Bakgrunn
I juni 2018 skjerpet
Stortinget reglene i arbeidsmiljøloven om ansettelse og innleie
av arbeidskraft. Endringene trådte i kraft 1. januar 2019. Nå er
det ikke lenger lov å ansette arbeidstakere fast uten garantilønn. I
tillegg skal arbeidsavtalen fastsette når arbeidet skal utføres.
Formålet med innstrammingene var å få ned omfanget av innleie og
øke andelen faste ansettelser. Det er mer enn to år siden Stortinget
vedtok innstrammingene. Bemanningsbransjen og Næringslivets Hovedorganisasjon
(NHO) har hatt god tid til å følge opp vedtaket. Nå ser man imidlertid
at bransjen stadig legger opp til å omgå lovendringene.
I 2019 så man en
rekke eksempler i media på at bemanningsselskapene tilbyr deltidskontrakter,
noen helt nede i fem og ti pst., uten en plan for når den ansatte skal
jobbe, og når den ansatte skal ha fri. Innføring av kontrakter om
deltid er en åpenbar omgåelse av de nye reglene. Anne-Cecilie Kaltenborn
fra NHO Service og Handel uttalte på Dagsnytt 18 i 2019 at foreningen
ikke anbefaler sine bedrifter å inngå kontrakter under 20 pst. Det
må bety at 20 pst. er greit for NHO.
Man har sett eksempler
på at arbeidsgiverne fortsatt ikke vil betale lønn mellom arbeidsoppdrag,
men at de har skjult denne praksisen bak en lav stillingsprosent og
gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, slik at de fortsatt slipper
å betale den ansatte i periodene mellom oppdrag. Dette legger risikoen
i arbeidsforholdet på den ansatte og ikke på arbeidsgiver. Dette
er stikk i strid med Stortingets vedtak.
Stortinget ønsket
mer forutsigbarhet for ansatte i bransjen. NHO har hevdet at de
oppfyller dette kravet gjennom en 14 dagers frist i oppdragsbekreftelsen.
Dette er ikke tilstrekkelig, og det er også en omgåelse av loven.
Slik NHO har lagt det opp, vil det være umulig for de ansatte å
ta arbeid hos en annen arbeidsgiver, og man risikerer å bli låst
til en deltidsansettelse, fullstendig uten forutsigbarhet for arbeidsmengde
og når man skal jobbe.
Bemanningsbransjen
og NHO har helt siden Stortinget skjerpet reglene for innleie, forsøkt
å omgå loven. Først med bittesmå stillingsbrøker og nå med en helt
ny innleiemodell.
Når man endelig ser
at omfanget av innleie i byggebransjen i Osloregionen har sunket
noe, lanserer NHO Service-bedriften Stolt Bemanning en ny innleiemodell som
de kaller «bemanningsrekruttering». Modellen går ut på at bemanningsselskapet
rekrutterer leiefolk til faste stillinger i innleiebedriften, men
bemanningsselskapet skal også stå for opp- og nedbemanningsprosessen. De
tar på denne måten arbeidsgiveravgjørelser og dermed langt på vei
et arbeidsgiveransvar for folk som altså skal ansettes fast i en
annen bedrift.
Det er grunn til
at tro at Stolt Bemanning med denne modellen vil ansette og si opp
folk på en slik måte at det blir en serie med midlertidige ansettelser.
Den nye innleiemodellen er en åpenbar omgåelse av de nye innleiereglene
Stortinget har vedtatt, en omgåelse av hovedregelen i arbeidsmiljøloven
om at folk skal ansettes fast, og en pulverisering av arbeidsgiveransvaret.
Innleiemodellen er laget i samarbeid med advokatkontoret Arntzen
de Besche, og Stolt bemanning har drøftet den med Norsk Industri
og NHO Service og Handel.
Even Hagelien i NHO
Service og Handel sier til Byggeindustrien at ordningen, slik som
de har forstått den, ikke utgjør noen omgåelse av regelverket for
innleie.
Nestleder i Fellesforbundet,
Steinar Krogstad, er derimot helt klar på at dette er en omgåelse
av loven, og kaller denne modellen det verste han har sett:
«Dette er så ille
og så frekt at man nesten skulle trodd at dette var laget av noen
som egentlig ønsket forbud mot bemanningsbransjen, og sydde sammen
dette tilbudet for å vise hvor ille det kan bli.»
