Bakgrunn
Psykisk helse er
noko alle har og er påverka av. Psykiske plager og lidingar hos
barn og unge er blant dei største helseutfordringane i Noreg i dag.
Når barn og unge får ei psykisk liding, er kostnadane også store
for både familien og samfunnet rundt (Heckmann 2013). Tidleg, god
og riktig hjelp vil vere avgjerande for barna si vidare utvikling.
Barneombodet leverte nyleg ein rapport om barne- og ungdomspsykiatrien
(BUP), med tittelen – Jeg skulle hatt BUP i en koffert. Rapporten
viser til at det dei siste åra har kome mange planar og tiltak med
mål om å betre den psykiske helsetenesta for barn og unge. Utfordringane
har lenge vore godt kjende både i faglege og politisk miljø. Trass
i dette går dei same problema igjen år etter år. Rapporten sin konklusjon
er at dagens psykiske helsevern ikkje er rigga godt nok å oppfylle
barn sin rett til best mogleg helsehjelp.
Barneombodet viser
i rapporten til at FNs barnekomité ved fleire høve har peika på
at det psykiske helsevernet for barn og unge i Noreg er for dårleg
utvikla, og at det hastar med effektive tiltak. Barneombodet ber
i rapporten myndigheitene om å tenke nytt, lytte til barn og unge
sine erfaringar og ta inn over seg at tenestene må tilpassast barn
og unge sine særskilte behov for fleksible tenester. Utfordringane
dreier seg både om vegen inn i BUP, om det som skjer medan barnet
er i behandling, og om vegen ut av behandling.
Barneombodet er bekymra
for lange ventetider og ulik praksis ved vurdering av tilvisingar
og manglande fleksibilitet i behandlinga som må tilpassast barna
sine behov. Ombodet er også bekymra for kompetansen til dei som
gir behandling til barn med komplekse lidingar og ansvarsforholdet
mellom BUP og kommunehelsetenesta. Barneombodet viser til at det
i dag manglar systematisk oversikt over talet på avslag på tilvisingar
og klager, slik at ein ikkje kan seie noko om det totale talet på barn
som blir avviste i BUP, og som klagar på dette. Barneombodet meiner
at barn og unge må få betre informasjon om rettane sine. Barneombodet
meiner også at det ser ut til at finansieringsmodellen for BUP,
med takstar knytte til kodar for aktivitet, avgrensar tenestene
sin fleksibilitet. Barneombodet meiner det er behov for ein brei
gjennomgang av tilbodet til barn og unge med behov for hjelp for
psykiske plager og lidingar.
Forslagsstillarane
vil understreke behovet for auka kapasitet i barne- og ungdomspsykiatrien
og at ambulant verksemd og desentraliserte tenester må vidareutviklast
for at ein skal kunne gi barn og unge hjelp nærast mogleg der dei
bur. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har talet på døgnplassar
for barn og unge falle frå 329 i 2009 til 305 i 2013 og til 301
i 2019. Forslagsstillarane er bekymra for at nedbygginga av sengeplassar
har gått for langt, og viser også til at nye sjukehus gjerne planlegg
for ein ytterlegare reduksjon i talet på døgnplassar. Forslagsstillarane
meiner det er svært viktig at barn og unge ikkje må vente for lenge
på hjelp frå barne- og ungdomspsykiatrien. Gjennomsnittleg ventetid
til BUP var i 2019 på 45 dagar. Målet for 2019 var gjennomsnittleg ventetid
som var lågare enn 40 dagar. For 2021 er målet satt ned til 35 dagar.
12 pst. av pasientane innanfor psykisk helsevern for barn og unge
måtte i 2019 vente meir enn 60 dagar etter fristen før helsehjelp
blei sett i gang.
Forslagsstillarane
viser til at barne- og ungdomspsykiatrien tradisjonelt har vore
prega av ei tydeleg tverrfagleg tilnærming, som må bevarast for
å gi best moglege tenester til barn, unge og deira familiar. Det
er viktig å rekruttere både legar, pedagogar, sosionomar, psykologar
m.fl. til tenestene for barn og unge.
Ifølge Helsedirektoratet
er rekruttering og utdanning av legespesialistar i barne- og ungdomspsykiatri meldt
inn av fleire helseføretak som ein spesialitet som treng strategisk
merksemd. Dette blir grunngitt med høg alder blant overlegane, høg
turnover, forventa vekst på grunn av oppfølging av det politiske
målet om «den gylne regel», altså større vekst i psykiatri og rus
enn i somatikk.
Forslagsstillarane
viser til at Forandringsfabrikken sine psykisk helse-proffar har
samla erfaringar frå 104 barn og unge med erfaringar frå BUP i boka
«Psykisk helsevern fra oss som kjenner det» (Universitetsforlaget, 2019).
Deira råd er klare: «det må være mindre oppmerksomhet på symptomer
og diagnoser. Behandlerne må nå inn til hva det er som faktisk er
vondt, og ikke bare fjerne symptomene, eller det ungdommene kaller 'det
som er utenpå'». Forslagsstillarane meiner dagens finansiering av
BUP og innføringa av pakkeforløp kan ha påverka tenestene i feil
retning, med meir diagnosefokus og mindre tid og kapasitet til oppfølging
og samarbeid med den enkelte, familien, skulehelsetenesta, barnevernet
og andre relevante instansar.
Forslagsstillarane
meiner det er behov for eit løft for barne- og ungdomspsykiatrien
i Noreg. Barneombodets rapport og tilrådingar om ein brei gjennomgang
av tenestene bør følgast opp. Barne- og ungdomspsykiatrien treng
betre finansiering, auka behandlingskapasitet med auka ambulant
verksemd, fleire sengeplassar, utdanning av spesialistar og eit
sterkare samarbeid med kommunehelsetenesta.