Til Stortinget
Det har de siste tiårene vært en klar økning av overvekt og fedme
blant barn og unge i Norge, og overvekt og fedme har utviklet seg
til å bli en av de største folkehelseutfordringene. Ifølge Folkehelseinstituttets
siste rapport om «Barns vekst i Norge» (2014) er 16 prosent av alle
norske tredjeklassinger overvektige. Å være overvektig i barndommen
er en alvorlig helserisiko for barnet og gir økt risiko for sykelighet
som voksen. Verdens helseorganisasjon (WHO) mener at 30 prosent
av alle tilfeller av ikke-smittsomme sykdommer, som diabetes 2 og
overvekt, kan unngås ved små endringer i matkonsum og aktivitetsnivå.
Barn og unge tilbringer nær halvparten av hverdagens våkne timer
i barnehage, skole og SFO fra de er små til de er myndige. Derfor
er dette også viktige arenaer for folkehelsearbeid. Ingenting er
så viktig for folkehelsen som fysisk aktivitet. Det er viktigere enn
både røykeslutt og å spise sunt. Mange barn blir rastløse og ukonsentrerte
av å sitte time etter time ved en skolepult, og mer fysisk aktivitet
kan også ha positiv effekt for læring og skolemiljø.
Den rød-grønne regjeringen innførte to timer fysisk aktivitet
for 5.–7. trinn i 2009. Erfaringene er gode, men tiltaket er ikke
tilstrekkelig for å bekjempe de store folkehelseutfordringene. I
tråd med WHOs anbefalinger, ønsker derfor forslagsstillerne at alle barn
og unge på alle skoletrinn skal ha seksti minutters fysisk aktivitet
i skolen hver dag.
Forslagsstillerne understreker at kroppsøving er et viktig fag
for å gi barn og unge kompetanse og kunnskapen om hvordan de forstår
og tar vare på kroppen sin. Forslagsstillerne presiserer at dette
forslaget handler om fysisk aktivitet i skolen utover kroppsøvingstimene.
Ikke-smittsomme sykdommer er vår tids største helseutfordring.
Folkehelseinstituttets oversikt over dødsårsaker i Norge viser at
80 prosent av nordmenn dør som følge av kroniske livsstilssykdommer
som diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreft og kols.
Stillesitting og for lite fysisk aktivitet fører dessuten til
«betydelig sykelighet og tapt livskvalitet» ifølge Helsedirektoratet.
Diabetesforbundet anslår at rundt 350 000 nordmenn har diabetes
type 2, og at antallet er firedoblet de siste 50 år. Behandling
av ikke-smittsomme sykdommer krever en stadig større andel av helsebudsjettet.
Fysisk aktivitet kan forebygge og behandle drøyt 30 ulike diagnoser
og lidelser. Norge har forpliktet seg internasjonalt til å redusere
for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 25 prosent innen
2025. Daværende helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre utarbeidet
i 2013 en strategi mot ikke-smittsomme sykdommer, i tett dialog
med Diabetesforbundet, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Kreftforeningen
og Nasjonalforeningen for folkehelsen.
De nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet for barn sier
at
«- Barn bør være fysisk aktive i lek eller annen aktivitet
minst 60 minutter hver dag.
- Aktiviteten bør være variert, allsidig og av moderat eller
høy intensitet.
- Minst tre ganger i uka bør aktiviteten være med høy intensitet,
og inkludere aktiviteter som gir økt muskelstyrke og belaster skjelettet.
- Lek og fysisk aktivitet utover 60 minutter hver dag gir mer
robuste og friskere barn.
- Tiden i ro bør begrenses og stykkes opp med mer aktive perioder.»
90 prosent av barn opp til seks år oppfyller denne anbefalingen,
men deretter faller antallet som er fysisk aktive minst én time
om dagen. Kartlegginger viser at om lag 70 prosent av 9-åringene
og halvparten av 15-åringene er fysisk aktive én time om dagen. Det
er også verdt å merke seg at guttene er betydelig mer aktive enn
jentene i alle aldersgrupper (Helsedirektoratet, 2012).
Forslagsstillerne mener at en god folkehelsepolitikk må favne
både menneskers fysiske og psykiske helse. Det må legges til rette
for at folk lettere kan ta sunne valg, oppleve mestring og leve
gode liv.
Hvordan man lever, påvirkes av inntekt, utdanning og bosted.
Det er store forskjeller i gjennomsnittlig levealder mellom norske
kommuner, men også innad i norske kommuner. Hvilken familie man blir
født i, vil med stor sannsynlighet påvirke helsen din resten av
livet.
De med høyere sosioøkonomisk status er også mer fysisk aktive
enn de med lavere sosioøkonomisk status. Dette bidrar til å øke
helseforskjellene mellom ulike samfunnslag.
Forslagsstillerne ønsker å gi alle barn en god start i livet.
Skal alle ha like muligheter, må det investeres mer i det som når
alle de yngste der de er hver dag – i barnehagen, på skolen og på
fritidsarenaer.