Administrerende direktør
i Stolt Bemanning, Heine Aardal, sier at:
«Hovedgrunnen til
at vi gjør dette nå, er at vi ser at adgangen til innleie har blitt
vesentlig begrenset. Markedet falt betydelig mot jul 2019, og vi
har egentlig sett en kontinuerlig nedgang innen innleie til bygg
og anlegg over ett år.»
Hele poenget med
Stortingets innstramminger var å få ned andelen innleie.
Man har sett en grenseløs
kreativitet fra bemanningsbransjen for å omgå loven. Dette er en
bransje som lever av midlertidige ansettelser og dermed lever av
å omgå arbeidsmiljøloven. Ingen andre bransjer har brudd på arbeidsmiljøloven
som forretningsmodell.
Man må lytte til
fagbevegelsen, som i lang tid høylytt har advart om at bemanningsbransjen
fortrenger fast ansatte og at det haster med å bli kvitt den. Det
siste en trenger nå, er nye runder med diskusjoner om jussen.
Bemanningsbransjen
må forbys, i første omgang i byggebransjen rundt Oslofjorden, der
problemene med innleie er størst. Fleksibilitet for bedriftene ved
uforutsette arbeidstopper kan sikres gjennom innleie mellom produksjonsbedrifter
og en sterkere satsing på offentlig arbeidsformidling. Dette vil
være i tråd med Fellesforbundets vedtak om at bemanningsbransjen
avvikles i sin nåværende form, og at arbeidsformidlingen blir en sterkere
offentlig oppgave.
Utdanningsforbundet
har vedtatt følgende:
«Midlertidige ansettelser
svekker det organiserte arbeidsliv som helhet og fører til stor
usikkerhet for lønns- og arbeidsvilkår for den enkelte arbeidstaker. Utdanningsforbundet
ønsker en avvikling av bemanningsbyråer.»
I tillegg må den
generelle adgangen til midlertidige ansettelser fjernes. Det er
all grunn til å tro at når man begrenser mulighetene for innleie,
vil andelen midlertidige ansettelser øke.
Man må også presisere
og skjerpe arbeidsgiveransvaret. I en rekke bransjer ser man at
arbeidsgivere har organisert seg vekk fra ansvar og rettigheter
til de ansatte. Dette er en farlig trend som har fått utvikle seg
altfor lenge, det siste eksempelet er denne nye innleiemodellen,
andre eksempler er franchise-modellen, måten Norwegian har organisert
virksomheten sin på, og den såkalte Aleris-saken der de ansatte
ble presset til å være selvstendig næringsdrivende.
I artikkelen «Omgåelse
av arbeidstakerrettigheter – behov for lovendring» tar LO-advokatene
til orde for at en omgåelsesregel innføres i arbeidsmiljøloven etter skatteloven
§ 13-2, som ble endret 1. januar 2020. LO-advokatene skriver at:
«Skatteretten er
et område hvor legalitetsprinsippet (kravet til lovhjemmel) står
mye sterkere enn i avtale- og arbeidsretten, og det er ulike hensyn
som gjør seg gjeldende på de to rettsområdene. I tråd med lovens
formål om å sikre trygge ansettelsesforhold må hensynet til arbeidstaker
som den svake part i avtaleforholdet tillegges stor vekt, jf. aml.
§ 1 bokstav b. Jeg vil mene det må være tilstrekkelig for å rammes
av en omgåelsesregel at disposisjonen delvis kan være motivert av
å frata arbeidstaker lovbestemte rettigheter. En slik regel, i kombinasjon
med at arbeidstaker- og arbeidsgiverbegrepet mv. presiseres, vil
bidra til økt risiko for de som ønsker å utfordre lovens vernebestemmelse.»
Det er nødvendig
å forby bemanningsbyråer, fjerne den generelle adgangen til midlertidige
ansettelser og skjerpe arbeidsgiveransvaret for unngå alle de ulike
måtene å omgå de nye innleiereglene på og sikre at hovedregelen
i arbeidsmiljøloven om at arbeidstaker skal ansettes fast, følges.