er fastsatt i tariffavtale for tilsvarende arbeider
innenfor den aktuelle bransje. Dette gjelder også innleid arbeidskraft. Ved
konstatert brudd på ovennevnte bestemmelse, og tilbyder ikke har
rettet feilen innen fristens utløp, kan byggherren heve kontrakten.
Evt. andre sanksjonsmuligheter kan avtales i kontrakt.
10. Tilbyder skal på oppfordring legge fram dokumentasjon
om lønns– og arbeidsvilkårene til de ansatte. Alle avtaler tilbyder
inngår, og som innebærer utføring av arbeid under gjeldende kontrakt,
skal inneholde tilsvarende dokumentasjon.
11. Lønn og annen godtgjørelse for samtlige arbeidstakere
skal utbetales til konto i bank. Byggherren skal i tillegg til de
vanlige dokumentasjonskravene kunne følge pengestrømmen ut til de
ansatte.
12. Tilbyder skal dokumentere at majoriteten av de ansatte
(også evt. innleide) er faglærte innfor sitt fagområde. Med faglærte
forstås fagbrev eller tilsvarende formell utdanning.
13. Alle firma i kontraktskjeden skal gi byggherren fullmakt
til å innhente relevante skatteopplysninger (SKAV-skjema) fra Skatteetaten,
både før kontraktsinngåelse og i hele kontraktsperioden.
14. Det skal være elektronisk adgangskontroll på byggeplassen.
15. Tilbyder plikter å sørge for at likelydende bestemmelser
(pkt. 1–14) inntas i kontrakter med underentreprenører.
16. Omgåelser og tilpasninger vil ikke bli akseptert, og
kan føre til at byggherren opphever kontrakten.»
Telemarksmodellen gir det offentlige mulighet til å stenge de
useriøse aktørene ute. Bedriftene får insentiver til å ta inn lærlinger.
Kompetanse og kvalitet får mer å si i anbudsprosessen. Forslagsstillerne
mener derfor at staten skal stramme inn sine regler for offentlige
anbud og ta i bruk Telemarksmodellen.
Difi, Byggenæringens landsforening, Kommunenes Sentralforbund
og Fellesforbundet har nylig lagt fram nye anbefalinger til seriøsitetskrav
som det offentlige kan stille i forbindelse med bygg- og anleggsanskaffelser.
Her ligger det mange gode krav som vil styrke arbeidet mot sosial
dumping. Forslagsstillerne mener likevel det er gode grunner til
å legge Telemarksmodellen til grunn for alle offentlige innkjøp, fordi
denne modellen stiller strengere krav i forbindelse med innleie
og lærlingandel.
Forslagsstillerne fremmer derfor følgende forslag:
Bemanningsbransjen har vært i kraftig vekst de siste årene. Det
har gått ut over ryddigheten i det norske arbeidslivet. Bransjen
er preget av ulovlige og useriøse forhold, og noe av årsaken er
at konkurransen er basert på lavest mulig lønnsnivå.
Kontrakter uten lønn mellom oppdrag brer stadig mer om seg og
er den dominerende ansettelsesformen for ansatte i bemanningsbransjen,
spesielt innenfor områder som bygg og anlegg, elektro og rengjøring.
Denne måten å tilknytte seg arbeidskraft på gjør at arbeidstakerne
blir nærmest rettsløse dersom det skulle oppstå en uenighet mellom
arbeidstaker og arbeidsgiver. Arbeidsgiver trenger ikke å si opp
arbeidstaker, han kan bare la være å gi nye oppdrag. I praksis vil
dette fungere som en oppsigelse uten krav til saklighet fra arbeidsgivers
side. En slik måte å praktisere sin myndighet på virker «disiplinerende» på
andre ansatte, noe som fører til at disse ikke tør å ta opp brudd
på lov og avtaleverk i bedriften.
I tillegg er kontrakter uten lønn mellom oppdrag kun en midlertidig
ansettelse uten at det reguleres av bestemmelsene i arbeidsmiljøloven
§ 14-9. Dette kan ikke fortsette da det gjør arbeidstakerne som
må leve under slike forhold, i praksis helt rettsløse.
Forslagsstillerne fremmer derfor følgende forslag:
Stortinget ber regjeringen forsterke
godkjenningskravene i bemanningsforetaksregisteret og sørge for
at det stilles krav til bemanningsforetakene om soliditet (kapitalkrav).
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av
arbeidsmiljøloven § 14-12 (2), slik at avtaler om tidsbegrenset
innleie bare kan inngås der det er hjemlet i en landsomfattende
overenskomst.
Stortinget ber regjeringen innføre et treparts bransjeprogram
for bemanningsbransjen for å sikre gode arbeidsforhold og stanse
brudd på bestemmelsene om inn- og utleie.
