Bakgrunn
Barnevernets oppgave
er å sikre de mest sårbare i samfunnet. Verdens Gang (VG) har i
en serie artikler i september 2017 avdekket en rekke eksempler på
at millioner av kroner strømmer ut av norsk barnevern og går til
å bygge formue for noen få, i stedet for at pengene brukes i sin
helhet til å skape trygghet for barna. Barnevern er en særegen tjeneste.
Som Landsforeningen for barnevernsbarn skrev i en høringsuttalelse
om ny barnevernlov:
«Vi mener at barnevern
på en avgjørende måte skiller seg fra andre tjenester. Tjenestene
er komplekse, de krever betydelig innslag av skjønn og kompetanse,
skal dekke og tilpasses den enkeltes grunnleggenende behov, og de
gis til sårbare barn og unge.»
Beskyttelse av utsatte
barn er et av fellesskapets viktigste oppdrag. Barn som er utsatt
for vold, overgrep, omsorgssvikt eller andre vonde opplevelser,
må møtes med et tilbud preget av stabilitet, forutsigbarhet, faglighet
og trygghet. Det er et paradoks at kommersielle selskaper tar stadig
større plass i disse barnas liv – barn med livssituasjoner som krever
skreddersøm. Det er en fundamental forskjell på tjenester man kjøper
som privatperson, og velferdstjenester. Et barn som blir utsatt for
sviktende oppfølging på grunn av manglende eller lite kompetent
personale, oppnår ikke samme effekt av å klage på tjenesten man
kan ha i andre deler av livet. Slik er ikke barnevernstjenester
egnet for markedsretting på linje med hotelldrift. Velferdsstatens
inkluderende prinsipp skiller seg fra markedets ekskluderende prinsipp.
De samlede kjøpene
fra stat og kommune av barnevernstjenester utgjorde i 2016 2,9 mrd.
kroner – en økning på 24 prosent fra 2013, ifølge VG (7. september 2017).
Halvparten av de 20 selskapene som hadde høyest inntekter i fjor,
eies av fem store konsern med en samlet omsetning på totalt 3,2
mrd. kroner. Det utgjør rundt to tredjedeler av den totale omsetningen
i bransjen ifølge regnskapene til alle selskaper som ifølge Brønnøysundregistrene
driver innen barnevern. Fire av konsernene kontrolleres av utenlandske
investerings-oppkjøpsfond, skriver VG.
Det er nødvendig
med politisk handlekraft og tydelige rammeverk for å sikre at fellesskapets
penger går til de formålene de er ment til, og ikke til profitt
og formue for enkeltpersoner eller ut av landet til såkalte skatteparadiser.
Avdekkingen av de
internasjonale storkonsernenes inntog i barnevernssektoren har skapt
mye debatt i offentligheten og viktige politiske reaksjoner. Hvis
alle de partiene som har vært svært kritiske til profitt i barnevernet
støtter dette forslaget, kan man få en slutt på at de mest sårbare
barna settes på anbud.