Til Stortinget
Delingsøkonomien har vært debattert i mange fora de siste år.
Interessen bunner blant annet i at delingsøkonomien gir både noen
muligheter og noen utfordringer når det gjelder hvilke konsekvenser
disse nye forretningsmodellene kan ha for samfunnsutviklingen. Forslagsstillerne
ønsker velkommen de positive sidene ved delingsøkonomien og dens
potensial for økt effektivitet, vekst og arbeidsplasser. De nye
forretningsmodellene kan bidra til en bedre og mer bærekraftig fordeling
og bruk av varer og tjenester, bedre utvalg og lavere priser for
forbrukeren og nye arbeidsmuligheter for en mer digitalt innstilt arbeidsstyrke.
Samtidig er det enkelte samfunnsmessige og regulatoriske utfordringer
som følge av delingsøkonomien, som gjør det nødvendig med et effektivt
og proporsjonalt reguleringsregime for å realisere delingsøkonomiens
fulle og langsiktige potensial. Dette diskuteres både i Norge, i
EU og EØS/EFTA-statene og resten av verden.
De siste årene har det vokst fram mange nye selskaper og forretningsmodeller,
som baserer sin virksomhet på at hvem som helst kan dele nær sagt
hva som helst – ting, hus, bil, kunnskap, kompetanse, tid eller
penger, gjerne ved hjelp av digitale plattformer. Logikken er at
man ikke trenger å eie, så lenge man får tilgang til ting og tjenester
på en enkel og rask måte lokalt eller globalt via for eksempel en
app eller en webside. Den direkte koblingen mellom kjøper og selger
gir rask og effektiv oppfølging. Kostnadene er lave, og derfor er
også tjenestene gjerne billigere enn gjennom tradisjonelle selskaper.
Selskapene har vidt forskjellige forretningsmodeller, fra store
selskaper til små entreprenører og brukere av tjenester.
Uber og Airbnb er kanskje de mest kjente eksemplene på selskaper
som defineres inn i delingsøkonomien. De er verdens største aktører
i sine bransjer, uten at de selv eier noe fysisk. Gjennom privatpersoner
som bruker egen bil til å transportere andre eller leier ut et gjesterom
i eget hus, har de vokst forbi de tradisjonelle aktørene i taxi-
og hotellbransjen på få år. Eksempler på norske aktører som har
etablert seg i delingsøkonomien er Finn, MoJob, Nabobil og GoMore,
og mange flere.
Forslagsstillerne vil framheve at delingsøkonomi kan være et
positivt bidrag til en bærekraftig økonomi, en bedre fordeling og
bruk av varer og tjenester, bedre utvalg og lavere priser for forbrukeren
og nye arbeidsmuligheter. Det er imidlertid behov for en balansert
utvikling av delingsøkonomien for å sikre økt vekst og arbeidsplasser
så vel som effektiv regulering av bedrifter og enkeltpersoner som
deltar i delingsøkonomien. For delingsøkonomien utfordrer måten
å organisere samfunnet på, og gir uklarheter med hensyn til blant
annet arbeidstakeres rettigheter, tilknytningsformer til arbeidslivet,
lønns- og arbeidsvilkår, og skatt og reguleringer, som kan gi ulike
konkurransevilkår til tradisjonelle forretningsmodeller og uklare
ansvarsforhold. Det er behov for å vurdere om dagens regelverk er
anvendbart, og identifisere eventuelle regulatoriske hull og behov
for ytterligere regulering for delingsøkonomien, særlig innen forbrukerbeskyttelse,
skatt og arbeidsmarkedet, og spesielt når det gjelder å definere
sysselsetting og avklare ansvaret for forsikring for både forbruker
og tjenesteleverandør og for helse, miljø og sikkerhet (HMS) på
arbeidsplassen.
Man må sørge for effektiv håndheving av konkurranselovgivningen
for å sikre like konkurransevilkår og rettferdig og effektiv konkurranse
mellom tradisjonelle næringer og innovative virksomheter i delingsøkonomien.
Samtidig vil forslagsstillerne understreke behovet for å unngå en
«one-size-fits-all» tilnærming.
Arbeiderpartiet inviterte våren 2016 ulike aktører til å komme
med faglig funderte synspunkter på delingsøkonomien med hensyn til
hvilke muligheter og konsekvenser delingsøkonomien kan ha for Norge. De
peker alle på at man må oppmuntre og legge til rette for mulighetene
delingsøkonomien kan gi. Delingstjenester kan supplere og utfordre
tradisjonelle tjenester og utvide markedet, bidra til lavere arbeidsledighet
og norske innovasjoner, mer bærekraft, økt produktivitet og store
muligheter for offentlig sektor når det gjelder blant annet forenkling
og digitalisering. Samtidig peker de på utfordringene som må løses
med hensyn til arbeidsforhold, skatt, markedsregulering og ansvar
og sikkerhet i disse selskapene. Gjør man ikke det raskt, kan det
føre til markedsdominans for enkeltselskaper, og de vil fortsette
å leve på siden av økonomien uten å bidra til fellesskapet. Nye
arbeidsformer kan føre til sosial dumping og svart arbeid.
Forslagsstillerne ser positivt på de muligheter som ligger i
delingsøkonomien, og ønsker å legge til rette for videre utvikling
av disse mulighetene. Samtidig mener forslagsstillerne det haster
med å ta politiske initiativ for å vurdere om dagens regelverk er anvendbart,
og identifisere eventuelle regulatoriske hull og behov for ytterligere
regulering for delingsøkonomien, særlig innen forbrukerbeskyttelse,
skatt og arbeidsmarked, og spesielt når det gjelder å definere sysselsetting
og avklare ansvaret for forsikring for både forbruker og tjenesteleverandør
og for helse, miljø og sikkerhet (HMS) på arbeidsplassen.
Forslagsstillerne er klar over at regjeringen har nedsatt et
utvalg som skal utrede delingsøkonomien og legge fram en innstilling
i februar 2017. Forslagsstillerne er også klar over at EU-kommisjonen
og EU-parlamentet også har utredet ulike side ved delingsøkonomien,
og vurderer eventuelle nye reguleringer som kan bli EØS-relevante.
Forslagsstillerne mener imidlertid man ikke kan vente til NOU-en
er lagt fram, for å regulere dette markedet. Utvalget har frist
til 1. februar 2017 med å legge fram sin innstilling. Regjeringen
har sagt at de arbeider parallelt med nødvendige regelverksendringer
og reformer, og at utvalgets arbeid ikke skal begrense framgang
i dette arbeidet. Land som Italia har utviklet et helhetlig regelrammeverk
for delingsøkonomien. Estland har gjort det samme. Forslagsstillerne
etterlyser framdrift i dette arbeidet. Samtidig må man gjøre det
på en måte som ønsker de innovative modellene velkommen og unngå
en «one-size-fits-all» tilnærming.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen:
ta initiativ til reformer som legger
til rette for delingsøkonomien
vurdere om dagens regelverk er anvendbart for virksomheter
som er en del av delingsøkonomien. Regjeringen bes i den forbindelse
identifisere og lukke eventuelle regulatoriske hull ved å foreslå
eventuell ytterligere regulering for delingsøkonomien, særlig innen
forbrukerbeskyttelse, skatt og arbeidsmarked, og spesielt når det gjelder
å definere sysselsetting og hva slags type virksomhet dette er,
og avklare ansvaret for forsikring for både forbruker og tjenesteleverandør og
for helse, miljø og sikkerhet (HMS) på arbeidsplassen.
17. juni 2016