Nasjonal fagleg retningslinje for barselomsorga

Nasjonal fagleg retningslinje for barselomsorga kom i 2014. Retningslinja omfattar den grunnleggande omsorga og oppfølginga av barselkvinner og nyfødde barn. Barseltida blir rekna fram til seks veker etter fødsel. Målet med retningslinja er å sikre ei fagleg forsvarleg barselomsorg, samanheng i pasientforløp, riktig prioritering og tilstrekkeleg kvalitet i barselomsorga. Det blir foreslått at det blir lagt til rette for opphald i familierom på sjukehuset, slik at begge foreldra kan vere til stades så langt det er mogleg. Når det gjeld utreise frå føde-/barselavdelinga, står det at sjukehusopphaldet sin varigheit skal tilpassast kvinna og den nyfødde sine behov. Vurderinga skal gjerast i lag med kvinna. Heimreise foreset eit organisert barseltilbod på heimstaden og støtte frå kvinnas nettverk/partner. Det blir føreslått at kvinner som ønskjer å amme, enten får vere på barselavdelinga inntil amminga fungerer tilfredsstillande og barnet blir ernært med morsmjølk, eller at føde-/barselavdelinga ved utskriving har forsikra seg om at kvinna vil få tilstrekkeleg hjelp ved heimebesøk og konsultasjon på helsestasjonen. Retningslinjene tilrår heimebesøk av jordmor innan første til andre døgn etter heimreise, og meir/oftare etter behov. Det blir i tillegg anbefalt heimebesøk av helsesøster til alle nyfødde, der første besøk bør gjennomførast 7. –10. dag etter fødselen.

Bekymra fagmiljø

Fagmiljøa ropar no varsku om at dei faglege retningslinjene for barselomsorga ikkje vert følgde opp i tenestene. Kombinasjonen av tidleg utskriving og manglande beredskap i kommunane bidreg til at mor og barn ikkje blir sikra fagleg forsvarlege tenester. Kirsten Jørgensen i Jordmorforeningen uttalar til Dagsavisen 19. februar 2018 at ein kan komme til å sjå auka spedbarnsdødelegheit. Tal frå UNICEF Norge sin kommuneanalyse frå 2017 viste at 60 prosent av kommunane ikkje tilbyr heimebesøk innan to veker etter heimkomst til alle familiar med ein nyfødd baby, slik den faglege tilrådinga er.

I august 2017 sende Regional perinatalkomité Helse Sør-Aust, med svangerskaps- og barselomsorg som sitt ansvarsområde, ei bekymringsmelding til medisinsk direktør i Helse Sør-Aust. Bakgrunnen var ei spørjeundersøking ved 20 barselavdelingar i Helse Sør-Aust som avdekka store manglar sett opp mot Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer for ei forsvarleg barselomsorg. Berre fem av femten avdelingar varsla helsestasjonen ved tidleg heimreise. Over halvparten av jordmødrene svara at det «aldri» eller «sjeldan» blir føretatt heimebesøk i helgar eller høgtider. Mens mindre sjukehus tilpassa liggjetid individuelt etter ønske og behov, blir kvinner ved store sjukehus oftare sende heim mot sin vilje grunna kapasitetsmangel. Det blei rapportert om auka førekomst av «uheldige hendingar» som følgje av kortare liggjetid for barselkvinner. Hendingar som var skildre var mor med uoppdaga fødselsdepresjon, høgt blodtrykk, blødingar eller infeksjonar og barn som viste teikn til dehydrering, vektnedgang, gulsott, infeksjonar eller uoppdaga hjartefeil. Desse hendingane kunne ifølgje perinatalkomiteen vore unngått dersom ein hadde organisert jordmortenesta slik at mor og barn var sikra tett oppfølging ved utskriving.

Også leiar i Norsk barnelegeforening, Ketil Størdal, meiner fleire barselkvinner får eit uforsvarleg tilbod, og fryktar alvorlege konsekvensar for dei nyfødde (Dagsavisen 19. februar 2018). Det blir vist til bekymring for dei barna det er noko med, men som det er vanskeleg å oppdage dei første timane etter fødsel. Gulsott kan vise seg først etter to–tre dagar. Også barn som reiser heim før amming og ernæring er skikkeleg i gang, er i faresona. Leiaren i Norsk barnelegeforening meiner sjukehusa først og fremst er opptekne av å spare liggjedøgn, og uttalar at omsorg i etterkant av fødsel skulle vore eit vilkår før ein starta tidleg heimreise.

Behov for reell styrking av eit individuelt tilpassa barseltilbod i Norge

Forslagsstillarane fryktar konsekvensane av at sjukehus kuttar liggjetid for barselkvinner utan at kommunane kan stille med tilstrekkeleg kompetanse og kapasitet til å yte god hjelp og oppfølging etter fødsel. At helseføretak planlegg for ytterlegare kutt i liggjetid, og at nye sjukehusbygg vert planlagde med ei gjennomsnittleg liggjetid etter fødsel på berre 6–24 timar, er urovekkjande. Forslagsstillarane meiner at det også er eit kvalitetsproblem når berre 1,6 prosent av nyutdanna jordmødrer får tilbod om 100 prosent fast stilling etter fullført utdanning. 11 prosent får tilbod om fast stilling dersom vikariat blir medrekna.

Forslagsstillarane viser til at representantar frå Senterpartiet også tidlegare har fremja forslag om å styrke fødsels- og barselomsorga i Norge, utan å få støtte for forslaga i Stortinget. Forslagsstillarane viser til Dokument 8:2 S (2015–2016), jf. Innst. 197 S (2015–2016), om å sikre kvaliteten i fødselsomsorga og rammefinansiere fødeavdelingar og kvinneklinikkar, og Dokument 8:112 S (2014–2015), jf. Innst. 39S (2015–2016), om å styrke jordmortenesten i norske kommunar.