Ifølge OECD-rapporten Health at a glance (2015) er skolen en
god arena for å sikre at barn kan nyttiggjøre seg av kunnskap de
får om kosthold og fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet i skolen kan
føre til positive atferdsendringer for barn i skolealder.
Flere skoler har allerede innført daglig fysisk aktivitet. Forslagsstillerne
mener at tilbudet om fysisk aktivitet ikke skal avhenge av om barna
går på den «riktige» skolen eller bor i «riktig» kommune. Tilbudet
om én times daglig fysisk aktivitet bør gis alle barn.
Sunne vaner formes allerede tidlig i barndommen. Fysisk aktivitet
i skolen har en positiv effekt på konsentrasjonen, psykisk helse
og skolemiljøet (Helsedirektoratet 2015).
Det er også studier som viser at fysisk aktivitet kan gi bedre
faglige resultater og styrke hukommelsen (Chaddock-Heyman, Erickson
et.al 2014). Flere skoler rapporterer om gode resultater på elevenes
læring, noe skolene selv også mener gjenspeiles i resultater på
nasjonale prøver.
Blant videregående skoler som har forsøkt å integrere mer fysisk
aktivitet i undervisningen, rapporteres det også om positive effekter
på frafall.
Bedre helse og læring er først og fremst viktig for hvert enkelt
barn. Men bedre fysisk og psykisk helse er også viktig på samfunnsnivå.
Flere leveår og økt livskvalitet gir en stor velferdsgevinst. Hvis
alle som i dag defineres av Helsedirektoratet som inaktive eller
utilstrekkelig aktive, hadde økt sitt aktivitetsnivå, ville det
ført til en potensiell velferdsgevinst på 239 mrd. kroner hvert
år (2014).
I dag har elever fra 1. klasse på barnetrinnet til 3. år i videregående
opplæring to timer kroppsøving hver uke. Størstedelen av disse timene
brukes til fysisk aktivitet. Kroppsøving er et viktig fag i skolen, men
forslagsstillerne understreker at dette forslaget handler om fysisk
aktivitet i skolen utover kroppsøvingstimene.
Fra 1. august 2009 fikk elever i 5.–7. klasse en lovfestet rett
til jevnlig fysisk aktivitet, utenom kroppsøvingsfaget. Dette regnes
ikke som opplæring i fag, men regnes like fullt som opplæring. Til sammen
skal aktiviteten utgjøre 76 timer fordelt på de tre klassetrinnene,
og dette ble innført med en utvidelse av timetallet. Det er ikke
satt bestemte kompetansemål for opplæringen, og er opp til den enkelte skole
å utforme det konkrete innholdet, i tråd med noen sentralt gitte
retningslinjer fra Utdanningsdirektoratet. Det er også opp til den
enkelte skole å avgjøre hvilken kompetanse som trengs for å lede
aktiviteten, og det er ikke krav om at aktiviteten skal ledes av
undervisningspersonell. Det er lagt til grunn at forberedelsene
til opplæringen vil være mindre omfattende enn for ordinære fag,
og at det ikke er behov for tid til etterarbeid. Det er ingenting
som hindrer at aktivitetene kan støtte opp under læring i fag.
Å innføre én times fysisk aktivitet hver dag kan gjøres gjennom
å øke timetallet i skolen, i tråd med innføringen av aktivitet for
elever i 5. til 7. klasse. Men forslagsstillerne mener det også
er grunn til å vurdere andre modeller for organisering. Nasjonalt senter
for mat, helse og fysisk aktivitet bidrar med kunnskap og veiledning
om hvordan daglig fysisk aktivitet kan være en naturlig integrert
del av skolehverdagen. Det er viktig at skolene har god tilgang
på eksempler og enkle verktøy for fysisk aktivitet. Oppvekstprogrammet
i Nord-Trøndelag er et eksempel på hvordan dette kan tilgjengeliggjøres
og systematiseres.
Flere skoler i Norge har vist at det er fullt mulig å få til
fysisk aktivitet hver dag uten at det må bety store økninger i kostnader.
De har for eksempel fått på plass mer aktivitet gjennom god praktisk
organisering av uteskole i ulike fag, en lengre pause med aktivitet
midt på dagen eller samarbeid med lokale idrettslag. Forslagsstillerne
mener vurderingen av modeller for innføring av daglig fysisk aktivitet
i skolen også bør sees i sammenheng med tilbudet på SFO/AKS, og
mulighetene et tettere samarbeid mellom skole og SFO kan gi.
Skolene må selv kunne bestemme hvordan dette best organiseres.
Forslaget bør skissere ulike modeller for gjennomføring, herunder
utvidelse av timetall eller innenfor dagens timetall, hvem som skal
være ansvarlige for faglig innhold, samt ulike varianter av samarbeid
med eksterne aktører innen idrett og friluftsliv.
På denne bakgrunn fremmer forslagsstillerne følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om gradvis innføring
av mer fysisk aktivitet, med mål om én times daglig fysisk aktivitet
for alle elever, i alle deler av opplæringen.
11. mai 2016