Bakgrunn

Den rød-grønne regjeringen fremmet i 2011 forslag om å innføre en offentlig godkjenningsordning for renholdsvirksomheter. Dette ble vedtatt av Stortinget og innført fra 2012.

Bakgrunnen for forslaget var at renholdsbransjen hadde store utfordringer knyttet til dårlige arbeidsforhold, svart arbeid og annen useriøsitet. I samme omgang ble godkjenningsordningen knyttet sammen med et krav om id-kort for renholdsbransjen. Forslaget om godkjenningsordning hadde støtte fra både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Godkjenningsordningen ble innrettet slik at det ble krav om å benytte godkjente renholdsbedrifter for bedrifter og det offentlige, men ikke for private.

Fafo la i 2016 frem sin evaluering av godkjenningsordningen, hvor de blant annet oppsummerte med at ordningen har hatt god effekt blant dem som vet om den. De som kjenner til ordningen, undersøker i stor grad om renholdsleverandøren er godkjent. Undersøkelsen viser også at de store offentlige innkjøperne har blitt mer bevisste. Samtidig viser rapporten at det er mange innkjøpere som ikke vet om ordningen. Om lag halvparten av bedriftene i privat sektor kjenner ikke til godkjenningsordningen, og blant private innkjøpere er det bare én av tre som sier de kjenner til godkjenningsordningen.

Forslagsstillerne mener man ikke kan godta en omfattende grad av useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, som det i dag er innenfor deler av renholdsbransjen. Det rammer forbrukernes sikkerhet, det åpner for utnyttelse av arbeidstakere som jobber til lønns- og arbeidsvilkår langt under norske standarder, og det gjør at seriøse renholdsbedrifter utkonkurreres fra privatmarkedet for renhold av svart og ulovlig arbeid.

Forslagsstillerne vil peke på at det er viktig at forslaget følges av en god overgangsordning, slik at alle seriøse aktører gis rimelig med tid og oppfølging til å registrere bedriften. Det må særlig tas hensyn til at en del av aktørene er små foretak, og regelverket må utformes slik at alle som ønsker å drive etter lover og regler, gis mulighet til det. Det må være enkle og ubyråkratiske ordninger for registrering. Det må gjøres enkelt å velge seriøse bedrifter gjennom en samlet informasjonsportal der alle berørte offentlige etater og relevante aktører fra bransjen presenterer sine ressurser samordnet, oversiktlig og brukervennlig.