Bakgrunn
Stortinget åpnet
i 2016 gjennom endringer i energiloven for at private kan drifte
kraftkabler til utlandet. I mars 2017 søkte NorthConnect om konsesjon
til å bygge og drive en sjøkabel mellom Skottland og Sima i Eidfjord
kommune i Hordaland. Konsesjonssøknaden ligger nå til behandling
hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), samtidig som viktige
konsekvenser av denne og de to statlige utenlandskablene som er
under bygging (NordLink til Tyskland og NSN Link), ikke er utredet.
Norges nest største
eksportnæring er kraftkrevende industri. Norske kraftkrevende bedrifter
er ryggraden i norsk industri og avgjørende for Distrikts-Norge.
For smelteverk og aluminium ligger kraftandelen på om lag 40 prosent
av kostnadene. Den er litt lavere for de andre bransjene, men i
nesten alle bedrifter er kostnadene til kraft høyere enn til arbeidskraft.
Det er derfor ingenting som betyr mer for ryggraden i norsk industri
enn langsiktig tilgang på elektrisk kraft til konkurransedyktig pris.
Samtidig gjør norsk
kraft det mulig å produsere for eksempel aluminium med et mye lavere
CO2-utslipp enn i resten av
verden. Det globale snittet for aluminiumsproduksjon er på 18 kg
CO2 per kg aluminium, basert
på tall fra IAI (International Aluminium Institute). Da er hele
verdikjeden inkludert. Tilsvarende tall for aluminium produsert
av Hydro i Norge er mellom 3,5 og 4 kg CO2 per
kg aluminium.
Det er bred enighet
om at de planlagte kraftkablene vil føre til økte strømpriser. Det
kan få alvorlige konsekvenser for kraftforedlende industri.
Samtidig som landets
vannkraft kan brukes til å gjøre norsk industri enda mer klimavennlig,
er økt bruk av den ved eksport gjennom kraftkabler ikke nødvendigvis naturvennlig.
I en rapport fra Multiconsult i august 2017, «Miljøkonsekvenser
av effektkjøring i regulerte vassdrag – en kunnskapsoppsummering»,
heter det i sammendraget bl.a.:
«Felles for alle
regulerte vassdrag er at effektkjøring gir betydelige negative miljøkonsekvenser
for vannmiljøet. Viktige økologiske konsekvenser for vannmiljøet som
følge av effektkjøring er stranding av ungfisk, insekter og bunndyr
i forbindelse med raske vannføringsreduksjoner. Naturmangfoldloven
og vannforskriften har til hensikt å ivareta miljøverdier i vassdragene
og kan dermed potensielt komme i konflikt med effektkjøring.»
Norges utvekslingskapasitet
er per i dag 6 000 MW (megawatt), som etter planen vil øke til 8 800
MW når Statnetts to konsesjonsgitte kabler kommer i drift. Dersom
NorthConnect-prosjektet blir realisert, vil kapasiteten komme opp
i 10 200 MW. Statnetts to kabler og NorthConnect vil til sammen
øke utvekslingskapasiteten med 70 prosent.
Det er ikke behov
for økt utvekslingskapasitet av hensyn til forsyningssikkerheten.
Eksportrekorden ble satt i 2016, med vel 22 TWh (milliarder kWh).
Allerede i 2000 eksporterte Norge over 20 TWh, mens utvekslingskapasiteten
på den tiden var 4 500 MW. Importen har ikke noe år overskredet
12 TWh.
Norge har overoppfylt
EUs krav om utvekslingskapasitet mot utlandet. Selv om EUs krav
nå vurderes økt fra 10 prosent av produksjonskapasiteten til antatt
15 prosent, vil Norge fortsatt ligge godt over kravet, selv før nye
kabler kommer i drift. Norsk produksjonskapasitet er i overkant
av 32 000 MW.
De senere årene har
Norge hatt et netto eksportoverskudd på rundt 15 TWh. Allerede etablert
utvekslingskapasitet på 6 000 MW gir rom for betydelig ytterligere
økt krafteksport dersom mer kraft blir tilgjengelig for eksport.
Nye kabelinvesteringer kan derfor bare tjenes inn gjennom at kablene
henter inn såkalte flaskehalsinntekter. Dette vil si at kablene
henter inntekter gjennom toveistrafikk, der inntektene skapes gjennom å
spille på ulik pris i de markedene kablene kobler sammen.
Prisvariasjon kan
gå over lengre og kortere perioder, også døgnvariasjon, natt/dag-variasjon
og ned mot timesvariasjon. Dette skaper inntektsmuligheter i kablene,
uten at det forutsetter hverken netto økt eksport eller netto økt
import. At muligheten for å hente inn flaskehalsinntekter er bakgrunnen
for nye kabler, framkommer tydelig i Statnetts opprinnelige konsesjonssøknad
fra 2001:
«Formålet med forbindelsen
er forretningsmessig utveksling av elektrisk kraft basert på gjensidig
utnyttelse av prisvariasjoner mellom markedene i Norge og England.»
Å hente flaskehalsinntekter
gjennom raskt skiftende toveistrafikk i nye kabler vil imidlertid
føre til betydelig endret kjøremønster i svært mange norske kraftverk. Det
vil si at effektkjøring, at kraftverkene går av/på i raske skift,
øker kraftig.
Økt effektkjøring
av norske vassdrag vil bli vanskelig å forene med målet om god økologisk
status i vannforskriften, og særlig vil dette gjelde effektkjøring
av elvekraftverk. Effektkjøring av magasiner kan under gitte forutsetninger
ha lav påvirkning på vassdragsnaturen, men det krever streng overvåkning
og god kunnskapsstatus i forkant av en slik magasindrift.
EU har i dag bygd
ut mer enn 250 GW kapasitet i fornybar energi (150 GW vind og 100
GW sol) og har planer om ytterligere sterk utbygging. Det jobbes
med mange ulike løsninger på balansekraftproblematikken. Norske bidrag
til balansekraft blir antakelig så små at det er vanskelig å forsvare
de dramatisk negative konsekvensene for norsk natur som følge av
økt effektkjøring.
NVE-direktør Per
Sanderud uttalte følgende allerede på Statnetts høstkonferanse i
2015:
«Vi er ikke det grønne
batteriet som kan løse Europas problemer, sånn som man kanskje forestilte
seg for en stund siden.»
Etter forslagsstillers
syn trengs det en vurdering av hvilken rolle norsk vannkraft skal
spille som balansekraft i EU og Storbritannia, samt hvordan dette
vil påvirke kraftforsyningen og kraftprisene i Norge og norsk natur.
Det er usikkert hvorvidt
de europeiske klimagassutslippene vil reduseres som følge av flere
kabler til utlandet. Samtidig er det sannsynlig at klimagassutslippene blir
redusert dersom den fornybare kraften brukes til å fase ut fossil
energi i Norge, eller gjennom økt eksport av energiintensive varer
og tjenester. Framfor å bygge nye kabler til utlandet, med usikker
klimaeffekt og potensielt svært store konsekvenser for norsk natur
og norsk kraftforedlende industri, bør en bruke strømmen til utslippsreduserende
tiltak hjemme og til produksjon og eksport av energiintensive varer
og tjenester.