Til Stortinget
Mange ungdommer opplever å bli syke av mononukleose, eller kyssesyke.
For de heldige er sykdomsforløpet ukomplisert og går raskt over,
men noen blir svært syke, og det tar lang tid å komme seg etter
sykdommen. For mange skjer det i en livsfase som danner grunnlaget
for videre utdanning og arbeid, og langvarig fravær har store konsekvenser. Mange
opplever at omverdenen ser på dem som late og giddesløse, noe som
ofte forsterker følelsen av være utenfor og følelsen av å ikke bety
noe.
Kyssesyke er mest vanlig hos ungdommer (10–19 år). Ved 20-årsalderen
har 90 pst. av befolkningen antistoffer i blodet som tyder på at
de har gjennomgått sykdommen. De fleste blir friske i løpet av 2–4 uker,
men trenger ofte en måned for å bli helt friske. 10–20 pst. opplever
trøtthet og slapphet i flere måneder etter den akutte infeksjonen.
Ca. 5 pst. av tilfellene får alvorlige komplikasjoner i form av
sykdom i blodet, i nervesystemet, i nyrene og/eller i milten. Det
forskes også på om det er en sammenheng mellom kyssesyke og ME.
I dag finnes det ikke noe medisin mot kyssesykeviruset. Det er
viktig å få rask diagnose, sånn at den syke kan ta hensyn til sin
tilstand og redusere risiko for forverring og for å unngå å smitte
andre. Det finnes pålitelige hurtigtester som gjør det enkelt å
diagnostisere, selv om det også er tilfeller der det tar lengre
tid å diagnostisere sykdommen. Det er avgjørende for sykdomsforløpet
at den syke ikke utsettes for hard fysisk aktivitet, holder seg
i ro og unngår å nyte alkohol.
På tross av det folkelige navnet «kyssesyke», er mononukleose
en lite smittsom sykdom, men det anbefales å unngå deling av spytt
i akuttfasen og noen uker etter utbruddet.
Det er påfallende at kyssesyke får så liten oppmerksomhet når
den rammer så mange ungdommer og gir nedsatt allmenntilstand over
lang tid med fare for alvorlige komplikasjoner. I dag finnes det
ikke effektive forebyggende tiltak som vaksiner eller medisinsk
behandling, derfor må det prioriteres å fremskaffe mer kunnskap,
som kan gi helsevesenet bedre forutsetning for å håndtere denne
sykdommen. Videre etterlyses målrettet informasjon til ungdom og
foreldre med kunnskap om hvordan de skal forholde seg for å unngå
smitte og forverring ved utbrudd. Skolevesenet, og da særlig ungdomsskoler
og videregående skoler, må få mye bedre kunnskap om sykdommen slik
at det blir lettere for dem å legge til rette for undervisning tilpasset
ungdommer med kyssesyke. Mange av ungdommene som blir syke, er også
aktive innen idrett. Derfor er det av avgjørende betydning for muligheten
til å bli frisk så raskt som mulig at idretten får mye mer kunnskap
om kyssesyke. For de ungdommene der kyssesyken angriper indre organer, kan
det være direkte livstruende å delta i idrettsaktiviteter som innebærer
fysisk kontakt, f.eks. håndball og fotball.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som målrettet øker
kunnskapen om sykdommen mononukleose, og om hva som kan gjøres for
å forebygge langvarig sykdomsutbrudd og svekket helse for ungdom
som blir rammet av sykdommen.
16. juni 2016