Bakgrunn
Formålet med au pair-ordningen
er kulturutveksling, der en ung voksen får mulighet til å lære et
annet språk og en annen kultur gjennom å bli inkludert i en familie
i vertslandet. Som gjenytelse skal han eller hun gjøre lettere husarbeid
og/eller hjelpe til med barnepass.
De senere årene er
det blitt kjent mange eksempler på at reglene tøyes, at au pairene
arbeider mer enn de skal, og at det er mindre kulturutveksling enn
det skal være. Det finnes også flere eksempler på grov utnytting
og svært alvorlige forhold. Det er klare tegn på at mange utnytter
ordningen for å skaffe seg billig hushjelp og barnepass, tjenester
som ville kostet mye mer ved en vanlig ansettelse. Forslagsstillerne
mener ordningen er utgått på dato, fordi det er så mye som tyder
på at dette reelt sett er import av billig tjenerskap, ikke kulturutveksling,
for mange av mottakerne.
Det at et ungt menneske,
som regel en ung kvinne fra et fattig land, bor og arbeider hjemme
hos en familie langt hjemmefra, er i seg selv en sårbar situasjon.
Maktforholdet blir skjevt, og risikoen både for å tøye regelverket
og for grove brudd på au pairens rettigheter blir høy. Forslagsstillerne
mener samfunnet har et stort ansvar for å hindre at personer og vertsfamilier
som ikke gir trygge og gode forhold, får ha au pair.
Gjentatte avsløringer
av dårlige forhold og utnyttelse av au pairer gir også grunn til
å se på om reaksjonene mot familier som utnytter ordningen for å skaffe
seg underbetalt arbeidskraft i hjemmet, eller som begår annen urett
mot au pairene, er strenge nok. Norge har et stort ansvar for sikkerheten
til de au pairene som kommer hit.
I 2015 ble det gitt
1 336 oppholdstillatelser for au pairer i Norge, nesten 90 prosent
av dem fra Filippinene. I 2013 innførte den rød-grønne regjeringen
et nytt regime for å slå ned på utnyttelse av au pairer, og en karanteneordning
kom på plass. I 2016 ble 29 personer ilagt slik karantene av Utlendingsdirektoratet (UDI).
Det er en kraftig økning fra 2015, da syv personer ble ilagt karantene.
I 2014 ila UDI to personer karantene.
Til Dagens Næringsliv
opplyser visum- og au pair-enheten i UDI at ytterligere cirka 50
personer har vært til vurdering for karantene.
Forslagsstillerne
mener det er et stort feilgrep at Au pair-senteret, som har vært
statlig finansiert, men drevet av Norsk Folkehjelp og Fagforbundet,
nå legges ned. Siden senteret ble opprettet, har det hatt stor økning
i antall henvendelser, fra 348 i 2013 til 1 214 i 2015.
Det finnes noen sanksjoner
for familier som utnytter ordningen. Ordningen med karantene ble
innført for å kunne ilegge reaksjoner i tilfeller der vertsfamiliene
ikke skjøttet sitt ansvar på en skikkelig måte. UDI har per nå 45
vertsfamilier til vurdering for ileggelse av karantene for brudd
på au pair-ordningen. I 2015 ila direktoratet syv vertsfamilier
karantene.
Karanteneordningen
er todelt. Den første delen er til for å slå ned på brudd på regelverket.
Med økende alvorlighetsgrad øker karantenetiden noe. Maksimal utestengelse
er fem år.
Den andre delen av
karanteneordningen er utestengelse der en person i en vertsfamilie
har begått alvorlige handlinger mot en au pair. Da økes karantenetiden
til ti år. Slik forslagsstillerne ser det, er det ingen grunn til
at en vertsfamilie som har begått svært alvorlige handlinger, skal
kunne få ha au pair på nytt. Regelverket må endres slik at en vertsfamilie
som for eksempel utøver vold eller begår overgrep mot en au pair,
aldri mer får delta i ordningen. Au pairene må beskyttes.
Au pair-ordningen
er i praksis en arbeidsordning. Tross den opprinnelige idéen kulturutveksling
er det arbeidsutøvelse som preger hverdagen til en au pair. En au
pair har lov til å jobbe 30 timer i uka, noe som tilsvarer en 80
prosent stilling. For å møte realiteten slik den er i dag, anbefaler
forslagsstillerne at alle au pairer beskyttes av arbeidsmiljøloven
for de timene de faktisk arbeider.
Fra Norsk Folkehjelp,
som driver Au pair-senteret, får vi opplyst at de fleste au pairene
de har vært i kontakt med, har opplevd en eller annen form for regelbrudd,
men er redde for å varsle om det. Det kan variere fra manglende
utbetaling av lønn og feriepenger til grov utnyttelse og trusler.
De forteller at au pairer som hevder sine rettigheter, får sparken.
Dersom de da klager til UDI, opplever de å miste oppholdstillatelsen.
Det er derfor høy terskel for å melde fra om kontraktsbrudd til
UDI.
Au pairenes manglende
vern ved oppsigelse gjør dem ekstremt sårbare og avhengige av vertsfamilien.
Advokater har etterlyst en
lovendring i utlendingsloven slik at utnyttelse av en utlending
i en utilbørlig situasjon er ulovlig. Om dette blir straffbart, vil
det bidra til en mye enklere etterforskning og sannsynligvis flere
tilståelsesdommer, ifølge disse advokatene. Slik utlendingsloven
§ 108, tredje ledd b) er formulert i dag, er kun formidlerleddet
straffbart. Forslagsstillerne ønsker at regelverket også straffer
den som utnytter utlendingen direkte. En slik bestemmelse kan også
ha positiv innvirkning på arbeidslivskriminalitet i andre bransjer.