Til Stortinget
Det er tverrpolitisk enighet om at nordområdene er svært viktige
innen norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Nordområdesatsingen
dekker et bredt spekter av sektorer, og er viktig interessepolitikk
både regionalt og nasjonalt. Samtidig har man i flere år sett en
økende interesse for nordområdene og Arktis også fra andre land.
Flere nasjoner ønsker observatørstatus i Arktisk Råd. Russland har
de seneste årene økt sin militære kapasitet i nordområdene. Det
overordnede budskapet fra alle er likevel ønsket om en fortsatt
fredelig utvikling og sameksistens i dette området.
Den økte interessen for området skyldes blant annet ressurser
som allerede er kjente og tilgjengelige. Samtidig er det store forventninger
til nye, viktige ressurser i de nordlige områdene. Mindre is åpner samtidig
for nye transportmuligheter.
Denne økte interessen for mulighetene i nordområdene og Arktis
gir også nye utfordringer som må håndteres. Om lag 80 pst. av all
arktisk skipstrafikk går i norske farvann, hvorav halvparten er
fiskefartøyer, en fjerdedel er transportfartøyer og noe færre antall
er passasjer/cruise-trafikk. Norge og Danmark har tatt på seg ansvaret
for søk og redning i hvert sitt område i det som regnes som europeisk
arktisk sektor. Ulykker i disse områdene medfører imidlertid utfordringer
som er annerledes og mer krevende enn i områder lenger sør.
I dette bildet er det viktig at Norge opprettholder og videreutvikler
sitt engasjement i nordområdene og Arktis og har relevante virkemidler
for å kunne gjøre dette på en god og effektiv måte. Telekommunikasjon
vil være sentralt for å kunne møte utfordringene.
Forsvaret har operative behov for satellittbaserte kommunikasjonsløsninger
for fartøyer og avdelinger som opererer i nordlige deler av Norge
og i Arktis.
USA tok i 2015 over lederskapet i Arktisk Råd, og har satt ned
en Task Force for å kartlegge behovet for telekommunikasjon i Arktis.
Arbeidet ledes av Norge og Danmark i fellesskap og skal munne ut
i forslag om hvordan behovene kan løses.
Den geostasjonære satellittbaserte bredbåndskapasiteten som skipsfarten
benytter, opphører å virke ved ca. 75 grader nord. Nord for dette
er det kun tilgang på såkalt Iridium satellitt-telefon og en meget begrenset
smalbånds datakapasitet – som i tillegg er svært kostbar å bruke.
Forslagsstillerne er kjent med at det arbeides med å videreutvikle
kapasiteten i eksisterende systemer, men oppfatter at dette ikke
vil være svaret på de kommende kommunikasjonsbehovene i nordområdene
og Arktis.
For skipsfarten er satellittkommunikasjon i dag helt sentralt
og er gjort mulig med utviklingen av geostasjonære satellitter.
Ny teknologi utnyttes om bord i fartøyene både for operasjon, drift
og velferdsbehov – og e-navigasjon basert på bredbåndsteknologi
er på full fart inn i den maritime verden. Skipsflåten opererer
derfor i to vidt forskjellige kommunikasjonsverdener – sør og nord
for 75 breddegrad. Forsvarlig leteboring i nordområdene krever også
at bredbåndsløsninger er på plass. I tillegg kommer de økte behovene
til passasjertrafikk og cruisefartøyer.
Tilsvarende er bredbåndsløsninger også viktige innenfor luftfarten,
både for operasjon av flyene og etter hvert for bruk blant passasjerer.
Det er daglig et stort antall transkontinentale flyvninger som mister geostasjonær
bredbåndsdekning i nord, og som derfor i økende grad har behov for
bredbåndsløsninger.
Meld. St. 32 (2012–2013) slår fast at:
«Kommunikasjon, navigasjon og overvåkning basert på bruk av
satellitter er blitt svært viktig for å ivareta sikkerhets- og beredskapsrelaterte
myndighetsoppgaver som sjøredning, oljeberedskap og krisehåndtering».
Man må sikre at en er i stand til å håndtere alle viktige utfordringer
i nordområdene på en effektiv måte. Det er i dag nærmest utenkelig
å drive effektiv situasjonshåndtering uten bredbånds kommunikasjonssystemer
på fastlandet. For å kunne gjøre dette effektivt i nordområdene
og Arktis er det derfor behov for bredbånd. En større ulykke – for
eksempel et flyhavari, en grunnstøting, et større oljeutslipp –
vil være svært utfordrende uten effektive kommunikasjonsløsninger
til å dele informasjon, koordinere innsats, utnytte telemedisin
for å redde skadde, håndtere media mv.
Norsk Romsenter er ett av statens virkemidler i denne sammenheng,
og har i lengre tid vurdert mulige løsninger for bredbåndskapasitet
i nordområdene. Forslagsstillerne oppfatter at Norsk Romsenter har anført
at den beste løsningen for å oppnå kontinuerlig dekning i Arktis
er å benytte to satellitter som skytes opp i en såkalt høyelliptisk
bane.
Utfordringen har hittil vært at slike satellitter har vært kostbare,
og at det maritime markedsbehovet ikke har vært stort nok til å
kunne forsvare en ren kommersiell satsing fra Norsk Romsenters side.
Heller ikke andre lands myndigheter har, til tross for enighet om
de strategiske sidene ved å etablere en slik kapasitet, vært villige
til å ta en slik investering til nå.
Med utviklingen innen flysektoren er imidlertid markedsbildet
i ferd med å endre seg. Store satellittleverandører og leverandører
av bredbåndsløsninger kjemper om kontrakter med flyselskapene, og
dette krever at de kan tilby kontinuerlig bredbåndstjeneste – også
når flyene passerer i nordlige områder.
Ovennevnte utvikling aktualiserer behovet for å få på plass en
løsning for bredbånd i nordområdene og Arktis. Rominfrastrukturen
er et virkemiddel for å nå dette målet. Norge kan med norsk teknologi
og infrastruktur ta en lederrolle som vil befeste Norges posisjon
i Arktis. Det bør vurderes grundig om Norge bør kontrollere en slik
viktig strategisk kapasitet – og unngå å være prisgitt andre nasjoners
prioriteringer når man vet at slik infrastruktur er avgjørende for myndighetsutøvelse
og samfunnskritiske tjenester.
Det er behov for å etablere en robust, satellittbasert bredbåndsløsning
som vil tilfredsstille nasjonale kommunikasjonsbehov i nordområdene.
En god norsk evne til overvåking, situasjonsforståelse, kontroll,
suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse gjennom et kommunikasjonssystem
under norsk kontroll og med bakkestasjon på norsk jord, vil for Norge
representere en betydelig strategisk fordel. Dette er i tråd med
regjeringens entydige budskap om viktigheten av å etablere bredbåndskapasitet
i nordområdene i en rekke offentlige dokumenter de senere årene.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen fremme forslag til hvordan bredbåndstelekommunikasjon
kan sikres i norsk del av nordområdene.
31. mars 2016