Endringene i arbeidsmiljøloven som ble gjort i 2015, har satt
Norge tilbake i kampen mot sosial dumping og er med på å forsterke
omfanget av arbeidslivskriminalitet. En utvidet adgang til midlertidige
ansettelser gjør arbeidslivet mindre organisert. Midlertidig tilknytning
til arbeidsplassen var allerede før endringene ble gjennomført med
på å gjøre forholdene i enkelte virksomheter uoversiktlige, usikre og
i ytterste konsekvens useriøse. Endringene svekket også partenes
rolle i arbeidslivet, noe som er alvorlig i en situasjon der man
trenger et mer ordnet og organisert arbeidsliv. Adgangen til kollektiv
søksmålsrett ble også fjernet, selv om dette var et viktig tiltak
for å styrke rettighetene til innleide arbeidstakere og bidra til
ryddigere arbeidsforhold for mange.
Forslagsstillerne viser til at Sosialistisk Venstreparti etter
valget 2017 vil fremme forslag om å reversere endringene som ble
gjennomført i arbeidsmiljøloven i 2015 som svekker ansattes rettigheter,
ord for ord og paragraf for paragraf.
Trepartssamarbeidet har vært en suksessfaktor for utviklingen
av den velferdsstaten Norge er i dag. Denne modellen bygger på deltakelse
og medbestemmelse av arbeidslivets parter gjennom det organiserte
arbeidslivet. Økt bruk av innleid arbeidskraft og mer midlertidige
ansettelser truer denne modellen. Skal trepartssamarbeidet fortsette,
forutsetter dette at maktforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker representert
gjennom organisasjonene, ikke forskyves til ulempe for arbeidstakerne.
Skjer det, er det fare for at samarbeidsmodellen i arbeidslivet
vil forvitre og konfliktnivået vil øke. Dette vil true produktiviteten
til næringer som er utsatt for konkurranse fra utlandet spesielt.
Det organiserte arbeidsliv er den beste garantien Norge har mot en
slik negativ utvikling.
Et kjerneelement i en fremtidsrettet og sunn næringspolitikk
er hvordan man sikrer rettferdige konkurranse- og driftsvilkår for
hoveddelen av næringslivet som driver lovlig og seriøst.
Det hardner til i deler av det norske næringslivet. Aktører og
bedrifter som er villige til å utnytte mennesker grovt for å tjene
penger, har store muligheter til å drive sin kriminelle aktivitet
uten at det får store konsekvenser. Kriminalitet skal ikke lønne
seg, derfor er det nødvendig å slå hardere ned på verstingene.
For de mest alvorlige forhold er det en rekke lover som kan føre
til straff for aktørene, men det finnes ikke gode nok muligheter
til å fjerne bedrifter som undergraver trygghet og seriøsitet i
norsk næringsliv.
Aksjeloven og allmennaksjeloven har regler om tvangsoppløsning
og tvangsavvikling. Etter aksjeloven og allmennaksjeloven skal retten
tvangsoppløse selskaper som har mangler i henhold til loven. Det kan
være selskaper som ikke har et styre som fyller lovens krav, mangler
daglig leder og/eller revisor, ikke har sendt inn årsregnskap eller
ikke fyller kravene til aksjekapital. Når tingretten har besluttet
selskapet oppløst, skal selskapet avvikles etter reglene i konkursloven
og dekningsloven.
I tillegg finnes regler om konkurskarantene, for å hindre konkursryttere
og useriøse aktører. Konkurskarantene varer vanligvis i to år fra
konkursåpningen eller fra ileggelsen og registreres i konkursregisteret.
Det er straffbart å bryte reglene om konkurskarantene.
For å trygge næringsliv og arbeidstakere fremmes følgende forslag:
Allmenngjøring er blant tiltakene som har blitt satt i verk for
å hindre at utenlandsk arbeidskraft i Norge får dårligere lønns-
og arbeidsvilkår. Rapport 2-2015 fra Senter for lønnsdannelse viste
at allmenngjøring har bidratt til å bremse den lønnsdempende effekten
av økt arbeidsinnvandring. Dette er et tiltak som fungerer godt
når det brukes, men de strenge kravene til allmenngjøring gjør at
det brukes for lite. Derfor er det grunn til å se på hvordan det
kan bli enklere å bruke allmenngjøring som det effektive virkemiddelet
det er mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Det er et omfattende arbeid å skulle vurdere og dokumentere kvaliteten
på et allmenngjøringsvedtak. En forlengelse av vedtaksperioden fra
to til fire år vil gi bedre oversikt over hva som skjer innenfor
en bransje der allmenngjøringen er blitt gjennomført.
Forslagsstillerne fremmer derfor følgende forslag:
Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om å redusere dokumentasjonskravene i allmenngjøringsloven.
Stortinget ber regjeringen sørge for at vedtak i Tariffnemnda
gjøres for fire år om gangen.
Stortinget ber regjeringen sørge for at beviskravet ved
forlengelse av et vedtak i Tariffnemnda endres, slik at den part
som krever at et allmenngjøringsvedtak skal bortfalle, har bevisbyrden overfor
nemnda.
Stortinget ber regjeringen utrede å styrke muligheten for
å gi næringsforbud for aktører som gjentatte ganger alvorlig bryter
allmenngjøringsloven.