Bakgrunn

Antall jerv har i mange år ligget langt over bestandsmålet, og lisensjakt på jerv har til dels vært mislykket fordi bare om lag halvparten av de fastsatte kvotene gjennom flere år er blitt tatt ut. At man i mange år har ligget langt over bestandsmålet, har skapt store problemer for beitenæringa og for tamreindrift mange steder i landet.

I 2017 kom man ned på bestandsmålet med 39 årlige kull, men i løpet av 2018 har bestanden av jerv igjen økt kraftig, særlig i Trøndelag og Hedmark. Det innebærer at man i løpet av 2018 er kommet opp i 53 registrerte kull.

De siste tre årene har det vært gjennomført en prøveordning med kunstig belysning ved åtejakt og elektronisk overvåkning av jervebåser. Prosjektet ble avsluttet i februar 2018 og har fått gode skussmål.

Tiltak med kunstig lys og elektronisk overvåkning har effektivisert jakten slik at flere dyr blir felt. Det innebærer at man har kommet nærmere den kvoten som er satt for lisensfelling. Tiltakene har også bidratt til bedre dyrevelferd gjennom økt sikkerhet for human avlivning av jerv og bedre tilsyn med fangstbåser.

Etter at prøveperioden ble avsluttet, har regjeringen avslått søknader fra enkeltkommuner om å fortsette prosjektet og gitt utrykk for at en permanent ordning ikke vil bli etablert.

Når ordningen har gitt gode resultater både når det gjelder effektivitet og dyrevelferd, og i tillegg har bidratt til at en større andel av lisenskvoten for jerv blir tatt ut, er det uforståelig at det gis avslag på søknader om å fortsette ordningen.

Dette er en ordning som bør gjøres permanent. Det er ingen grunn til at man skal vanskeliggjøre en ordinær lisensjakt med utdaterte og ineffektive virkemidler. Målet må være å gjøre jakten effektiv og profesjonell.

Ansvaret for å holde seg på bestandsmålet må tas i forbindelse med fastsettelse av kvoter, ikke ved å gjøre jakten tungvint og gammeldags. Tiltakene som ble innført i en prøveperiode, må derfor gjøres permanente.